Matteus 14
1 Etter en tid fikk kong Herodes høre alt det folk fortalte om Jesus.
I DOKAN nanmarki Erodes ronger duen wiawia en Iesus.
2 Han sa da til tjenerne sine:”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
Ap masani ong sapwilim a ladu kan: Nan i Ioanes saunpaptais, a mauredar sang ren me melar akan, i me a wia kida manaman pukat.
3 Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen.
Pwe Erodes koledier Ioanes o saliedier ong nan imateng pweki Erodias en ri a Pilip a paud.
4 Johannes hadde sagt rett ut til Herodes:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.”
Pwe Ioanes me masani ong i: A sota muei ong komui en ale i.
5 Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.
O a men kamela i, a a masak aramas akan, pwe re wiakin i saukop amen.
6 Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes.
A en Erodes a ran en ipwidi wiauier, nain Erodias seripein ap kakalek mo’rail, i me Erodes peren kidar.
7 Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om.
I ari inauki ong i, me a pan ki ong i, meakaros, me a pan poeki, ap kotin kaula,
8 Moren fikk henne til å si:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.”
A lao pwili sang in a, ap potoan ong: Kotiki dong ia mongan Ioanes saunpaptais pon dal wet.
9 Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt.
Nanmarki ap kupur suedelar; a pweki a kaula o pweki irail, me iang i kot ni tepel o, a masani ren ki ong i.
10 Derfor ble Johannes halshugget i fengslet.
I ari poronelar en lepuk sang mangan Ioanes nan imateng.
11 De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
Monga ap wisikedor pon dal eu, ap pangalang seripein o, i ap wala ren in a.
12 Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
A tounpadak kan ap pwarador, ale kalep a, sarepedier, rap kola kaireki Iesus.
13 Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.
Iesus lao mangi mepukat, ap kotin iangalar sop pot, kotilang sap tan eu. Pokon lao rongadar, rap idauenla i sapasapal sang nan kanim akan.
14 Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.
A lao kotila sang wasa o, ap kotin masani pokon kalaimun, ap kupuro kin ir ala, o kotin kakelada, me somau re’rail.
15 På kvelden kom disiplene bort til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
A lao sautik penaer sapwilim a tounpadak kan kaidong i potoan ong: Sap tan eu met o ansau daulier; re kotin kadar pasang pokon o, pwe ren kola nan kanim akan, netiada kang ar manga.
16 Men Jesus svarte:”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
A Iesus kotin masani ong irail: Sota kare pan ar kola, komail pan katungole irail.
17 ”Skal vi?”, utbrøt de.”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
A irail potoan ong i: Sota at tungol met, lopon en prot eta limau o mam eta riamen.
18 ”Gi det dere har til meg”, sa han.
A a kotin masani: Wa dong ia!
19 Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket.
A ap kotin masani, pokon en mondi nan ra, ap kotikida lopon en prot limau o mam riamen, ap kotin masanda nanlang, laolaoki pilitiki pasang o kotiki ong tounpadak kan lopon en prot oko a tounpadak kan ap nek ong pokon o.
20 Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver.
Irail karos ari manga o medier; rap deuk pena kopou en maremor eisok riau luan kamadip o.
21 Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
A irail, me mangaer, me ol limekid a li o seri kan sota iang wadawader.
22 Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei.
A ap kotin pain tounpadak kan, ren keredi pon sop pot, pwe ren madangwei mo a lel palio, lao a pan kotin kadar pasang pokon o.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
A lao kotin kadar pasang ponkon o, ap kotin kelepelar pon nana eu, pwen laolao. A lao, sautik penaer i eta, me kotikot wasa o.
24 I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind.
A sop o mi ni ailepan sed o lusiluseki iluk kan pwe ang udo sang moa.
25 Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet.
A kadekadeo nan lukepan pong Iesus ap kotikot ko dong irail pon sed o.
26 Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
A tounpadak kan lao kilanger i kotikot sili pon sed o, ap masapwekadar indada: Ani amen! Irail ap weriwer pweki ar masak.
27 Men Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
A Iesus kotin madang kasoi ong irail masani: Kaporopor mau, pwe Ngai met, der masak!
28 Da ropte Peter:”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
A Petrus sapeng i patoan ong: Maing, ma ir, re kotin masan dong ia, i en kowei re ir pon pil o.
29 ”Javisst”, sa Jesus.”Kom!” Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus.
A ap kotin masani: Ukedo! Petrus ap keredier sang nan sop o, weweid pon pil o, pwen kola ren Iesus.
30 Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke.”Redd meg, Herre!” skrek han.
A lau kilanger ang ma, ap masapwekadar, a ni a pan kirila, a weriwer indada: Maing kupwura ia!
31 Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.”Er troen din så liten?” sa Jesus.”Hvorfor tvilte du?”
Iesus kotin madang kapawei lim a koledi i, masani ong i: O koe meid poson tikitik, da me koe so posonki?
32 Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg.
Ira lao kotidar pon sop o ang ap moledier.
33 De som var i båten, falt ned for Jesus og sa:”Du må være Guds sønn!”
A toun sop o ap kaiong i, poridier potoan ong: Melel ir me Sapwilim en Kot!
34 Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret.
Irail lao kotin kotela, rap kotilang sap Kenesaret.
35 Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke.
Toun sap o lao asa i, rap kadar sili wasa karos, o re wa dong i me somau kan karos,
36 De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
O poeki re a, ren potoan sair ta imwin sapwilim a likau. A karos, me sair i kelailadar melel.
