Markus 6
1 Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene.
Basa ma, Yesus no mana tungga nara baliꞌ risiꞌ Eni kambo Nasaret na.
2 Da det ble hviledag, gikk han til synagogen for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.”Hvor har han alt dette fra?” sa de.
Basa ma, nandaa no atahori Yahudi fai hule-oꞌe na, Yesus nisiꞌ ume hule-oꞌe, de nanori. Faiꞌ naa atahori naeꞌ reu hule-oꞌe. Rena nenori na, ara titindindii, de rae, “Atahori ia mahine na dei! Eni o naꞌena koasa! Saa de Ana tao taꞌo naa?
3 ”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.
Eni akaꞌ a tukan hau. Hita tahine mama na Maria; no odꞌi nara, Yakobis, Yoses, Yudꞌas ma Simon. Eni ma fetoꞌ boe. Hita kamboꞌ esa na!” Naa de, rala nara mera ma nda nau rena E sa.
4 Da sa Jesus:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”
Te Yesus nafadꞌe nae, “Memaꞌ tebꞌe! Sia kamboꞌ laen, atahori fee hadat neu Lamatualain dedenu na lenaꞌ sia sira kambo na.”
5 Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.
Te atahori naa ra rala manggatee na seli, de nda nau ramahere Yesus sa. Naa de, Ana titindindii ma nda pake koasa na sia naa sa. Ana naꞌahahaiꞌ akaꞌ a atahori esa-ruaꞌ a.
6 Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham. Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.
Basa ma, Yesus laoꞌ ndule kambo mana dekaꞌ ra, fo nanori Lamatualain hihii-nanau na.
7 Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.
Ana noꞌe mana tungga nara sanahulu rua de denu se laoꞌ rua-ruaꞌ reu bengga Lamatualain Hara-lii Malole na. Ana o fee se koasa fo oi nitu ra.
8 Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.
Ana parenda se nae, “Afiꞌ mendi nae-nae sia dalaꞌ a. Onaꞌ mendi lepa-ngges, doiꞌ ma kapiꞌ. Pake a buas, laopei, ma mendi teteas.
10 ”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han.
Mete ma atahori simbo hei sia ume na, hei musi leo sia naa losa hei lao.
11 ”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”
Te mete ma losa mamanaꞌ esa, atahori naa ra nda simbo sa, ma nda rena hei sa, lao hela naa. Boe ma mifadꞌe se mae, “Hei nda nau rena sa, de lemba-misaa ao mara!”
12 Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud.
Basa ma, reu bengga Hara-lii Maloleꞌ a, neu atahori ra rae, ara musi doaꞌ tao salaꞌ.
13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Mana tungga nara o oi nitu ra, ma tao mina neu atahori hedꞌis langga nara, de raꞌahahai se.
14 Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa:”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
Leleꞌ naa, atahori rahine Yesus sia bee-bꞌee. Dudꞌuit koasa na, Mane Herodes o rena boe. Hambu atahori rae, “Yohanis Mana Sarani a, nasodꞌa baliꞌ sia Yesus ao na! Naa de, Ana tao mana dadꞌi naa ra.”
15 Men noen sa:”Jesus er Elia.” Andre sa:”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene før i tiden.”
Te atahori ruma rae, “Hokoꞌ! Yesus ia, Elia nasodꞌa baliꞌ sia ao na. Do Lamatualain mana dui-bꞌengga nara ruma mia doo na neu.”
16 ”Nei”, sa Herodes,”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”
Mane Herodes rena ara olaꞌ taꞌo naa boe, nataa nae, “Ia, Yohanis Mana Sarani fo au denu nggero rala langga na. Ia naa nasodꞌa baliꞌ ena!”
17 Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne.
Mane Herodes denu taꞌo naa, huu nadꞌedꞌea no Yohanis. Dudꞌui naa taꞌo ia: Mane Herodes nae sao nala odꞌi na Filipus sao na, nara na Herodias. Te huu Filipus no Herodias nda feꞌe mahelaꞌ sa. Naa de, Yohanis ai nasafafali nae, “Papa Maneꞌ afiꞌ sao mala odꞌi ma sao na. Te sala no hita adat Yahudi na!” Te onaꞌ o Herodes sao nala e. Basa ma, ana denu humu Yohanis de tao bui rala neu.
18 Johannes hadde sagt rett ut til ham:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.”
19 Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette.
Yohanis ai nasafafali, naa de inaꞌ a nambedꞌa ralaꞌ ma nae tao nisa e. Te nda feꞌe kaꞌe nala sa, huu Herodes tao e sia bui rala,
20 Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.
ma denu soldꞌadꞌu ra ranea rahereꞌ e. Memaꞌ Herodes hia Yohanis, ma nahine nae eni Lamatualain dedenu na. Eni o atahori maloleꞌ. Herodes hii rena Yohanis oꞌola na, te lao-lao esa naa, ana rasa nda malole saꞌ boe.
21 Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea.
Faiꞌ esa, ina Herodias kaꞌe nala fo balas rala mera na. Faiꞌ naa, ara tao Mane Herodes fai bobꞌonggi na. Roꞌe malangga ra rema boe. Mana nemaꞌ ra, mana parenda ra, malangga soldꞌadꞌu ra, ro lasi adat Galilea raꞌ.
22 Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset. Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta:”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.”
Sia fefetas naa taladꞌa na, ina Herodias ana feto na lendo. Lelendo na, meulau na seli, tao namahoꞌo Herodes no fuiꞌ ra. Herodes noꞌe nala e, de nafadꞌe nae, “Mae moꞌe saa na, mufadꞌe leo! Te au fee.
23 Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok:”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”
Mae moꞌe banggi rua nusaꞌ ia o, au fee. Au sumba endiꞌ Lamatualain nara Na!”
24 Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte:”Be om døperen Johannes sitt hode!”
Basa naa, ana feto naa neu natane mama na nae, “Mama! Au oꞌe saa sia papa?” Mama na nataa nae, “Naaa! Moꞌe Yohanis langga na.”
25 Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”
Ana feto na, neu de nae, “Papa! Au oꞌe Yohanis langga na, tao sia dulang rala, fo mendi fee au oras ia!”
26 Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville.
Mane Herodes rena ma fale rala na. Ana nda bisa lea baliꞌ susumba na sa, huu atahori rena ena.
27 Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes
De ana parenda malangga soldꞌadꞌu a neu nggero Yohanis langga na mia bui rala.
28 og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
Ara nggero rala Yohanis langga na, ma tao neu dulang rala, de fee neu ana fetoꞌ naa. Simbo nala dulang boe, ana oꞌo nendi fee neu mama na.
29 Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.
Yohanis mana tungga nara rena boe ma, reu oꞌo rendi ao sisi na, de raꞌoi e. Baꞌu naa, Yohanis mamate na, dudꞌuit na.
30 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om.
Lao esa, mana tungga naa ra baliꞌ reu ro Yesus. Rafadꞌe saa fo sira tao ma ranori.
31 Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus:”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.”
Leleꞌ naa, atahori naeꞌ reu-rema sangga Yesus. Naa de, Ana no mana tungga nara nda raa rala sa. De nafadꞌe se nae, “Ima teu sangga mamana rouꞌ, fo hita hahae tala mbei dei.”
32 Og de dro sin vei med båt til et øde sted.
De basa se risiꞌ ofaꞌ rala, reu sangga mamana rouꞌ.
33 Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden.
Te atahori naeꞌ naa ra rita Yesus se ofa na, de reu tungga dano a suu na. Ara lao hela kamboꞌ tungga dala madꞌaꞌ ata, de losa raꞌahuluꞌ Yesus se.
34 Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.
Yesus onda mia ofaꞌ, nita atahori naeꞌ rahani Eni ena. Ana tudꞌa kasian se, huu sira nda ritaꞌ rae tao saa saꞌ boe, onaꞌ bibꞌi lombo nda raꞌena manatadꞌa sa. De nanori se Lamatualain hihii-nanau na
35 Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”
mia fefetun losa bobꞌoꞌ. Mana tungga nara rafadꞌe rae, “Papa! Malole lenaꞌ denu atahori ia ra reu hasa nanaat sia kambo mana deka ia ra. Bꞌobꞌoꞌ ena te nanaat nese.”
37 Men Jesus sa:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene.”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”
Yesus nataa nae “Afiꞌ! Hei fee se nanaat.” Te ratane baliꞌ rae, “Awe! Mete ma hai mihao atahori ia ra, hai musi pake doiꞌ nae na seli. Baꞌu atahori sa nggadi na fula falu! Mabꞌee hai hambu doiꞌ baꞌu naa?”
38 ”Hvor mye mat har dere?” spurte han.”Gå og se etter.” De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.
Te Yesus nataa nae, “Mitane se mae, mendi lepa-ngges boe.” Reu ratane, de baliꞌ rafadꞌe rae, “Hambu roti bueꞌ lima, no uꞌu rua.”
39 Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.
Basa ma Yesus denu basa atahori naa ra endoꞌ raꞌabꞌubꞌue sia uru ata.
Ara reu endoꞌ raꞌabꞌue. De hambu atahori natun-natun, ma ruma lima nulu-lima nulu.
41 Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.
Yesus haꞌi nala roti kalimaꞌ, ma uꞌu karuaꞌ ra. Ana oroꞌa noꞌe makasi mbali Lamatualain. Basa ma, Ana bibꞌibꞌi roti naa ra, de soro fee mana tungga nara, denu se reu banggi fee atahori ra. Uꞌu karuaꞌ ra o, banggi fee se boe.
42 Alle spiste og ble mette.
Basa se raa raꞌabꞌeta.
43 Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.
Basa boe, mana tungga nara radꞌuru nanaa lenaꞌ ra, sofe boa sanahulu rua.
44 Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.
Mbeima sira atahori rifon lima. Naa akaꞌ a touꞌ mana naaꞌ ra. Nda feꞌe ingga inaꞌ ra ro anahikiꞌ ra sa.
45 Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.
Basa naa ma, Yesus denu mana tungga nara sae ofaꞌ raꞌahuluꞌ risiꞌ kambo Betsaida sia dano seriꞌ. Te Eni feꞌe nahati sia naa, fo denu atahori naa ra baliꞌ.
46 Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.
Ara baliꞌ boe, Ana hene mbukuꞌ esa de hule-oꞌe.
47 Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,
Fai a hatuꞌ dei de Ana onda baliꞌ. Nita mana tungga nara ofa na losa dano a taladꞌa na. Ara sefe rae mate, huu ofaꞌ labꞌan anin. Deka manggarelo, Yesus tungga se. Ana laoꞌ sia oeꞌ ata. Sangga seli ofa a, ara rita E. Ara nggengger. De ratane rae, “He! Saa ia? Nitu, do?” Te Yesus olaꞌ nggero nae, “Afiꞌ mimitau! Ia Au.”
48 så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind. Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.
49 Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.
50 Alle så Jesus og ble livredde. Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”
51 Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg. Disiplene var helt forundret.
Ana hene ofaꞌ ata neu, ma anin naa naloeꞌ. Mana tungga nara titindindii.
52 De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.
Sira feꞌe rita Yesus pake koasa na fo nahao atahori rifon lima lenaꞌ. Te nda feꞌe rahine tebꞌe-tebꞌeꞌ koasa na sa, huu sira rala nara manggateeꞌ.
53 Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.
Losa dano a seriꞌ boe, ara nafu mia nusa Genesaret dano suu na.
54 Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.
Ara onda mia ofa a, atahori naeꞌ rita se. Rameli rae, “We! Yesus nema ena!”
55 De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.
Basa se relaꞌ reu rafadꞌe ndule kamboꞌ, de atahori ra oꞌo rendi atahori mamahedꞌiꞌ ra. Sadꞌi sira rena Yesus sia mamanaꞌ esa, ara nonggo-nonggo rendi atahori mamahedꞌiꞌ, de ralololi se sia rae loaꞌ. Ara dꞌua rae, “Sadꞌi atahori hedꞌis naa ra kois dai Yesus badꞌu Na suu na, sira hai reuꞌ ena.” Kois taꞌo naa, ma ara hai tuteꞌ a.
56 Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
