Markus 7
1 En dag kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem for å stille spørsmål til Jesus.
And there assembled together unto him the Pharisees and some of the scribes, coming from Jerusalem.
2 De la merke til at flere av disiplene spiste brød uten først å ha vasket hendene.
And when they had seen some of his disciples eat bread with common, that is, with unwashed hands, they found fault.
3 Jødene, og særlig fariseerne, følger spesielle regler som de har arvet fra forfedrene. De spiser aldri uten først å ha vasket hendene.
For the Pharisees, and all the Jews eat not without often washing their hands, holding the tradition of the ancients:
4 Når de kommer hjem fra markedsplassen, må de alltid vaske seg før de rører noe mat. Det finnes også mange andre tradisjoner som de er nøye med å følge, som for eksempel å skylle krus, kar og kobberkjeler.
And when they come from the market, unless they be washed, they eat not: and many other things there are that have been delivered to them to observe, the washings of cups and of pots, and of brazen vessels, and of beds.
5 Fariseerne og de skriftlærde spurte derfor Jesus:”Hvorfor holder ikke disiplene dine seg til våre gamle jødiske regler? De spiser jo uten først å ha vasket hendene.”
And the Pharisees and scribes asked him: Why do not thy disciples walk according to the tradition of the ancients, but they eat bread with common hands?
6 Jesus svarte:”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:’Dette folket ærer meg med ordene sine, men de nekter å være lydige mot meg.
But he answering, said to them: Well did Isaias prophesy of you hypocrites, as it is written: This people honoureth me with their lips, but their heart is far from me.
7 Deres tilbedelse er verdiløs, for det de lærer, er menneskelige regler og ikke Guds bud.’
And in vain to they worship me, teaching doctrines and precepts of men.
8 Ja, dere bryr dere ikke om Guds bud og erstatter dem med egne menneskelige regler. Syns dere det er en god måte å følge Guds bud på?
For leaving the commandment of God, you hold the tradition of men, the washing of pots and of cups: and many other things you do like to these.
And he said to them: Well do you make void the commandment of God, that you may keep your own tradition.
10 Moses ga dere for eksempel disse budene fra Gud:’Vis respekt for foreldrene dine’, og:’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’
For Moses said: Honour thy father and thy mother; and He that shall curse father or mother, dying let him die.
11 Dere påstår at dere slett ikke trenger å respektere foreldrene deres, eller ta hånd om dem når de blir gamle, dersom dere bare i stedet gir pengene som foreldrene skulle hatt, som en gave til templet.
But you say: If a man shall say to his father or mother, Corban, (which is a gift, ) whatsoever is from me, shall profit thee.
And further you suffer him not to do any thing for his father or mother,
13 Da gjør dere Guds konkrete befaling ugyldig ved å følge egne tradisjoner. Dette er bare ett av eksemplene. Det finnes mange, mange flere.”
Making void the word of God by your own tradition, which you have given forth. And many other such like things you do.
14 Jesus kalte folket til seg og sa:”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier.
And calling again the multitude unto him, he said to them: Hear ye me all, and understand.
15 Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen. Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”
There is nothing from without a man that entering into him, can defile him. But the things which come from a man, those are they that defile a man.
If any man have ears to hear, let him hear.
17 Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt.
And when he was come into the house from the multitude, his disciples asked him the parable.
18 ”Forstår heller ikke dere det?” spurte han.”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud?
And he saith to them: So are you also without knowledge? understand you not that every thing from without, entering into a man cannot defile him:
19 Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise.
Because it entereth not into his heart, but goeth into the belly, and goeth out into the privy, purging all meats?
20 Og han la til:”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet.
But he said that the things which come out from a man, they defile a man.
21 Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme,
For from within out of the heart of men proceed evil thoughts, adulteries, fornications, murders,
22 ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand.
Thefts, covetousness, wickedness, deceit, lasciviousness, an evil eye, blasphemy, pride, foolishness.
23 Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”
All these evil things come from within, and defile a man.
24 Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig.
And rising from thence he went into the coasts of Tyre and Sidon: and entering into a house, he would that no man should know it, and he could not be hid.
25 En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus.
For a woman as soon as she heard of him, whose daughter had an unclean spirit, came in and fell down at his feet.
26 Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden. Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor.
For the woman was a Gentile, a Syrophenician born. And she besought him that he would cast forth the devil out of her daughter.
27 Jesus sa derfor til henne:”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”
Who said to her: Suffer first the children to be filled: for it is not good to take the bread of the children, and cast it to the dogs.
28 Hun svarte:”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.”
But she answered and said to him: Yea, Lord; for the whelps also eat under the table of the crumbs of the children.
29 ”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han.”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!”
And he said to her: For this saying go thy way, the devil is gone out of thy daughter.
30 Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.
And when she was come into her house, she found the girl lying upon the bed, and that the devil was gone out.
31 Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis.
And again going out of the coasts of Tyre, he came by Sidon to the sea of Galilee, through the midst of the coasts of Decapolis.
32 Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham.
And they bring to him one deaf and dumb; and they besought him that he would lay his hand upon him.
33 Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans.
And taking him from the multitude apart, he put his fingers into his ears, and spitting, he touched his tongue:
34 Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa:”Effata!” som betyr: Lukk deg opp!
And looking up to heaven, he groaned, and said to him: Ephpheta, which is, Be thou opened.
35 Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig.
And immediately his ears were opened, and the string of his tongue was loosed, and he spoke right.
36 Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt.
And he charged them that they should tell no man. But the more he charged them, so much the more a great deal did they publish it.
37 De syntes det var så helt utrolig, og de sa:”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”
And so much the more did they wonder, saying: He hath done all things well; he hath made both the deaf to hear, and the dumb to speak.
