Matteus 11
1 Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea.
Yesusay bena kaliza tamane nam7u asatas azazo immi wursidappe guye tamarsanasne sabakanas Galilan diza katamta bidess.
2 Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham:
Yanisay qasho kethan dishe kirstosay othiza hanota siyidi bena kalizayta izakko yedidi ass ashizadey yana getetiday nene ye hara nagino gidi oychidess.
3 ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
4 Jesus svarte dem:”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett:
Yesusaykka zaridi “biidi inte sidaysane inte beyidaysa Yanisas yotite.
5 At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.
Qoqeti xeletess wobeti hamutetes inchracha hargizayti geyetes tuuleti siyetes hayqidayti hayqoppe paxi dendetes manqotas mishracho qalay yotetes.
6 Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
Tanan dhuphetontadey anjetidade.
7 Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden?
Yanisa kalizayti bidappe guye Yesusay asas Yanisa gish hizgidess “azi beyanas duge bazo bideti carkoy qathiza shombaqo beyanas yideti?
8 Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass.
Woykko az beyanas kezideti? Lo7o mayo mayidi lo7i utidade beyana yideti? Lo7o mayo mayidi lo7izayti kawota kethan deteess.
9 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
Histin az beyana kezideti? nabe beyana kezideti? Ee ta intes gays nabeppe adhizaysa beyanasa.
10 Han er den som Gud forteller om i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
“Ne bana ogee neess gigisanade neppe sinthara kalethada ta ness kitana getetidi iza gish kasse xafetida uray izakko” gidees.
11 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
Ta intess tumu gays maccashappe yelettida asappe xamaqiza Yanisa milatiza uray biita bolla dendibeyna. Gidikkokka Xoossa kawotethan asa wursoppe lafa uray Yanisappe aadhana.
12 Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene, selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold.
Xamaqiza Yaanisa wodeppe ha simmin ha7i gakanas salo kawotethi daro bagara sugetees. Izzo demanayti mino asata xala.
13 At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene før Johannes begynte oppgaven sin.
Nabetikka Musse wogaykka wuri Yaanisa wode gakkanaas buroppe hananaysa yotida.
14 Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia skulle komme.
Histikko inte ekkana koykko izi yana getetida Elasay izakko.
15 Lytt nøye og forsøk å forstå!
Siyiza haythi diza uray siyo.
16 Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:
Haysa ha wode asa azan lemusso? Giyan uttidi ba lagista “Nu intess dith dixin inte duribeykkista yeho zilalith zilalin yekibeykista giza nayta milatetes.
17 ’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
18 Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de:’Han er besatt av en ond Ånd.’
Yaanisay musafene ushafe naagetidi yida gish daydanthara dess gida.
19 Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.”
Ta asa nay mashene uyashe yiin haysi midi kalonta asa, ushanchane qaraxa shishizaytasine nagaranchatas lage gida. Gido attin Xoossa eratethi ba othon xiladus.
20 Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa:
Hessappe guye Yesusay izi malatata othida katama asay marotethan gelonta agida gish “Kurazinene Betesayda intena aye inte bolla othetida malatay Xirosa bolane Sidona bolla othetidakko isti maqa maydinne bidinthan utidi beni beni marotethan geli gidanashin.
21 ”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.
22 Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!
Hessa gish tani intes gizay firda galas inteppe adhidi Xiirosasine Sidonas qixaatey kawuyana.
23 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma, da hadde byen eksistert like til denne dagen. (Hadēs g86)
Hanne Qifirnahome pudde salo dhoqu dhoqu ganas koyadi? Gido atin neni duge si7ole wodhandasa, ne bolla othetida malatay Sodomen othetidakko Soodomey hach gakanas daanakoshin. (Hadēs g86)
24 Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”
Hessa gish ta nena gizay pirda galas qixatey neppe Soddomas kawuyana. /s Kirstosay immiza shemppo
25 Jesus ba denne bønnen:”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn.
Hessa wode Yesusay hizgidi wosidess. “Salo bitta Godo, ta awo, hayssa daro eranchatappene cinccatappe qotada qeri naytas ne qoncisida gish ta nena galatays.
26 Ja, Far, slik har du bestemt det.”
Aabo Ee haysi ne sinthan lo7o ne shene gididi betidess.
27 Jesus fortsatte:”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for.
Wurikka ta aawappe tass imetidess, aawappe atin naza gish eriza uray bawa, qasse nazappene nazi ba shenen qoncisida urappe haray aawa eriza uray ba.
28 Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile.
inteno, tokkoy dexidaytine daburidayti wurikka taakko ha yitte, takka intess shemppo immana.
29 Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”
Ta qambara tokitte tappekka tamaritte tani ta wozinan aadane ashke inte shemppos inte shemppo demana.
Ta qambaray shaykone ta tohoy kawushe.
