Matteus 12
1 På en hviledag gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
Tia paht tukun ma inge, Jesus el fahsryak in sie ima in wheat ke len Sabbath. Mwet tumal lutlut elos masrinsral, ouinge elos mutawauk in kunesla wheat uh ac kang.
2 Noen fariseere fikk se det og protesterte:”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven.”
Ke mwet Pharisee liye ma inge, elos fahk nu sin Jesus, “Liye, mwet tumom lutlut elos lain Ma Sap lasr ke elos oru ma inge ke len Sabbath!”
3 Jesus sa til dem:”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?
Na Jesus el topuk ac fahk, “Ku kowos soenna rit ma David el tuh oru ke pacl se el ac mwet lal elos tuh masrinsral ah?
4 Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven.
El tuh utyak nu in lohm sin God, na el, ac mwet lal, elos mongo ke bread ma kisakinyukyang nu sin God, finne lain Ma Sap elos in mongo kac — mwet tol mukena pa lela nu se in kang bread inge.
5 Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen?
Ku kowos tia pac rit in Ma Sap lal Moses lah ke len Sabbath nukewa, mwet tol su muta in Tempul elos kunaus pac ma sap lun len Sabbath a wangin mwatalos kac?
6 Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet!
Nga fahk nu suwos lah oasr sie inge su yohk liki Tempul.
7 Dersom dere forsto det som menes med ordene:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’, da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige.
Ma Simusla fahk mu, ‘Pakoten pa nga lungsik, ac tia mwe kisa.’ Kowos funu etu kalmen kas inge, kowos lukun tiana sang mwatan mwet su wangin ma koluk la;
8 For jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
tuh Wen nutin Mwet el Leum lun len Sabbath.”
9 Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres.
Jesus el fahsr liki acn sac ac som nu in sie iwen lolngok.
10 Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne spurte ham da:”Tillater Moseloven at noen kan bli helbredet på hviledagen?” De håpet naturligvis at han skulle svare”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for.
Sie mukul su ul lac paol el muta we, wi kutu mwet su kena konauk mwatan Jesus. Na elos siyuk sin Jesus, “Ya ac lain Ma Sap lal Moses in akkeyala mas ke len Sabbath?”
11 Han svarte:”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det!
Jesus el topuk ac fahk nu selos, “Ac fuka fin soko sheep nutin sie suwos putatyang nu in sie luf na loal ke len Sabbath? Ya el ac tia som sraklalak liki luf sac?
12 Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.”
Arulana yohk sripen sie mwet liki soko sheep! Ke ma inge, Ma Sap uh lela tuh kut in kasru mwet ke len Sabbath.”
13 Så sa han til mannen:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
Na el fahk nu sin mwet se ma ulla lac pao uh, “Asroela poum.” Mwet sac asroela paol, na paol kwela oana lac po ngia.
14 Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
Na mwet Pharisee elos som ac pwapa in unilya Jesus.
15 Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem.
Ke sripen Jesus el etu pwapa koluk lalos inge, el fahsr liki acn sac; ac un mwet puspis fahsr tokol. El akkeyalosla nukewa su mas,
16 For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde.
ac wili nu selos in tiana fahk kacl nu sin kutena mwet.
17 Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
El oru ouinge in akpwayei ma mwet palu Isaiah el fahkak kacl:
18 ”Dette er min utvalgte tjener! Han er min elskede, mitt hjertes glede. Jeg skal fylle ham med min Ånd, og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
“El inge mwet kulansap luk su nga sulela, El su nga lungsik, ac su nga insewowo kac. Nga ac fah sang Ngunik nu facl, Ac el ac fah fahkak nununku luk nu sin mutunfacl uh.
19 Han griper ikke til vold eller skriker, stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
El ac fah tia alein, ku wowoyak, Ku orek sramsram oraru inkanek uh.
20 Han slår ikke ned de svake eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort. En dag skal han la rettferdigheten seire.
El fah tia koteya soko loa ma kuruweni, Ku konela sie lam su apkuran in kunla. El ac kwafeang nwe ke pacl se ma suwohs uh kutangla.
21 Han skal være verdens håp.”
Ac mwet in mutunfacl nukewa ac fah filiya finsrak lalos in el.”
22 De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke.
Na kutu mwet elos use sie mwet kun nu yurin Jesus su tia pac ku in kaskas mweyen oasr sie ngun fohkfok in el. Jesus el akkeyala mwet sac, na el ku in kaskas ac liye.
23 Folk ble helt forundret og sa:”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone?”
U lulap sac arulana fwefela ke ma Jesus el oru. Na kutu selos fahk, “Ya tia el inge pa Wen nutin David?”
24 Da fariseerne fikk høre om miraklet, sa de:”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene.”
Ke mwet Pharisee elos lohng ma inge, elos fahk, “El lusla ngun fohkfok inge ke sripen Beelzebul, leum lun ngun fohkfok uh, el sang ku nu sel in oru.”
25 Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem:”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere.
Jesus el etu ma elos nunku, ke ma inge el fahk nu selos, “Kutena facl lulap su sifacna amei inmasrlolos, ac fah tia oan paht. Ac kutena acn, ku sou, ma tukeni alein, ac fah musalla.
26 Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt?
Ke ma inge, Satan el fin sisla Satan, kalmac pa el sifacna lainul, na tokosrai lal tia ku in oan paht.
27 Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres!
Kowos fahk mu nga lusla ngun fohkfok mweyen Beelzebul el se ku nu sik in oru ouinge. Fin pwaye, na su sang ku nu sin mwet lowos in oru ma inge? Ma mwet lowos uh oru sifacna akkalemye lah kowos sutuela!
28 Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.
Mo, tia Beelzebul, a Ngun lun God pa ase nu sik ku in lusla ngun fohkfok inge, su akpwayei lah Tokosrai lun God tuku tari nu fowos.
29 På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans.
“Wangin sie mwet ku in sifacna utyak nu in lohm sin sie mwet ku, ac usla ma lal el fin tia kapriya mwet ku sacn meet, na toko el fah ku in usla ma in lohm sel uh.
30 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
“Kutena mwet su tia wiyu, pwayena lah el lainyu; kutena mwet su tia kasreyu in orani, pwayena lah el akfahsryelik.
31 Jeg advarer dere: All synd og spott kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd.
Ke sripa se inge, nga fahk nu suwos: Mwet uh ku in eis nunak munas ke kutena ma koluk, ku kutena kas fohkfok elos fahk; tusruktu, kutena mwet su fahk kutena kas koluk ke Ngun Mutal, fah tiana nunak munas nu sel kac.
32 Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
Kutena mwet su fahk kutena kas lain Wen nutin Mwet, ac ku in nunak munas nu sel kac; tusruktu, kutena mwet su fahk kutena kas lain Ngun Mutal, ac fah tia ku in nunak munas nu sel-tia inge, ku nwe tok. (aiōn g165)
33 Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt.
“Fahko wo tuku ke sak ma ku; fin oasr soko sak ma munas, fahko kac ac fah koluk. Soko sak eteyuk ke fahko la.
34 Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av.
Kowos wet pwasin — kowos ku in fahk kas wo fuka ke kowos mwet koluk? Tuh oalu el kaskas ac fahk ma su insia sessesla kac.
35 Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet.
Sie mwet wo el ac use ma wo liki ma wo el elosak in el; ac sie mwet koluk el ac use ma koluk liki ma koluk el elosak in el.
36 Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket.
“Nga fahk nu suwos lah ke Len in Nununku, kais sie mwet ac fah enenu in fahkak sripa lal ke kas lusrongten nukewa ma el fahkla.
37 De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
Kas lom sifacna ac fah touyak in nununkekom, in fahkak lah ac oasr mwatum, ku wangin.”
38 En dag kom noen av de skriftlærde sammen med fariseerne, og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
Na kutu sin mwet luti ke Ma Sap ac kutu mwet Pharisee elos tuku ac fahk, “Mwet Luti, kut ke liye kom in oru sie mwe akul lulap sin God me.”
39 Jesus svarte:”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona.
Na Jesus el fahk, “Fuka lupan koluk ac pilesru God lun mwet in pacl inge uh! Ya kowos ke liye sie mwe akul lulap? Mo! Pwayena mwe akul kowos ac liye pa mwe akul su tuh sikyak nu sel mwet palu Jonah.
40 På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen, til å være i jordens indre i tre døgn.
In ouiya se na ma Jonah el tuh muta len tolu ac fong tolu ke sien ik lulap soko ah, ouinge Wen nutin Mwet el ac fah oan ye fohk uh len tolu ac fong tolu.
41 Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham.
Ke Len in Nununku uh, mwet Nineveh elos ac mau tuyak ac orek loh lain kowos, mweyen elos tuh forla liki ma koluk lalos ke elos lohng luti lal Jonah. Ac nga fahk nu suwos lah oasr sie inge su yohk lukel Jonah!
42 Også dronningen fra Syden skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
Ke Len in Nununku uh, Kasra lun Sheba el ac mau tuyak ac orek loh lain kowos, mweyen el tuh tuku liki acn sel su oan yen loeslana, in tuh porongo kas lalmwetmet lal Solomon. Ac nga fahk nu suwos lah oasr sie inge su arulana yohk lukel Solomon!
43 Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den:’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
Ke pacl sie ngun fohkfok el illa liki sie mwet, el ac forfor yen wangin kof we in suk acn elan muta we. El fin tia ku in konauk,
na el ac nunku in el sifacna, ‘Nga ac folokla nu in lohm se nga muta we meet ah,’ na ke el folokla, el liye lah lohm sel uh wangin koano-imonyukla ac arulana nasnas.
Na el ac sifil illa ac solama itkosr pac ngun ma koluk lukel, na elos ac tuku ac muta in lohm sac. Na saflaiyen mwet sac arulana koluk liki meet ah. Pa inge ma ac sikyak nu sin mwet koluk in len inge uh.”
46 Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
Jesus el srakna sramsram nu sin un mwet sac ke nina kial ac mwet lel elos tuku. Elos tu na likinuma ac siyuk elos in sramsram nu sel.
Na sie sin mwet uh fahk nu sin Jesus, “Liye, nina kiom ac mwet lim elos oasr likinuma ac elos ke sramsram nu sum.”
48 Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
Na Jesus el fahk nu sin mwet sac, “Su nina kiuk? Ac su mwet wiuk?”
49 Så pekte han på disiplene og sa:”Dette er moren min og brødrene mine.
Na el srisrngiya mwet tumal lutlut ac fahk, “Liye! Pa inge nina kiuk ac mwet wiuk uh!
50 Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
Kutena mwet su oru ma lungse lun Papa tumuk inkusrao, el pa mwet lik ac mwet louk ac nina kiuk.”
