Matteus 20
1 Jesus fortsatte:”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin.
“Paske wayòm syèl la tankou yon mèt tè ki ale deyò granmaten pou anplwaye ouvriye pou chan rezen li.
2 Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn, og arbeiderne gikk til vingården.
Lè li te fin antann li avèk ouvriye yo pou yon denye (frè kòb jounalye) pou jou a, li voye yo nan chan an.
3 Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre.
“Vè twazyèm lè, li te soti pou wè lòt moun san anyen pou fè, ki te kanpe nan mache a.
4 Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig.
Li te di yo: ‘Nou menm tou, ale nan chan rezen an, epi nenpòt bagay ki jis, m ap bannou.’ Konsa, yo ale.
5 Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
“Ankò li ale deyò vè sizyèm lè, nevyèm lè, e te fè menm bagay la.
6 Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem:’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
“Vè onzyèm lè, li te ale deyò e te twouve lòt moun ki tap kanpe. Li te di yo: ‘Poukisa nou kanpe la tout lajounen san fè anyen?’
7 ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
“Yo te reponn li: ‘Paske pèsòn pa anplwaye nou.’ “Li te di yo: ‘Nou menm tou, ale nan chan rezen an.’
8 Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist.
“Lè aswè rive, mèt chan rezen an te di fòmann nan: ‘Rele ouvriye yo pou peye yo salè yo. Kòmanse avèk dènye ekip la, pou ale nan premye a.’
9 De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn.
“Lè ouvriye ki te antre vè onzyèm lè yo te vini, yo chak te resevwa yon denye.
10 Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
Konsa, lè sa ki te anplwaye anpremye yo te vini, yo te sipoze yo t ap resevwa plis, men yo chak te resevwa yon denye.
11 Da begynte de å protestere:’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
Alò, lè yo te resevwa l, yo te plenyen kont mèt tè a.
Yo te di: ‘Moun sa yo te travay sèlman pou yon èdtan, men ou fè yo menm jan avèk nou ki pote tout fado a, avèk chalè ki t ap brile nou tout jounen an.’
13 ’Min venn’, svarte han,’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn?
“Men li te reponn a youn nan yo: ‘Zanmi m, mwen pa fè ou okenn tò. Èske ou pa t vin dakò pou yon denye?
14 Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn.
Pran sa ki pou ou a, epi al fè wout ou. Se volonte m pou bay moun sa menm fòs avèk ou.
15 Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’
Èske m pa gen dwa fè sa mwen vle avèk sa ki pou mwen? Oubyen èske zye ou plen ak lanvi paske mwen gen jenewozite?’
16 Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
“Konsa dènye a ap vin premye, e premye a ap vin dènye.”
17 Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
Lè Jésus te apèn parèt pou monte a Jérusalem, Li te pran douz disip yo akote pou kont yo. Pandan yo nan wout la, Li te di yo:
18 ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme meg til døden
“Gade, n ap monte Jérusalem, epi Fis a Lòm nan ap livre a chèf prèt yo ak Skrib yo, e y ap kondane Li a lanmò.
19 og overgi meg til de romerske myndighetene. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Konsa, y ap livre Li a payen yo pou yo ka moke L e bay Li kout fwèt, e y ap krisifye Li. Epi nan twazyèm jou a, L ap leve.”
20 Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
Manman a fis Zébédée yo te vin kote L avèk fis li yo. Li te bese devan L pou mande L yon favè.
21 ”Hva vil du?” undret han. Hun svarte:”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”
Li te di L: “Kisa ou vle?” Li te di L: “Pase lòd pou nan Wayòm ou an, de fis mwen yo kapab chita youn sou bò dwat Ou ak youn sou bò goch Ou.”
22 Men Jesus sa:”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte:”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?””Ja”, svarte de.”Det kan vi!”
Men Jésus te reponn: “Nou pa konnen kisa n ap mande a. Èske nou kapab bwè tas ke Mwen prè pou M bwè a?” Yo te di Li: “Nou kapab”.
23 Da sa Jesus til dem:”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
Li te di yo: “Tas Mwen an nou ap bwè, men pou chita adwat Mwen, oubyen agoch Mwen, se pa Mwen ki pou bay li, men se pou sila papa M te prepare li yo.”
24 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt.
Konsa, lè dis yo te tande sa, yo te vin trè fache avèk de frè yo.
25 Men Jesus samlet dem og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem.
Men Jésus te rele yo a Li menm e te di yo: “Ou konnen ke chèf payen yo pran pozisyon yo kon gwo chèf sou yo, epi moun enpòtan pa yo egzèse gwo otorite sou yo.
26 Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener.
“Li pa konsa pami nou, men sila ki ta vle gran pami nou an, ap vin sèvitè nou.
27 Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave.
Epi sila a ki vle premye pami nou an, va vin esklav nou.
28 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
Menm jan ke Fis a Lòm nan pa t vini pou fè lòt sèvi Li, men pou sèvi lòt yo, e pou bay vi li pou ranson vi a anpil lòt moun.”
29 På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
Pandan yo t ap kite Jéricho, yon gran foul te swiv Li.
30 Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Epi konsa de moun avèg ki te chita akote wout la, lè yo te tande ke Jésus t ap pase la, te kòmanse kriye: “Senyè, gen pitye pou nou, Fis a David la!”
31 Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Men moun yo te pale ak yo sevèman pou yo sispann pale, men yo rele pi fò: “Senyè, gen pitye pou nou, Fis a David la”.
32 Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte:”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
Epi Jésus te rete la. Li te rele yo, e te di: “Kisa nou ta renmen Mwen fè pou nou?”
33 ”Herre”, sa de,”at vi kan få se!”
Yo te reponn Li: “Senyè, nou vle zye nou louvri”.
34 Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
Jésus, ranpli avèk konpasyon, te touche zye yo. Imedyatman yo te vin wè, e yo te swiv Li.
