Matteus 20
1 Jesus fortsatte:”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin.
SA y raenon langet parejoja yan un taotao, tatan un familia na jumanao taftaf gui egaan para ufantratos manfáfachocho, para y fangualuanña ubas.
2 Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn, og arbeiderne gikk til vingården.
Ya anae esta manatungopara ufanmachocho pot un peseta gui un jaane, jatago na ufanmalag y fangualuanña.
3 Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre.
Ya y mina tres na ora, jumajanao ya jalile palo na manotojgue gui plasa manaechoco,
4 Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig.
Ya ilegña nu sija: Janao locu fanmalag y fangualuanjo, ya junae jamyo ni y cabales. Ya manmapos.
5 Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
Ya jumanao talo gui mina saes, yan y mina nuebe na ora, ya jafatinasja taegüije.
6 Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem:’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
Jumanao gui mina onse na ora, ya jasoda palo na manaechocho, ya ilegña: Jafa na mañasagaja jamyo güine todo pago na jaane, ya manaechocho jamyo?
7 ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
Sija ilegñija nu güiya: Sa tayajam tumatratos. Güiya ilegña nu sija: Janao locue fanmalag y fangualuanjo.
8 Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist.
Ya anae estaba pupuenge güije na jaane, y magas ni y gaiyo ayo y fangualuan ubas, ilegña nu y magas na tentagoña: Agang todo y manfafachocho, ya unapase ni y chechoñija, tutujon desde y uttimo asta y finenana.
9 De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn.
Ya anae manmato ayo y jumanao gui mina onse na ora, cada uno jaresibe un peseta.
10 Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
Anae manmato y jumanao finenana, jinasonñija na ujaresibe mas; lao manparejoja todo siji cada uno jaresibe un peseta.
11 Da begynte de å protestere:’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
Ya anae jaresibe, ninafanadingan contra y tatan y familia,
Ilegñija: Este sija y manuttimo, taya chechoñija na un oraja, ya unnafanparejoja yan jame, na jame cumatga y catga yan todo y minaepen y jaane.
13 ’Min venn’, svarte han,’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn?
Güiya jaope uno guiya sija, ilegña: Amigo, taya ti tunas jufatinas nu jago. Ada ti matungo jit pot un peseta?
14 Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn.
Chule y iyomo ya unjanao: guajo malagoyo na junae este y uttimo, parejo yan jago.
15 Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’
Ada ti cabales na jufatinas jafa y malagojo ni y iyoco? Pat ada taelaye y atadogmo, sa guajo mauleg?
16 Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Taegüenao y manfinenana ufanuttimo, ya y manuttimo, ufanfinenana.
17 Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
Ya anae si Jesus cajulo guiya Jerusalem, jacone y dose na disipoluña gui sumajnge ya ilegña nu sija gui chalan:
18 ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme meg til døden
Estagüijit na mangajulo guiya Jerusalem, ya y Lajin taotao umaentrega gui magas na mamale sija, yan escriba sija; ya umasentensia para umapuno;
19 og overgi meg til de romerske myndighetene. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Ya umaentrega gui Gentiles sija, para umabutlea, yan umasaulag, yan umaatane gui quiluus; lao y mina tres na jaane umacajulo.
20 Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
Ayo nae manmato guiya güiya y nanan y famaguon Sebedeo, yan y famaguonña, ya maadora güe, ya manmangagagao ni un güinaja.
21 ”Hva vil du?” undret han. Hun svarte:”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”
Ya ilegña nu güiya: Jafa malagomo? Y palaoan ilegña nu güiya: Tago este y dos lajijo ya ufatachong, y uno gui agapa na canaemo, ya y otro gui acagüemo, gui raenomo.
22 Men Jesus sa:”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte:”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?””Ja”, svarte de.”Det kan vi!”
Ayo nae inepe as Jesus ilegña: Ti untungo jafa mangagao. Siñajamyo gumimen gui copa anae gumiguimenyo? Sija ilegñija, siñajam.
23 Da sa Jesus til dem:”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
Güiya ilegña nu sija: Magajet na infanguimen gui copajo; lao infanmatachong gui agapa na canaejo pat y acagüe, ti guajo jufannae, na para ayo sija y esta manmaprepara pot y Tatajo.
24 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt.
Ya anae majungog este ni y dies, ninafanbubo nu y dos chumelo.
25 Men Jesus samlet dem og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem.
Ayo nae si Jesus, inagang sija guiya güiya ya ilegña: Intingo na y magas y taotaojuyong sija, manmamanda gui jiloñija; ya mandangculo jafatinas ninasiñanñija gui jiloñija.
26 Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener.
Lao ti utaegüine guiya jamyo; ya jayeja y malago dumangculo gui entalonmiyo, güiya ministronmiyo.
27 Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave.
Ya y malago ufinenana gui entaloñmiyo, güiya tentagonmiyo.
28 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
Sa y Lajin taotao, ti mato para umasetbe, na para ufañetbe, ya para ufannae y jaaniña un rescata para unafanlibre megae.
29 På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
Ya anae manjanao sija guiya Jerico, madalalague güe dangculo na linajyan taotao.
30 Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Ya estagüe dos bachet na matatachong gui oriyan chalan, ya anae jajungog na para ufalofan si Jesus, managang, ilegñija: Señot, Lajin David, gaease nu jame.
31 Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Ya y linajyan taotao, manlinalatde, para ufanmamatquilo: lao sija mas managang, ilegñija: Señot, Lajin David, gaease nu jame.
32 Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte:”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
Ya sumaga si Jesus, ya maninagang, ilegña: Jafa malagomiyo na jufatinas para jamyo?
33 ”Herre”, sa de,”at vi kan få se!”
Ylegñija: Señot, y atadogmame umababa.
34 Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
Ayo nae si Jesus ninamaase, ya japacha y atadogñija, ya manmanlie y atadogñija, ya madalalague güe.
