Matteus 17
1 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv.
Ngemva kwensuku eziyisithupha, uJesu wathatha uPhethro, loJakhobe loJohane umfowabo kaJakhobe wakhwela labo entabeni ephakemeyo lapho ababa bodwa khona.
2 Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite.
Bekhona lapho waguquka isimo emehlweni abo. Ubuso bakhe bakhazimula njengelanga lezigqoko zakhe zaba mhlophe njengokukhanya.
3 De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.
Khonokho kwasekubonakala uMosi lo-Elija bekhuluma loJesu.
4 Da sa Peter til Jesus:”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”
UPhethro wathi kuJesu, “Nkosi, kuhle kithi ukuba lapha. Nxa uthanda ngizakwakha izihonqo ezintathu, esakho, esinye esikaMosi lesinye esika-Elija.”
5 Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa:”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”
Wathi elokhe esakhuluma, iyezi elikhazimulayo labagubuzela, ilizwi elavela eyezini lathi, “Le yiNdodana yami engiyithandayo; ngiyathokoza kakhulu ngayo. Ilaleleni!”
6 Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden.
Abafundi bathi bekuzwa lokhu bathi mbo phansi ngobuso, besaba.
7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem.”Reis dere opp”, sa han,”og vær ikke redde!”
Kodwa uJesu weza wabathinta. Wathi, “Sukumani. Lingesabi.”
8 Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.
Bathi bevusa amehlo kabasabonanga muntu ngaphandle kukaJesu.
9 På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem:”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen, har stått opp fra de døde.”
Bathi sebesehla entabeni, uJesu wabalaya wathi, “Lingatsheli muntu ngalokhu elikubonileyo iNdodana yoMuntu ize ivuswe kwabafileyo.”
10 Da spurte disiplene han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”
Abafundi bambuza bathi, “Kungani pho abafundisi bomthetho besithi u-Elija kumele aqale afike?”
11 Jesus svarte:”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk.
UJesu waphendula wathi, “Ngeqiniso, u-Elija uyeza azolungisa kutsha izinto zonke.
12 Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.”
Kodwa ngiyalitshela ngithi u-Elija uvele sewafika njalo kabamazanga kodwa bazenzela kuye konke ababekufuna. INdodana yoMuntu bazayihlukuluza ngaleyondlela.”
13 Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
Lapho-ke abafundi basebezwisisa ukuthi wayekhuluma labo ngoJohane uMbhaphathizi.
14 Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa:
Bathi sebefike exukwini labantu, indoda ethile yamqonda uJesu yaguqa phambi kwakhe.
15 ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet.
Yathi, “Nkosi, ake uhawukele indodana yami. Ilezithuthwane njalo iyahlupheka kakhulu. Kanengi iwela emlilweni kumbe emanzini.
16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”
Ngiyilethile kubafundi bakho kodwa behlulekile ukuyisilisa.”
17 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.”
UJesu waphendula wathi, “Oh, lina sizukulwane esingakholwayo lesonakeleyo. Ngizahlala lani kuze kube nini na? Ngizalibekezelela kuze kube nini na? Mletheni lapha kimi umfana lowo.”
18 Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.
UJesu walikhuza idimoni laphuma emfaneni wahle wasila ngalesosikhathi.
19 Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus:”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”
Abafundi basebesiza kuJesu ngasese bambuza bathi, “Kungani sehlulekile ukulikhupha idimoni na?”
20 ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus.”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet:’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”
Waphendula wathi, “Ngoba ukholo lwenu luncinyane. Ngilitshela iqiniso ukuthi nxa lingaba lokukholwa loba kukuncinyane njengentanga yemastadi, lingathi entabeni le, ‘Suduluka lapha uye laphayana’ izasuduluka. Kakukho kini okungasoze kwenzeke. [
Kodwa uhlobo olunje aluphumi ngaphandle kwangomkhuleko lokuzila ukudla.]”
22 Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem:”Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og utlevert til menneskene,
Bathi sebebuthene eGalile wathi kubo, “INdodana yoMuntu izanikelwa ezandleni zabantu.
23 og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.
Bazayibulala, kuthi ngosuku lwesithathu izavuswa kwabafileyo.” Abafundi badabuka kakhulu.
24 Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte:”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”
UJesu labafundi bakhe sebefikile eKhaphenawume, abaqoqi bomthelo wamadrakhima amabili beza kuPhethro babuza bathi, “Umfundisi wenu kawuhlawuli yini umthelo wethempeli?”
25 Peter svarte:”Jo, visst gjør han det.” Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham:”Hva tror du, Simon? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”
Wathi, “Yebo, uyawuthela.” Kwathi uPhethro engena endlini, uJesu nguye owakhuluma kuqala, wabuza wathi, “Ucabangani kambe Simoni? Amakhosi omhlaba ayithatha kubani inkongozelo lemithelo, emadodaneni abo na loba kwabanye abantu?”
26 ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.
UPhethro waphendula wathi, “Kwabanye abantu.” UJesu wasesithi kuye, “Ngakho-ke amadodana akhululekile.
27 ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”
Kodwa ukuze singabakhubi, yana echibini uphosele iwuka yakho khona. Ubothatha inhlanzi yokuqala ozayibamba, uvule umlomo wayo uzafumana khona uhlamvu lwemali engamadrakhima amane. Uyithathe ubaphe ibe ngumthelo wami lowenu.”
