Matteus 12
1 På en hviledag gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
Kele katema ko Che Yesu ŵapitaga mmigunda ja ngano pa Lyuŵa lya Kupumulila. Nipele, ŵakulijiganya ŵao jakwete sala, ŵatandite kupulula masache ga ngano ni kulya.
2 Noen fariseere fikk se det og protesterte:”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven.”
Nambo Mafalisayo paŵaiweni yeleyo, ŵaasalile Che Yesu, “Nnole, ŵakulijiganya ŵenu akugapanganya gamakanye kugapanganya pa Lyuŵa lya Kupumulila.”
3 Jesus sa til dem:”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?
Che Yesu ŵajanjile ŵanyawo kuti, “Uli nganinsyome iŵatite pakupanganya che Daudi pamo ni achinjakwe pajakwete sala?
4 Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven.
Jwelejo jwajinjile mu Nyuumba ja Akunnungu, ŵajigele ni kulya mikate jijatyosyekwe kwa ligongo lya Akunnungu. Che Daudi ni achinjakwe nganasachilwa kulya ikaŵe ŵambopesi pe.
5 Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen?
Pane, uli ngannaŵe kusyoma mmalembelo ga Malajisyo ga Akunnungu gaŵapele che Musa kila Lyuŵa lya Kupumulila ŵambopesi akugatema Malajisyo pa nyuumba ja Akunnungu, nambo ngakuŵalanjilwa kuŵa aleŵile?
6 Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet!
Nipele, ngunsalila kuti apano apali jwaali jwankulu kujipunda Nyuumba ja Akunnungu.
7 Dersom dere forsto det som menes med ordene:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’, da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige.
Nambo nkagamanyilile malumbo gakwe aga maloŵe ga gaasasile Akunnungu, ‘Ngusaka chanasa ngaŵa mbopesi,’ ngankaalamule ŵandu ŵangali ni sambi.
8 For jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Pakuŵa Mwana jwa Mundu ali Ambuje ŵa Lyuŵa lya Kupumulila.”
9 Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres.
Nipele, Che Yesu ŵatyosile pelepo, ŵajinjile mu nyuumba ja kupopelela.
10 Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne spurte ham da:”Tillater Moseloven at noen kan bli helbredet på hviledagen?” De håpet naturligvis at han skulle svare”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for.
Mwaliji ni mundu jumo jwali ni nkono wakutatala. Nipele, ŵandu ŵausisye Che Yesu, “Uli, ili yambone kunnamya mundu pa Lyuŵa lya Kupumulila?” Ŵambusisye yeleyo kuti akolanje ligongo lya kwaŵechetela.
11 Han svarte:”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det!
Nambo Che Yesu ŵaasalile, “Tujile jumo jwenu akwete ngondolo jimo, nombe najo jitumbuchile mwisimbo, uli, ana nganjenda kujikamula ni kujityosya pakuŵa lili Lyuŵa lya Kupumulila?
12 Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.”
Nambo, mundu atopele kujipunda ngondolo! Nipele, ili yambone kupanganya yaili yambone pa Lyuŵa lya Kupumulila.”
13 Så sa han til mannen:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
Nipele, ŵansalile mundu jo kuti, “Ngolosye nkono wenu.” Ŵaugolwesye, nombe ni ŵalamile chisau nkono wine ula.
14 Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
Nipele, Mafalisayo ŵatyosile paasa ni kuusyana ichajile pakwaulaga Che Yesu.
15 Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem.
Nambo Che Yesu paŵasimanyi ng'anisyo syao, ŵatyosile pepala. Ŵandu achajinji ŵakuiye ni ŵaalamisye ŵakulwala wose,
16 For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde.
ŵakanyisye ngasiŵamanyisya ŵandu ngani syakwe,
17 Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
pakuti gamalile maloŵe gaŵechete jwakulondola che Isaya,
18 ”Dette er min utvalgte tjener! Han er min elskede, mitt hjertes glede. Jeg skal fylle ham med min Ånd, og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
“Nnole, jwakutumichila jwangu junansagwile, jwakunonyelwa jwangu jwakuusengwasya nnope ntima wangu. Chinantaje Mbumu jwangu, nombejo chakaasalile ŵandu ŵa ilambo kulamula kwangu.
19 Han griper ikke til vold eller skriker, stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
Ngasakola makani atamuno nganyanyisya, ni liloŵe lyao ngalipikanika mwitala.
20 Han slår ikke ned de svake eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort. En dag skal han la rettferdigheten seire.
Chapunde kwakolela chanasa ŵandu ŵakwete masauko ga kuputikwa kwa nnasi, ni kwakamulisya ntima ŵandu ŵangali machili, mpaka ulamusi waukusachilwa pachiukomboleswe kulamula.
21 Han skal være verdens håp.”
Ŵandu wose ŵa ilambo yose chakole chilolelo kwa jwelejo.”
22 De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke.
Papopo ŵandu ŵannyichisye Che Yesu mundu jwangalola atamuno kuŵecheta kwa ligongo lya kukamulwa ni masoka. Nipele ŵannamisye jwangaŵecheta jo ni jwaŵechete ni kulola.
23 Folk ble helt forundret og sa:”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone?”
Mpingo wose wa ŵandu ŵasimosile ni ŵatite, “Jweleju ngati Mwana ju che Daudi?”
24 Da fariseerne fikk høre om miraklet, sa de:”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene.”
Nambo Mafalisayo paŵapilikene gelego, ŵatite, “Mundu ju akugakoposya masoka kwa machili ga Belesebuli jwankulu jwa masoka.”
25 Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem:”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere.
Che Yesu ŵasimanyilile ng'anisyo syao, ŵaasalile, “Umwenye wauliwose waugaŵanyiche maunjili maunjili gagakumenyana, ngaukulonjela, yalumo peyo, musi pane ŵandu ŵa nyuumba jajilijose agaŵanyikaga maunjili maunjili gagakumenyana achinsyene pe, nyuumba jo ngajijima.
26 Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt?
Iŵaga mpingo umo ukumenyana ni mpingo wine mu umwenye wa Shetani, malumbo gakwe umwenye wo ugaŵanyiche, nipele, chiujime chinauli?
27 Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres!
Ŵanyamwe nkutinji une ngugakoposya masoka kwa machili ga Belesebuli, uli, ŵakulijiganya ŵenu akugakoposya kwa machili ga acheni? Kwa lye ligongo lyo ŵandu ŵakunkuya ni ŵachammechetele ŵanyamwe.
28 Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.
Nambo iŵaga une ngugakoposya masoka kwa ukombole wa Mbumu jwa Akunnungu, pelepo mmanyilile kuti umwenye wa Akunnungu unnyichilile.
29 På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans.
“Sooni mundu akukombola chinauli kwinjila mu nyuumba ja mundu jwali ni machili ni kunsumula chipanje chakwe, akanamtaŵe kaje mundu jwali ni machili jula? Pele ni pachapakombole kunsumula chipanje chakwe.
30 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
“Jwalijose jwanganaŵa pamo none, akunganila une ni jwangasonganganya ŵandu pamo none, akwapwilinganya.
31 Jeg advarer dere: All synd og spott kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd.
Kwa lye ligongo lyo ngunsalila, ŵandu chalecheleswe sambi ni liloŵe lyalili lyose lyakwatukana Akunnungu, nambo juchantukane Mbumu jwa Akunnungu jwelejo ngalecheleswa.
32 Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
Ni jwalijose juchaŵechete liloŵe lya kunkanila Mwana jwa Mundu, chalecheleswe, nambo jwele juchaŵechete liloŵe lya kunkanila Mbumu jwa Akunnungu jo, ngalecheleswa, ngaŵa pa chilambo cha sambano chi atamuno pa chilambo chachikwika cho. (aiōn g165)
33 Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt.
“Chitela chambone chikusogola isogosi yambone ni chitela changalumbana chikusogola isogosi yangalumbana. Nipele chitela chikumanyika kwa isogosi yakwe.
34 Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av.
Ŵanyamwe uŵelesi wa majoka! Nkukombola chinauli kusala gambone mwasyene mwaŵaga ŵangalumbana? Pakuŵa mundu akuŵecheta agala gagagumbele mu ntima wakwe.
35 Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet.
Mundu jwambone akukoposya gambone mu ngokwe jakwe jambone, ni mundu jwangalumbana akukoposya gangalumbana mu ngokwe jakwe jangalumbana.
36 Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket.
“Nipele, ngunsalila, lyuŵa lya kulamula ŵandu chasachilwe kwanga kwa liloŵe lyalili lyose lyangalumbana lyaŵaŵechete.
37 De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
Pakuŵa kwa maloŵe genu gambone chachimmalanjila kuti ndi ŵambone paujo pa Akunnungu, ni kwa maloŵe genu gakusakala chinchilamulwa.”
38 En dag kom noen av de skriftlærde sammen med fariseerne, og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
Nipele, ŵane ŵa ŵakwiganya Malajisyo ni Mafalisayo ŵaasalile Che Yesu kuti, “Jwakwiganya, tukusaka kulola chimanyisyo kutyochela kukwenu.”
39 Jesus svarte:”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona.
Nombejo ŵaajanjile, “Uŵelesi wangalumbana ni wangakulupilichika! Nkusakanga chimanyisyo, nambo ngampegwa chimanyisyo ikaŵe achila pe chimanyisyo cha che Yona jwakulondola jwa Akunnungu.
40 På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen, til å være i jordens indre i tre døgn.
Pakuŵa mpela che Yona iŵatite pakutama moŵa gatatu muusi ni chilo mlutumbo lwa somba jajikulungwa, iyoyo Mwana jwa Mundu nombe ni ichajile pakutama mu lisi moŵa gatatu muusi ni chilo.
41 Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham.
Ŵandu ŵa ku Ninawi chakopochele katema kakulamula, nombewo chasale kuti au uŵelesi u wana magambo. Pakuŵa ŵandu ŵa ku Ninawi ŵalesile sambi syao kwa ligongo lya kulalichila ku che Yona, ni nnole, apano apali jwampundile che Yona!
42 Også dronningen fra Syden skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
Mwenye jwankongwe jwa chilambo cha ku Sheba chakopochele katema au uŵelesi u pachiulamulikwe, nombe chasale kuti uŵelesi u wana magambo. Pakuŵa ŵelewo ŵaiche kutyochela kwakutalika, ŵaiche kukugapilikanila maloŵe ga lunda ga mwenye che Selemani, nambo pelepa kwana jwankulungwa kupunda mwenye che Selemani.
43 Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den:’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
“Lisoka palikunkopoka mundu, likusyungula syungula mwipululu mwangali meesi lichisosaga pakupumulila, nambo lyalepelaga kupata,
pelepo ni likuti, ‘Chimujile ku nyuumba jangu akula kungopochele kula.’ Nambo palikuuja ni kujisimana nyuumba jila jili jangali chindu ni jepyajile ni jekolosye,
pele likwaula kukugajigala masoka gane saba gakusakala kupunda ŵelewo, gose gakwaula kukunjinjila jwele mundu jo. Ni jwele mundu jo akuŵa jwangalumbana nnope kupunda iŵaliji kundanda. Yeleyo ni ichijile pakutyochela kwa ŵandu ŵangalumbana.”
46 Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
Che Yesu paŵaliji aninkwendelechela kukunguluka ni mipingo ja ŵandu, achikulu ŵao ni achalongo ajao ŵaiche ni kwima paasa, ŵasachile kunguluka nawo.
Nipele, mundu jumo ŵaasalile Che Yesu kuti, “Achikulu ŵenu ni achalongo ajenu ajimi paasa, akusaka kuŵecheta nomwe.”
48 Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
Nambo Che Yesu ŵanjanjile jwele mundu jo kuti, “Ŵaani achikulu ŵangu? Ni ŵaani achalongo ajangu?”
49 Så pekte han på disiplene og sa:”Dette er moren min og brødrene mine.
Che Yesu ŵanlanjile mundu jula ŵakulijiganya ŵao achitiji, “Ŵeleŵa ni ŵaali achikulu ŵangu ni achalongo achinjangu!
50 Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
Pakuŵa jwalijose jwakupanganya yakuisaka Atati ŵangu ŵa kwinani, jwelejo ni mpwanga ni mlumbwangu ni achikulu ŵangu.”
