Matteus 12
1 På en hviledag gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
Mu bilumbu bina, Yesu wuviokila mu tsola ble mu lumbu ki saba. Minlonguki miandi nzala miba mona diawu mikodila ble muingi midia.
2 Noen fariseere fikk se det og protesterte:”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven.”
Thangu Bafalisi bamona bobo, buna bakamba Yesu: —Tala minlonguki miaku milembo vangi mambu makandama mu lumbu ki saba!
3 Jesus sa til dem:”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?
Vayi Yesu wuba vutudila: —Lutengi ko mambu Davidi kavanga mu thangu niandi ayi bakundi bandi baba nzala?
4 Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven.
Wukota mu Nzo Nzambi; niandi ayi bakundi bandi badia mapha momo matambuku kuidi Nzambi, ka diambu ko niandi ayi bakundi bandi basia ba ko minsua mu dia mapha beni vayi botula kaka banganga Nzambi.
5 Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen?
Voti lutengi ko mu Mina ti mu lumbu ki saba zinganga Nzambi zieti sumuna lumbu ki saba bu zieti sala mu nzo Nzambi. Buna basi vanga nzimbala ko e?
6 Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet!
Muaki bukiedika ndikulukamba mutu wumosi widi vava viokidi Nzo Nzambi.
7 Dersom dere forsto det som menes med ordene:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’, da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige.
Vayi enati luzebi tsundu yi mambu mama: thidi luba batu badi mintima mi kiadi vayi mbengi luthambikanga kaka makaba. Nganu lusia bedisa ko batu bobo basia vanga bila ko.
8 For jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Bila Muana Mutu, niandi pfumu yi lumbu ki saba.
9 Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres.
Bu kabotuka kuna, wuyenda ku nzo awu yi lukutukunu.
10 Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne spurte ham da:”Tillater Moseloven at noen kan bli helbredet på hviledagen?” De håpet naturligvis at han skulle svare”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for.
Kuna kuba mutu wumosi wuba koko kusioka. Buna banyuvula: —Minsua midi mu belusa mutu mu lumbu ki saba e? Banyuvula bobo mu diambu babaka diluaku di kumfundila.
11 Han svarte:”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det!
Yesu wuba vutudila: —Zimbukila mutu wumosi mu beno widi dimemi dimosi kaka vayi ditibukidi mu dibulu dinda mu lumbu ki saba. Buna kalendi tibuka ko ayi ku ditotula ko e?
12 Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.”
Keti mutu lutidi dimemi mu mfunu! Bukiedika ndikulu kamba minsua midi mu vanga mamboti mu lumbu ki saba.
13 Så sa han til mannen:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
Bosi wukamba kuidi mutu beni: —Nonuna koko kuaku! Mutu beni wunonuna kuawu, ayi, koko kuandi kuba kusioka kufuana banga koko kunkaka.
14 Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
Ku nzimunina Bafalisi batotuka, bakutakana muingi batomba diluaku di balenda vondisila Yesu.
15 Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem.
Vayi Yesu bu kazaba diawu buna wukatuka vana. Nkangu wunneni wunlandakana ayi, wubelusa batu boso.
16 For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde.
Vayi wuba kandika babika tuba ti niandi nani.
17 Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
Buawu bobo budedikinina mambu mama ma mbikudi Ezayi:
18 ”Dette er min utvalgte tjener! Han er min elskede, mitt hjertes glede. Jeg skal fylle ham med min Ånd, og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
Nzambi wutuba ti tala kisadi kiama kioki ndisobula ndikunzolanga buwombo, niandi wukumbonisanga khini. Ndiela tula pheve ama va niandi ayi wela yamikisa busonga kuidi makanda moso.
19 Han griper ikke til vold eller skriker, stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
Kalendi zonza ko ayi kalendi yamikina ko. Mbembo andi yilendi wakakana ko mu zinzila
20 Han slår ikke ned de svake eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort. En dag skal han la rettferdigheten seire.
Kalendi kelula ko nti wu fioti wutufuka ayi kalendi zima ko nsifu wu muinda wukidi totula muisi nate kela nungisa busonga
21 Han skal være verdens håp.”
Makanda moso mela tula diana diawu mu dizina niandi.
22 De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke.
Bannatina mutu wumosi wuba ziphevi zimbimbi, wuba phofo ayi kaba yolukanga ko. Yesu wumbelusa. Buna mutu beni wutona yoluka ayi mona.
23 Folk ble helt forundret og sa:”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone?”
Nkangu woso wusimina ayi wutuba: —Niandi ko Muana Davidi e?
24 Da fariseerne fikk høre om miraklet, sa de:”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene.”
Vayi Bafalisi bu bawa bobo, bakamba: —A Keti mu lulendo lu Belezebuli, pfumu yi ziphevi zimbimbi kalembo totudila ziphevi zimbimbi.
25 Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem:”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere.
Yesu wuzaba mayindu mawu, wuba kamba: —Kipfumu kioso kivasukidi kiawu veka kifueti muangana ayi dioso divula voti yoso nzo yidi yikabana mu yawu veka yilendi zingila ko.
26 Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt?
Enati satana kukidi satana, keti buna weka wuvasuka mu niandi veka. Buna buevi kipfumu kiandi kilenda zingila e?
27 Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres!
Enati ndilembo kukila ziphevi zimbimbi mu lulendo lu Belezebuli buna mu lulendo lu nani batu beno bansadilanga mu kuzi kuka e? Diawu, bawu veka bela ba mazuzi meno.
28 Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.
Vayi enati mu lulendo lu Pheve yi Nzambi ndilembo kukilanga ziphevi zimbimbi, buna Kipfumu ki Nzambi kitudidi nate kuidi beno.
29 På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans.
Voti buevi mutu kalenda kotila mu nzo yi mutu widi ngolo muingi kayiba bima biandi enati kasi tuama kanga ko mutu beni widi ngolo e? Buna bosi kalenda baka buyibila mu nzo andi.
30 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
Woso mutu kambulu yama kithuadi buna mbeni ama. Woso mutu wunkambu kupika yama va kimosi buna niandi wulembo sasikisa.
31 Jeg advarer dere: All synd og spott kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd.
Diawu ndikulukambila: masumu moso ayi mvuezolo woso wulenda lemvokolo vayi botula kaka mvuezolo yintambula Pheve Yinlongo.
32 Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
Woso wela yoluka mambu mambimbi mu diambu di Muana Mutu wela lemvokolo, vayi woso wela yoluka mambu mambimbi mu diambu di Pheve Yinlongo kalendi lemvokolo ko mu thangu yayi voti mu thangu yinkuiza. (aiōn g165)
33 Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt.
Tala enati nti widi wumboti buna wela buta mimbutu mimboti voti enati nti widi wumbimbi buna wela buta mimbutu mimbimbi bila banzabilanga nti mu mimbutu miandi.
34 Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av.
Beno luidi mu dikabu di bikusa! Buna buevi bu lenda bela ti beno batu bambimbi lulenda tuba mambu mamboti? Bila mu mambu momo mafulukidi mu ntima muawu mueti ba mambu meti tuba mutu.
35 Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet.
Mutu wumboti weta tuba mambu mamboti momo madi mu kiuka kiandi kimboti. Vayi mutu wumbimbi weti tuba mambu mambimbi momo madi mu kiuka kiandi kimbimbi.
36 Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket.
Ndikulukamba ti mu lumbu kitsambusu, batu bela sambusu mu diambu di mambu moso maphamba momo batuba.
37 De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
Bila mu mambu maku wela kitudulu wusonga ayi wela bedosolo.
38 En dag kom noen av de skriftlærde sammen med fariseerne, og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
Buna ndambu minsoniki mi Mina minkaka ayi Bafalisi bayiza tambula minsua mu yoluka. Bawu bankamba: —Nlongi, tutidi wuvanga kumu kimosi!
39 Jesus svarte:”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona.
Yesu wuba vutudila: —Nkuna wu batu bambimbi ayi bakambulu bakuikama bawu bantomba kumu! Balendi kumvana kinkaka ko. Vayi botula kaka kioki kivangama mu mbikudi Zonasi!
40 På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen, til å være i jordens indre i tre døgn.
Bila bobuawu Zonasi kakadila mu vumu ki mbizi yinneni bilumbu bitatu ayi mabuilu matatu, buawu bobo Muana Mutu, kela kadila ku tsi ntoto bilumbu bitatu ayi mabuilu matatu.
41 Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham.
Mu lumbu kitsambusu, basi Ninive bela telama va kimosi ayi batu ba thangu yayi ayi bela kuba zengila nkanu bila bawu babalula mintima thangu Zonasi kaba longa. Vayi tala vava vadi ayi mutu wumosi wulutidi Zonasi.
42 Også dronningen fra Syden skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
Mu lumbu kitsambusu ntinu wunketo wu sude wela telama va kimosi ayi batu ba thangu yayi ayi wela kuba zengila nkanu bila niandi wuba ku buala buidi thama muingi kiza wa mambu ma diela ma Solomo. Vayi tala vava vadi ayi mutu wumosi wulutidi Solomo.
43 Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den:’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
—Mu thangu pheve yimbimbi yitotukidi mu mutu, buna yindiengilanga mu bibuangu bi yuma mu tomba buangu kivundila. Vayi enati kakadi baka buangu,
buna yintubanga: “Bika ndivutuka mu nzoꞌama yoyi ndibika.” Mu thangu yela vutuka ayi yela bata nzo beni yikambulu mutu, yikombolo ayi yimana kubuku.
Buna pheve beni yoyi yimbimbi yela tomba tsambuadi di ziphevi zinkaka ziozi zimviokidi nganzi; bu ziela kota ayi ziela vuanda muna. Diawu, khadulu yi mutu wowo yela ba yimbimbi viokila yoyi yitheti. Bobo buela bela mu diambu di tsungi yayi yimbimbi.
46 Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
Mu thangu Yesu kaba tuba kuidi nkangu wu batu, tala, ngudi andi ayi bakhomba bandi batelama ku nganda, bazola solula yandi.
Mutu wumosi wuyiza kunkamba: —Tala ngudi aku ayi bakhomba ziaku batelimini ku nganda, batidi solula yaku!
48 Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
Yesu wumvutudila: —Nani ngudi ama? Banani bakhomba ziama?
49 Så pekte han på disiplene og sa:”Dette er moren min og brødrene mine.
Mbadi wusonga minlonguki miandi nlembo ayi wukamba: Tala, ngudi ama ayi bakhomba ziama bawu baba.
50 Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
Bila woso mutu wumvanganga luzolo lu Dise diama didi ku Diyilu, niandi khombꞌama yi bakala, khombꞌama yi nketo ayi ngudi ama.
