Markus 8
1 På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:
Tua zawkciang a tam mama mihonpi te sia neak tu nei ngawl hi, taciang Jesus in a nungzui te a kung ah sam a,
2 ”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Mihonpi te hesuakhuai sa khi hi, banghangziam cile amate sia ka kung ah nithum hong om zo a, neak tu bangma nei ngawl hi:
3 Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”
An ne ngawl in amate innlam zuan in ciasak hileng, amate lamkal ah puk-hong tu hi: banghangziam cile pawlkhat te sia a khuala mama na pan in hongpai uh hi, ci hi.
4 Disiplene svarte:”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”
A nungzui te in, hi duisung ah a kua in mihing hi za ngilva tu in vak tu anluum kong pan nga thei tu ziam? ci in zo kik uh hi.
5 Jesus spurte:”Hvor mange brød har dere?””Sju”, svarte de.
Taciang Jesus in, Anluum bangza nei nu ziam? ci in dong hi. Amate in sali, ci uh hi.
6 Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.
Jesus in mipi te lei ah to tu in thupia hi: taciang anluum sali la a, lungdam a ko zawkciang phel in, mipi te lui tu in a nungzui te mai ah koi a; a nungzui te in mipi te lui hi.
7 I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.
Amate in ngasa tawm nei hi: Jesus in thupha a piak zawkciang in, mipi te lui tu in thupia hi.
8 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver.
Amate ngilvatak in a neak zawk uh ciang in: anluum neng teng thawm uh a bawm sali dim hi.
9 Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem.
A ne te sia tul li kiim pha hi: taciang Jesus in amate ciasak hi.
10 Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta sammen med disiplene.
Tuazawk pociang ngunkuang sung ah a nungzui te taw tum a, Dalmanutha ngam huam sung ah pai uh hi.
11 Da fariseerne fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
Pharisee te hongpai in, Jesus thu dok kipan uh hi, Ama ze-et tu in vanlam musakna ngen uh hi.
12 Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket:”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.”
Jesus in a thinsung tawng pan tau vahum in, Banghang in hi minam te in musakna ngen ziam? a tatak in kong ci ciang, hi minam te kung ah musakna bangma pia ngawl tu khi hi, ci hi.
13 Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.
Taciang Jesus in amate nusia in, ngunkuang sung ah to kik a ngalkhat ah pai hi.
14 Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.
Nungzuite in anluum keng mangil uh a, ngunkuang sung ah anluum khat simngawl a dang bangma nei ngawl uh hi.
15 Jesus begynte å advare dem og sa:”Ta dere nøye i vare både for fariseerne og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.”
Jesus in amate tung ah, Pharisee te le Herod i tol pan kidawm vun, ci in vaitha hi.
16 ”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
Hi thu sia anluum i ken ngawl hang hi, ci in amate kikum uh hi.
17 Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han:”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte?
Taciang Jesus in a heak ciang in amate tung ah, Anluum na nei ngawl uh hang hi, ci in banghang kikum nu ziam? he ngawl lai in tel thei ngawl lai nu ziam? na thin uh puisak top lai nu ziam?
18 Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt
Mit nei napi, mu ngawl nu ziam? bil nei napi, za ngawl nu ziam? bangma ciamte ngawl nu ziam?
19 at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?””Tolv”, sa de.
Tul nga te sung ah anluum nga ka phel lai, a val bawm bangza tawm nu ziam? ci hi. Amate in, sawmleni, ci uh hi.
20 ”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?””Sju”, svarte de.
Tul li sung ah sali ka phel lai in, a val bawm bangza tawm nu ziam? ci hi. Amate in, sali, ci uh hi.
21 Jesus sa:”Forstår dere fortsatt ingenting?”
Jesus in amate tung ah, Bangbang in hi thu he thei ngawl nu ziam? ci hi.
22 Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han.
Jesus Bethsaida ah hongpai a; amate in mittaw khat a kung ah hong paipui uh hi, taciang tua pa tham tu in ngen uh hi.
23 Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.”Kan du se noe?” spurte Jesus.
Jesus in mittaw pa a khut pan in len a, khuapi puasang ah paipui hi; taciang a mitte tung ah cilphi in, a khut nga a, khatpo mu na nei ziam, ci in dong hi.
24 Mannen så seg omkring.”Ja”, sa han,”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”
Mittaw pa in en a, mihing te sia thingkung bang in a vak mu khi hi, ci hi.
25 Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.
Tua zawkciang Jesus in, mittaw pa mit tung ah a khut nga kik a, ensak hi: a mit vak in, mihing te thiangtak in mu hi.
26 Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen:”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
Jesus in a inn ah ciasak a, Khuapi sung ah tum heak in a, kuama zong son heak in, ci hi.
27 Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi. Mens de gikk langs veien, spurte han:”Hvem sier folk at jeg er?”
Jesus le a nungzui te pai uh a, Caesarea Philippi khuapi kiim khua te ah pai hi: lamkal ah a nungzui te kung ah, Ngual in keima sia akua hong ci uh ziam? ci in dong hi.
28 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene,”noen sier at du er Elia, og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
Taciang amate in, tuiphumpa John: pawlkhat te in Elijah; a dang te in kamsang khat papo hong ci hi, ci in zo kik uh hi.
29 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen.”
Taciang Jesus in amate tung ah, Hi kale, note in, kua hi nong ci uh ziam? ci hi. Taciang Peter in, Nangma sia, Christ na hihi, ci in zo hi.
30 Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
Tasiaciang in, Ama thu sia kuama tung ah son ngawl tu in nungzui te vaitha hi.
31 Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen, måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre dager skulle stå opp igjen fra de døde.
Jesus in amate thuhil kipan a, mihing Tapa in tam mama thuak tu hi, upa te, thiampi lian te le thukhamhil te in nial tu hi, that tu uh a, nithum zawkciang thokik tu hi.
32 Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.
Tua thu sia Jesus in a kilangtak in son hi. Taciang Peter in Jesus samtuam in tei hi.
33 Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter:”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
Ahihang Jesus in a nungzui te kihei in a le-et ciang, Satan: nang ka nung ah kiheam in, banghangziam cile Pathian thu sang in, mihing thu kinzaw ni hi, ci in Peter tei hi.
34 Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
Taciang Jesus in mihon te le a nungzui te Ama kung ah a sap zawkciang in, A kuamapo ka nung hong zui nuam peuma, ama le ama ki nial hen a, ama thinglamte pua in, hong zui tahen.
35 Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.
Banghangziam cile a kuamapo in, ama nuntakna a hung nuam sia in sum tu hi; ahihang a kuamapo in keima le lungdamna thu hang in a nuntakna a sum peuma in, a nuntakna hu zo tu hi.
36 Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet?
Banghangziam cile mi khat in hileitung buppi a nei hial zong, a thaa nuntakna a sum le bang phatuam ziam?
37 Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
Mihing in a thaa nuntakna bang taw theak thei tu ziam?
38 Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen, skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”
Tua ahikom a kuamapo in hi seksol suan te mai ah keima le ka thu a maizumpui peuma; a Pa vangletna sung ah a thiangtho vantungmi te taw hongpai ciang in, mihing Tapa in maizumpui kik tu hi, ci hi.
