Markus 1
1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
Hatseto mawotich oochu Jesus Christ, Tikeaootli ma chue;
2 Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
Takeh nichatinkles akehe koonachatya kehe, Oosooasi sakewotihche nachatyea atghuni oochu naaootle.
3 En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
Hligi otyesta tike kemweh toowe ooli, Atghuni oochu ahasoonesun, aghahati tsiwoeseh kwetooyakehe.
4 Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
John tane tukeghingklit kemweh, hatse tane tatilon tunaghakeooskliti ahtilon otlwechi keochehlalon kehe aghametseli oneochetolel asilon.
5 Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
Kahchu yinkhadeshalon tike okehe otsi Judaea, kahchu aghatane yateh otsi Jerusalem, kuihe sahke Jordan aghanetye tukukeghinklilon, koometselihi kooatuoochatihi.
6 Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
John ghatai manatsunne ghigheze gha eghayulon natun atyetlalon atazi syeh kahchu atazi syeh ihe nanihklulon: oohchu yaskesi yu achalinoo yu ayilai yetsetlon;
7 Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
Oochu toowe ooli yehtilon, yetsi ootelon, Hligi sooniya sataihchi anati, nakyeklule aghoo atu enasoo machi chunoostyeli mamakeoosut.
8 Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
Suni la tu ihe naghakyeihklit: ahwole atai tu ihe naghakyeihlili Atsinde Oochu ihe.
9 Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
Occhu gheise wazeluh ayi dzine, Jesus otsidesha Ion Nazareth Galilee otsi, John tuyakeghinklilon Jesus Jordan otsi.
10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
Kwete tu tsi tghatyeza tsiwohzon, wailon yake kwa matahatsataghiolon, yakeotine yetsi natezalon oietli etye:
11 En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
Oochu otech yake otsi atitsuklon, toowela ooli oti ihe, Nila otaihchi nwasti Sachue.
12 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
Kwete atsinde achu tike tsi yatehalon kemwehchi.
Koochi kemwehchi atu tane nuklechi tioketi dzineke kooali, yakaotehun Metseli aghaghatai; kahchu ghatai metseli ihkyateslon; kahchu oochu woei oochu yetsinatilon.
14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
Kootoo John kwechaghinhtyilon tane kwechaghinhtyinti, Jesus yuhchidesha Galilee, koohootyeh otech oochu Nagha Tgha makaoonadzutti otsi,
15 Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
Kahchu toowela ooli, Tyeneti Nagha Tgha kyeyi: naghametselihi kyechahli, oochu otech oochu aha kootahti.
16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
Ihtyezon tu chok Galilee tghamweh klontyesha, yailon Simon yu Andrew yu mekye yu tyemil tayesklu tu chok: atai tane taesklu tane eli.
17 Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
Oochu Jesus toowela ooli yehti, Sakyetahtyel, kooh hanahooslihi oohchu hluge kehchi enahooslihi tane niyutooleli chon otsi.
18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
Kwete taghatyemile echaghanelelon kikyehtyeshalon.
19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
Oohchu oontsutli tontyo tyesha, yaih James Zebedee machue, kahchu John mekye, atilon tachin ela ehkye atyi tyemil keyatinklulon.
20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
Kwete tyechi yehtilon: kwa taghata echughanelilon tachin ela ehkye atyi Zebedee oochu keotihche yu, oohchu kikyetyesklit.
21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
Oohchu kochi ghatyestyetl Capernaum; kahchu kwete taneghaotatyech kwa kwiya menejitti dzineneh tane chehotyeh.
22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
Oneghanintyellon yaotihche: kooatinti yaotatiheh otech oochu tatihi natsuti kehchi ayihoo mawoochuli, atu adeskles tane kehchi.
23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
Oohchu iehti kweh atiih hligi teze ta kwa taneghaotatyech yaghati metseli ayiih; kahchu ootyestalon,
24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
Toowe ooli, Atu aghaititaniah; atu ooli nagha assitli iyo aoohti, nuni Jesus Nazareth otsi? Yuhchitiyala aghayaonila? Atanasti nelesi Nagha Tgha Maatsinde Oochu ooih.
25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
Jesus toowela ooli yehti, yachioote, Atu oonatih yehti, setseghatiyah yetsun tsi.
26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
Kootoo aghaghatai tsunale too yayaghinchil, oohtye ootyestalo, yetsi hadesha.
27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
Aghanetye ooghatesta, aghanetye chu koohtaghoati, tiyeohtye, yetike aloontye? ye tane tsi oochatihi koonte? Aha kootesti otech oochu gha saghatai mayis atu natset.
28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
Koohchu oonthe atyeh meghoyuh yito kwa Galilee.
29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
Ayite otsi, ghaghatestyetlon taneghaotatyechi kwa otsi, kweghaghintyetl Simon yu Andrew yu kwa, James chu John chu.
30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
Simon tsiyue ma tyelasatyi teskoone ayila, oohchu koohoohati.
31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
Yechidesha yila inchut, kahchu tahyatinti; kwete ayi teskoone ayila yecheli, ayi oota yakeotihch.
32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
Hatse kahkachi, naghioo, kiya nanila yatitine, yaghi chu mazichi yaghatai metselihi.
33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
Kahchu atghe ehlaititi tane natihti tyechiklaghatati tusklahti.
34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
Kahchu atghazi tatihi akooyilalon ayeeah natlone yehtanintyelon, kooyaghatai metselihi natlon oonteslalon; kahchu atu ketselihoo wahti iyao-ohti, achi atayatilon ayiwooh ayehti.
35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
Kahchu hatlindo, setsehto tsitike satalon, hadesha, kahchu koondeshalon aghasuchalechi, kahchu iehti yachutatyeheh.
36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
Kahchu Simon yehkyatehchi kikyehtestyetllon.
37 Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
Kikihtitsi, toowela ooli kiyehtilon, Atghe tane ninkhaghanatgha.
38 Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
Towehchu yehti, Tane natehtsi otsidooshai kooche oohoostihi oochu, kootatooshigha lasasta aoontye.
39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
Kahchu tane tsiwoghintalon taneghaotatyech kwa kwe Galilee, kahchu atsinde metseli ghayatehalon.
40 En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
Kahchu machitatestyel tane tsusachi yaghoone yatsi nioonunisit, kahchu machi nachustachaklih, kahchu toowela ooli yehtilon Kooh koodinti ate oochu asaghoonlehassi.
41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
Kahchu Jesus, atyetastihtoo madzye tatilon nati gha tiesunni ihe, yetsi tahtatitichlon, kahchu yakatehtich lon, kahchu toowela ooli yehtilon, Kooh koosti; kwakoola oochu anatyeh.
42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
Tsiwohzon otatyech otye, susuchi yetselilon, kahchu oochu oohtyelon.
43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
Kahchu yatatilon tsiwohzon itintiah, kahchu oochu tyehalon;
44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
Kahchu toowela ooli yehtilon, Atu kahchu ooli ataoonti niwotine: kahchu achutiya, nazi yueh taneghaotatyech metihi, kahchu khaniah naoochu oohtyi ihe yaghi Moses za kyehchi, ata kiyutihi.
45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
Kahchu hadesha, oohtye awonetye khootawootyelon, kahchu tike okehe khootawotyelon, kwa hlilon Jesus atu tanetghakweya tyetachatlihi kwa iyu meheaoontye, ahwole kemwehchi tike alilon, kahchu kiyinkhatestyetllon ewonetyetsi otsi.
