< Matteus 17 >

1 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv.
Sis jou pita, Jésus te pran Pierre, Jacques ak frè li, Jean pou kont yo, e te mennen yo sou yon mòn byen wo.
2 Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite.
Konsa, Li te transfòme la devan yo. Figi Li te klere tankou solèy la, e vètman li te vin blanch tankou limyè.
3 De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.
Epi konsa, gade, yo te wè Moïse ak Elie ki t ap pale avèk Li.
4 Da sa Peter til Jesus:”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”
Pierre te di a Jésus: “Senyè, se bon pou nou isit la. Si Ou vle, m ap fè twa tabènak isit la; youn pou Ou, youn pou Moïse, e youn pou Elie.”
5 Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa:”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”
Pandan Li t ap pale, vwala, yon nwaj byen briyan te kouvri yo. E konsa, yon vwa sòti nan nwaj la e te di: “Sa se Fis byeneme Mwen an. Avèk Li, Mwen byen kontan. Koute Li!”
6 Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden.
Lè disip Li yo te tande sa, yo te tonbe sou figi yo byen sezi avèk laperèz.
7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem.”Reis dere opp”, sa han,”og vær ikke redde!”
Jésus te vin kote yo. Li te touche yo, e te di: “Leve, e pa pè.”
8 Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.
Lè yo leve zye yo, yo pa t wè pèsòn sof ke Jésus ki te la pou kont Li.
9 På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem:”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen, har stått opp fra de døde.”
Pandan yo t ap desann mòn nan, Jésus te kòmande yo: “Pa pale pèsòn afè vizyon sila a jiskaske Fis a Lòm nan fin leve soti nan lanmò.”
10 Da spurte disiplene han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”
Epi disip Li yo te mande L: “E poukisa Skrib yo toujou di ke Elie oblije vini avan?”
11 Jesus svarte:”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk.
Li te reponn yo: “Elie ap vini e l ap restore tout bagay.
12 Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.”
Men Mwen di nou ke Elie te vini deja, e yo pa t rekonèt li, men yo te fè avè l sa ke yo te pito. Menm jan an, Fis a Lòm nan ap soufri nan men yo.”
13 Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
Konsa, disip yo te vin konprann ke Li t ap pale de Jean Baptiste.
14 Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa:
Lè yo rive bò kote foul la, yon mesye te vin tonbe sou jenou devan Li. Li te di L:
15 ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet.
“Senyè, gen pitye pou fis mwen an. Li se yon epileptik; li byen malad. Souvan li tonbe nan dife a, e pafwa menm nan dlo.
16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”
Mwen te pote li bay disip Ou yo, men yo pa t kapab geri li.”
17 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.”
Jésus te reponn. Li te di: “O jenerasyon enkredil e pèvès; pandan konbyen de tan M ap avèk nou? Pandan konbyen de tan M ap sipòte nou? Mennen li ban Mwen!”
18 Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.
Jésus te reprimande lespri a. Dyab la te sòti sou li, epi jennonm nan te geri lapoula.
19 Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus:”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”
Konsa, disip yo te vin kote Jésus an prive. Yo te mande L: “Poukisa nou menm pa t kapab chase l?”
20 ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus.”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet:’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”
Li te di yo: “Paske lafwa nou tèlman piti. Paske konsa Mwen di nou: Si nou gen lafwa gwosè yon grenn moutad, nou ap di a mòn sa a: ‘Deplase ou isit la, ale la,’epi l ap prale. Nanpwen anyen k ap enposib pou nou.
Men kalite sila a pa sòti sof ke pa lapriyè, avèk jèn.”
22 Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem:”Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og utlevert til menneskene,
Pandan yo t ap rasanble Galilée, Jésus te di yo: “Fis a Lòm nan prèt pou livre nan men a lèzòm.
23 og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.
Yo va touye Li, e Li va leve nan twazyèm jou a.” Yo te byen tris.
24 Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte:”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”
Lè yo te ale Capernaüm, sila ki te fè koleksyon taks drachma yo te vin Kote Pierre, Li te mande l: “Èske mèt ou a pa peye taks drachma?”
25 Peter svarte:”Jo, visst gjør han det.” Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham:”Hva tror du, Simon? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”
Li te reponn: “Wi”. Lè Pierre te antre nan kay la, Jésus, akoz Li te konnen sa li t ap mande, te di: “Kisa ou panse, Simon? Nan men ki moun wa sou latè yo ranmase tarif ak enpo? Èske se nan men fis pa yo, oubyen èske se nan men moun yo pa rekonèt?”
26 ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.
Lè li reponn: “Moun yo pa rekonèt”, Jésus te di l: “Konsa, fis yo egzante.
27 ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”
Sepandan, pou nou pa ofanse yo, ale bò kote lanmè a; voye yon filè ladann e rale premye pwason ki vini an. Lè nou ouvri bouch li nou va wè yon statère (yon kòb Women). Pran li pote bay yo pou ou ak Mwen.”

< Matteus 17 >