Matteus 15
1 Senere kom noen fariseere og noen av de skriftlærde fra Jerusalem for å diskutere med Jesus.
Apre sa, kèk Farizyen ak Skrib ki te sòti Jérusalem te vin kote Jésus pou mande L:
2 ”Hvorfor bryter disiplene dine de gamle jødiske reglene?” spurte de.”De vasker ikke hendene før de spiser.”
“Poukisa disip ou yo vyole tradisyon a lansyen nou yo? Paske yo pa lave men yo lè yo manje pen.”
3 Han svarte:”Hvorfor bryter dere selv Guds bud ved å følge egne regler?
Li te reponn yo: “E poukisa nou menm vyole kòmandman Bondye a pou koz a tradisyon nou yo?
4 Gud sier for eksempel:’Vis respekt for foreldrene dine’, og:’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’
Paske Bondye te di: ‘Onore papa ou avèk manman ou,’ epi: ‘Sila ki pale mal a manman li oswa a papa li, va mete a lanmò.’”
5 Men dere påstår at dere slett ikke behøver å respektere foreldrene eller ta hånd om dem når de blir gamle. Dersom dere bare gir pengene som en gave til templet i stedet, påstår dere at alt er i sin skjønneste orden. På den måten gjør dere Guds klare befaling ugyldig ved å følge egne regler.
Men nou di: “Nenpòt moun ki di a manman l oswa papa l, tout sa mwen genyen ki ta kapab ede ou se pou Bondye,
li pa oblije onore ni papa l ni manman l”. Konsa, nou te anile pawòl Bondye a pou koz tradisyon pa nou an.
7 Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:
Nou menm ipokrit; anverite, Ésaïe te bay pwofesi sou nou lè l te di:
8 ’Dette folket ærer meg med ordene sine, men de nekter å være lydige mot meg.
Pèp sa a onore M avèk lèv yo, men kè yo byen lwen Mwen.
9 Deres tilbedelse er verdiløs, for de budene de lærer, er menneskene sine egne regler og ikke Guds bud.’”
An ven yo adore M; lè yo enstwi kòm doktrin, prensip a lòm.
10 Så kalte Jesus til seg folket og sa:”Lytt til det jeg sier og forsøk å forstå:
Apre sa, Li te rele foul akote Li a, e Li te di yo: “Tande e konprann;
11 Dere blir ikke uverdige for Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen! Det er det dere sier, det som kommer ut av munnen, som gjør dere uverdige!”
Se pa sa ki antre nan bouch la ki kontamine yon nonm, men se sa ki sòti nan bouch la ki kontamine l.”
12 Da gikk disiplene bort til ham og sa:”Vet du at du irriterte fariseerne med det du sa?”
Alò, disip Li yo te vin kote L. Yo te di L: “Èske Ou konnen ke Farizyen yo te blese lè yo te tande pawòl sa a?”
13 Jesus svarte:”Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal bli rykket opp med roten,
Men Li te reponn yo e di: “Chak plant ke Papa M pa plante, ap vin rache.
14 Ikke bry dere om fariseerne. De er blinde ledere som veileder andre blinde. Når en blind leder en blind, faller begge i samme grøften.”
Pa okipe yo. Yo se avèg k ap gide avèg. Si yon avèg ap gide yon avèg, se toude k ap tonbe nan yon twou.”
15 Peter ba at Jesus måtte forklare hva han mente med at ingen blir uverdige for Gud på grunn av det de spiser.
Pierre te reponn, e te di L: “Eksplike nou parabòl sa a.”
16 ”Forstår heller ikke dere det jeg mener?” spurte Jesus.
Li te di: “Èske nou menm, nou toujou manke konprann nan?
17 ”Innser dere ikke at det dere spiser, bare passerer gjennom magen og kommer ut igjen?
Èske nou pa konprann ke tout bagay ki antre nan bouch, e ki pase nan vant, ap vin elimine?
18 Ordene dere sier kommer derimot fra hjertet. Derfor er det dette som gjør menneskene uverdige for Gud.
Men bagay ki sòti nan bouch yo, se nan kè yo sòti, e se sa yo ki kontamine yon moun.
19 Fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, tyveri, løgn og sladder.
“Paske se nan kè move panse yo sòti; touye moun, adiltè, imoralite seksyèl, vòlè, fo temwen, tripotay.
20 Det er slikt som gjør menneskene uverdige. Ingen blir uverdig for Gud ved å spise uten først å ha vasket hendene.”
Se bagay sa yo ki kontamine yon moun, men manje san lave men pa kapab kontamine yon moun.”
21 Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.
Konsa, Jésus te kite la, e retire kò l pou landwa Tyr ak Sidon.
22 En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”
Epi gade, yon fanm Canaan nan rejyon sa a te vin parèt. Li te kòmanse kriye fò e te di: “Fè m gras, Senyè, Fis a David la! Fi mwen an gen yon move lespri.”
23 Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham:”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”
Men Li pa t reponn li yon mo. Disip Li yo te vin kote L. Yo te di L: “Fè l ale; l ap rele dèyè nou tout kote nou ale”.
24 Han sa til kvinnen:”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”
Men Li te reponn e te di: “Mwen te voye sèlman pou mouton pèdi nan lakay Israël la.”
25 Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt:”Herre, hjelp meg!”
Men fanm nan te vin bese devan Li, e te di: “Senyè, ede m!”
26 Jesus svarte:”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”
Men Li te reponn: “Li pa bon pou pran manje ki pou timoun yo pou jete l bay chen.”
27 ”Det er sant, Herre”, sa hun,”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”
Men li te di: “Wi Senyè, men menm chen yo manje ti kras manje k ap tonbe sòti sou tab mèt la.”
28 ”Kvinne”, sa Jesus til henne,”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.
Jésus te reponn li: “Men fanm, lafwa ou gran! Ke sa fèt jan ou vle a”. Epi fi li a te geri lapoula.
29 Jesus vendte nå tilbake til Genesaretsjøen og gikk opp på en fjellskråning i nærheten og satte seg der.
Lè Li kite la, Jésus te ale bò kote Lanmè Galilée a. Li te monte yon mòn e Li te chita la.
30 Snart hadde det samlet seg en stor folkemasse omkring ham. De hadde med seg handikappede, utviklingshemmede, blinde, stumme og mange andre. De la dem foran Jesus, og han helbredet dem.
Gran foul la te vin kote Li. Yo t ap mennen avèk yo sila ki te bwete, kokobe, avèg, bèbè ak anpil lòt. Yo te depoze yo bò kote pye Li e Li te geri yo.
31 Folk var helt forundret, for de stumme begynte å snakke, utviklingshemmede ble friske, handikappede gikk, og blinde kunne se! Alle hyllet Israels Gud.
Konsa, foul la te vin etone lè yo te wè bèbè pale, kokobe restore, bwete mache, avèk avèg yo ki te wè e yo te bay glwa a Bondye Israël la.
32 Senere kalte Jesus på disiplene og sa:”Jeg har stor medfølelse med folket. De har nå vært her i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for da vil kanskje noen svime av langs veien på grunn av utmattelse.”
Jésus te rele disip Li yo pou vin kote L. Li te di: “Mwen santi konpasyon pou foul la, paske yo la avè M koulye a pandan twa jou, e yo pa gen anyen pou yo manje. Mwen pa vle voye yo ale grangou, paske yo kab fennen sou wout la.”
33 Disiplene svarte:”Hvor skal vi få nok mat til alle her i ødemarken?”
Disip Li yo te mande L: “Kibò nou ta twouve kantite pen sa a nan yon andwa izole konsa pou bay yon gran foul konsa?”
34 Jesus spurte dem:”Hvor mye mat har dere?””Sju brød og noen små fisker”, svarte de.
Jésus te mande yo: “Konbyen pen nou genyen”? Yo te di: “Sèt, avèk kèk ti pwason.”
35 Jesus ba folket å slå seg ned på marken.
Li te kòmande foul la chita atè.
36 Han tok de sju brødene og fiskene og takket Gud. Så brøt han dem i biter og ga til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.
Li te pran sèt ti pen yo avèk pwason an. Lè Li te fin remèsye Bondye pou yo, Li te kase yo, e te bay disip Li yo, ki te bay tout foul la.
37 Alle spiste og ble mette. Da de samlet sammen restene som var til overs, ble det sju fulle kurver.
Konsa, tout moun te manje e te satisfè. Lè yo te ranmase mòso kase ki te rete yo, te rete sèt gran panyen byen plen.
38 Det var 4 000 menn som hadde spist. I tillegg kom kvinner og barn.
Sila ki te manje yo te kat mil gason plis fanm avèk timoun.
39 Etterpå ba Jesus folket om å gå hjem. Selv steg han ombord i en båt og seilte over sjøen til Magadan.
Apre Li voye foul la ale, Li te monte nan yon kannòt e te ale nan rejyon Magadan nan.
