Matteus 19
1 Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea.
Ie nagado’ Iesoà i tsaray, le nienga i Galilia naho nandoake am-paripari’ Iehodà alafe’ Iordaney añe.
2 Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.
Norihe’ i lahialeñey vaho jinanga’e iaby.
3 Noen fariseere kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte:”Anser du at en mann har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”
Niheo mb’ama’e mb’eo o Fariseoo hitsoke aze, ami’ty ontane ty hoe: Hake hao t’ie hifanarake aman-drakemba’e ami’ty inoñ’ inoñe vaho hanolots’ aze takelam-pifanarahañe?
4 ”Leser dere ikke Skriften?” svarte Jesus.”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne, og
Tinoi’e ty hoe: Tsy vinaki’ areo hao te i nanao iareo haehaey, le lahilahy naho ampela ty nitsenea’e;
5 at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.
Hoe re: Aa le hienga ty rae’e naho i rene’e t’indaty le hifampipiteke ami’ty vali’e; vaho ho nofotse raike iereo.
6 De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
Ie amy zao, tsy roe iereo fa nofotse raike, vaho tsy mete sarahe’ ondaty ze fa natraon’ Andrianamboatse.
7 Da spurte de:”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”
Le nanoa’iareo ty hoe: Aa vaho akore ty nandilia’ i Mosè te hitolorañe takelam-pañitoam-baly vaho ampiengañ’ aze i akiba’ey?
8 Jesus svarte:”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av.
Hoe re tam’ iereo: Ami’ty hagàñ’ arofo’ areo ty nisaontsie’ i Mosè ty hitseizam-baly; fa tsy izay ty tam-pifotora’e añe.
9 Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.”
Hoe iraho ama’ areo: ze mitsey valy, naho mañenga ty hafa, naho tsy t’ie nañarapilo, ro mañarapilo; karapilo ka ty mañenga i narian-dahiy.
10 Da sa disiplene:”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”
Le hoe ty asa’ o mpiama’eo tama’e: Aa naho zay ty aman-dahilahy naho i vali’ey, hàmake tsy mañenga.
11 Men Jesus svarte:”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud.
Hoe re tam’iereo: Tsy ho a’ ze kila ondaty o tsara zao, fa ho a’ ze nitolorañe aze.
12 Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud. Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”
Amy te eo ty vositse boak’ ami’ty nahatoly aze; eo ka ty vositse nivosire’ ondaty, vaho eo ty miha-dogalahy ami’ty filiera’e vatañe ty amy Fifehean-Dikerañey. Ze maharambe izay, ee te ho fohi’e!
13 De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.
Ie amy zay nindeseñe mb’ama’e mb’eo o ajajao hampitongoà’e fitàñe naho tataeñe; f’ie niroahe’ o mpiama’eo.
14 Da sa Jesus:”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.”
Le hoe ty nanoa’ Iesoà: Apoho homb’ amako mb’ etoañe o anak’ ajajao, le ko sebañeñe, fa a’ iareo i fifehean-dikerañey. Eka, hoe ty asako ama’areo, Toe tsy hizilike amy fifehean-dikerañey ty tsy manahake o retoañe.
15 Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.
Aa le nanampeza’e fitàñe, vaho nienga.
16 En ung mann kom og spurte Jesus:”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
Niheo mb’amy Iesoà mb’eo ty ajalahy niambane ama’e nanao ty hoe: O Talè, inoñe ty raha soa hanoeko hahazoako haveloñe amy voatse ho aviy? (aiōnios g166)
17 ”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus.”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”
Hoe ty natoi’e aze: Akore t’ie anoa’o: Soa? Tsy eo ty soa naho tsy raike avao, i Andrianañahare; f’ie te himoake an-kaveloñe ao, ambeno o lilio.
18 ”Hvilke av budene?” spurte mannen. Jesus svarte:”’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt.
Le hoe re tama’e: Inoñe irezay? Hoe t’i Iesoà ama’e: Ko mañoho-doza, ko mampikametse, ko manao kitomboke am’ondatio,
19 Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’”
miasia ty rae’o naho i rene’o vaho ikokò ondatio manahake ty vata’o.
20 ”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen.”Hva mer må jeg gjøre?”
Ty hoe ty natoi’ i ajalahiy: Fonga nambenako, inoñe ka ty tsy amako?
21 Jesus sa til ham:”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
hoe t’i Iesoà tama’e, Naho te ho vañon-drehe, akia, hene aletaho o fanaña’oo, le anoloro amo rarakeo, le hanam-bara andindìñe ao irehe; vaho mañoriha ahy.
22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.
Ie jinanji’ i ajalahiy i tsaray, le ninankañe mb’eo, fa inao tsy ampeampe ty vara’e.
23 Da sa Jesus til disiplene:”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.
Hoe t’i Iesoà tamo mpiama’eo: Eka! to t’itaroñako te sarotse ami’ty mpañaleale ty himoake amy fifehean-dikerañey.
24 Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
Anovoñako ty hoe: mora ty hanjilihañe rameva am-bolim-pitrebeke ao ta ty mpañarivo am-pifehean’ Añahare ao.
25 Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
Nahajanjiñe o mpiama’eo fe loho nidaba, le nanao ty hoe amy Iesoà: Naho izay, Ia ty haharombake iareo?
26 Jesus så på dem og sa:”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”
Nitoliha’e le nanao ty hoe: Naho ondaty, sarotse i rahay; fe kila mora aman’ Añahare.
27 Da sa Peter til ham:”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”
Hoe ty natoi’ i Petera: Hete! hene nenga’ay hanonjohy Azo, inoñe ty ho anay?
28 ”Ja”, svarte Jesus.”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen, setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer.
Hoe t’i Iesoà: Eka! to ty taroñako amo mpañorike ahio: ie miambesatse am-piambesam-bolonahe’e eo indatiy amy androm-pizakañey le hiambesatse amy fiambesatse folo ro’ambi’ i foko folo-ro’ambi’ Israele rey nahareo.
29 Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv. (aiōnios g166)
Ze mienga anjomba ndra rahalahy ndra rahavave ndra rae ndra rene ndra valy ndra anake ndra tane, ty ami’ty añarako, ro handrambe in-jato manahake irezay vaho handova i fifehean-dikerañey; (aiōnios g166)
30 Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
maro amo valoha’eo ty ho tsitso’e, naho o am-para’eo ty ho aolo.
