Markus 1
1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
Daytoy ti nangrugian iti ebanghelio maipanggep kenni Jesu-Cristo, nga Anak ti Dios.
2 Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
Kas naisurat idiay libro ni propeta Isaias a kunana, “Kitaem, ibaonko ti mensaherok nga umun-una ngem sika, a mangisagana iti dalanmo.
3 En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
Ti makintimek iti daydiay umaw-awag nga adda idiay let-ang, 'Isaganayo ti dalan ti Apo, pagbalinenyo a nalinteg dagiti pagnaanna.'”
4 Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
Immay ni Juan a nangbautisar idiay let-ang ken nangikasaba iti pannakabautisar iti panagbabawi para iti pannakapakawan dagiti basbasol.
5 Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
Ti entero a pagilian iti Judea ken amin a tattao idiay Jerusalem ket rimmuarda a napan kenkuana. Binautisaranna amin ida idiay Karayan Jordan, ket impudnoda dagiti basbasolda.
6 Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
Nakakawes ni Juan iti kagay a naaramid manipud iti buok ti kamelyo, nakabarikes iti lalat, ken nangnangan isuna iti dudun ken diro.
7 Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
isuna ket kinunana, “Adda iti sumaruno kaniak a nabilbileg ngem siak, ket saanak a maikari nga agrukob a mangwarwar iti tali dagiti sandaliasna.
8 Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
Bautisarankayo babaen iti danum, ngem bautisarannakayo babaen ti Espiritu Santo.”
9 Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
Napasamak kadagidiay nga al-aldaw a simmangpet ni Jesus manipud Nazaret iti Galilea, ket binautisaran isuna ni Juan idiay Karayan Jordan.
10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
Apaman a rimmuar ni Jesus manipud iti danum, nakitana a nalukatan ti langit ken ti Espiritu ket bumabbaba kenkuana a kasla kalapati.
11 En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
Ket adda timek a nagsao sadi langit, “Sika ti Anakko a dungdungwek. Maay-ayoak unay kenka.”
12 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
Ket dagus nga inturong isuna ti Espiritu a rumuar a mapan idiay let-ang.
Adda isuna idiay let-ang iti uppat a pulo nga aldaw, ket sinulsulisog isuna ni Satanas. Adda isuna iti ayan dagiti atap nga ayup, ket pinagserbian isuna dagiti anghel.
14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
Ita, kalpasan a natiliw ni Juan, dimteng ni Jesus idiay Galilea ket inwarwaragawagna ti ebanghelio ti Dios,
15 Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
a kinunkunana, “Ti tiempo ket natungpalen, ken ti pagarian ti Dios ket asidegen. Agbabawikayo ken mamatikayo iti ebanghelio.”
16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
Iti ilalabasna iti igid ti baybay ti Galilea, nakitana da Simon ken ni Andres a kabsat a lalaki ni Simon a mangiwaywayat iti iket idiay baybay, ta mangngalapda.
17 Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
Kinuna ni Jesus kadakuada, “Surotendak, ket pagbalinenkayo a mangngalap iti tattao.”
18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
Ket dagus nga imbatida dagiti iketda ket simmurotda kenkuana.
19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
Apaman a nakaadayo bassit ni Jesus, nakitana ni Santiago nga anak ni Zebedeo ken ni Juan a kabsatna a lalaki; addada iti bangka nga agtartarimaan kadagiti iket.
20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
Dagus nga inayabanna isuda ket pinanawanda ti amada a ni Zebedeo nga adda iti bangka a kaduana dagiti babayadan nga adipen, ket sinurotda isuna.
21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
Ket dimtengda idiay Capernaum, ket iti Aldaw a Panaginana, napan a dagus ni Jesus iti sinagoga ket nagisuro.
22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
Nasdaawda iti panagisurona, ta nagisuro isuna kadakuada a kas maysa nga addaan iti turay a saan ket a kas kadagiti eskriba.
23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
Nairana nga adda idiay sinagogada ti maysa a lalaki nga addaan iti narugit nga espiritu ket impukkawna,
24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
“Ania iti pakibianganmi kenka, Jesus ti Nazaret? Immayka kadi a mangdadael kadakami? Ammok no siasinoka. Sika ti Nasantoan ti Dios!”
25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
Tinubngar ni Jesus ti demonio a kinunana, “Agulimekka ket rummuarka kenkuana!”
26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
Ket intumba ti dakes nga espiritu ti lalaki ken agik-ikkis a rimmuar manipud kenkuana.
27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
Ket nasdaaw amin dagiti tattao, isu a sinaludsodda iti tumunggal maysa, “Ania daytoy? Maysa a baro a sursuro nga addaan turay! Bilinenna pay uray dagiti narugit nga espiritu, ket agtulnogda kenkuana.”
28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
Ket dagus a rimuar ti damag maipanggep kenkuana iti sadinoman, iti entero a rehion ti Galilea.
29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
Kalpasan a pimmanawda iti sinagoga, napanda a dagus iti balay da Simon ken Andres, kaduada da Santiago ken Juan.
30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
Ita ti katugangan a babai ni Simon ket agsaksakit ket nakaidda gapu iti gurigor. Dagus nga imbagada ken ni Jesus ti maipanggep kenkuana.
31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
Immay ngarud isuna, iniggamanna dagiti imana, ket binangonna isuna; pinanawan isuna iti gurigor, ket nangrugi isuna a nagserbi kadakuada.
32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
Iti dayta a rabii, kalpasan a limnek ti init, impanda kenkuana dagiti amin a masaksakit wenno linuganan dagiti demonio.
33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
Nagguummong ti entero a siudad iti ruangan.
34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
Pinaimbagna ti adu nga agsagsagaba iti nadumaduma a kita ti sakit, ken pinaksiatna ti adu a demonio, ngem saanna nga impalubos nga agsao dagiti demonio gapu ta am-ammoda isuna.
35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
Bimmangon isuna iti nakasapsapa unay kabayatan a nasipnget pay laeng; pimmanaw ket rimuar a napan iti saan a matagtagitao a lugar, ket idiay a nagkararag.
36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
Biniruk isuna da Simon ken dagiti kakadduana.
37 Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
Nasarakanda isuna, ket kinunada kenkuana, “Tunggal maysa ket sapsapulendaka.”
38 Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
Kinunana, “Mapantayo iti sabali a lugar, kadagiti ili iti aglaw-law, tapno mangasabaak met sadiay. Dayta ti makagapu nga immayak ditoy.
39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
Napan isuna iti amin a paset ti Galilea, nangasaba isuna kadagiti sinagogada ken pinaksiatna dagiti demonio.
40 En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
Maysa nga agketong ti napan kenkuana; agpakpakaasi kenkuana; nagparintumeng ket kinunana kenkuana, “No pagayatam, mabalinnak a pagbalinen a nadalus.”
41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
Natignay ni Jesus ket naasi, inggaw-atna ti imana ken sinagidna isuna, kinunana kenkuana, “Sipapalubosak. Agbalinka a nadalus.”
42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
Dagus a pimmanaw ti ketong kenkuana, ket nadalusan isuna.
43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
Siiinget a binallaagan isuna ni Jesus ken pinapanawna a dagus,
44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
kinuna ni Jesus kenkuana, “Siguraduem nga awan ti ibagam iti siasinoman, ngem mapanka, iparangmo ti bagim iti padi, ken idatonmo dagiti banbanag a maipaay iti pannakadalusmo kas iti imbilin ni Moises, kas pammaneknek kadakuada.”
45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
Ngem rimmuar isuna ken inrugina nga imbaga iti amin, ket nagwaras ti damag, isu a saanen a makaapan ni Jesus a siwayawaya iti uray ania nga ili. Nagigian ngarud isuna kadagiti di matagtagitao a disso ket immay kenkuana dagiti tattao manipud iti sadinoman.
