< Markus 5 >
1 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.
Et ils arrivèrent sur l'autre rive de la mer, dans le pays des Géraséniens.
2 Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.
Et lorsqu'il fut sorti de la barque, vint à lui de l'intérieur des tombeaux un homme possédé d'un esprit impur,
3 Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.
lequel avait son habitation dans les tombeaux, et personne ne pouvait plus le garrotter même avec une chaîne,
4 Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
car souvent il avait été garrotté avec des entraves et des chaînes, et il avait mis en pièces les chaînes et broyé les entraves, et personne n'avait la force de le dompter;
5 Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
et constamment, nuit et jour, il se tenait dans les tombeaux et dans les montagnes, poussant des cris et se frappant lui-même à coups de pierres.
6 Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
Et ayant vu Jésus de loin, il accourut et l'adora,
7 ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
et ayant jeté un grand cri, il dit: « Qu'y a-t-il de commun entre moi et toi, Jésus, fils du Dieu très haut? Je t'en adjure au nom de Dieu, ne me torture pas. »
8 Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
En effet il lui disait: « Esprit impur, sors de cet homme; »
9 Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”
et il lui demandait: « Quel est ton nom? » Et il lui dit: « Mon nom est légion, car nous sommes plusieurs. »
10 Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
Et il lui adressait beaucoup de sollicitations afin qu'il ne les envoyât pas hors du pays.
11 Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
Or il y avait là près de la montagne un grand troupeau de pourceaux au pâturage;
12 De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
et ils le sollicitèrent en disant: « Envoie-nous dans ces pourceaux, afin que nous entrions en eux. »
13 Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
Et il le leur permit, et les esprits impurs étant sortis entrèrent dans les pourceaux, et le troupeau se rua en bas du précipice dans la mer, au nombre d'environ deux mille, et ils furent submergés dans la mer.
14 Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
Et ceux qui les faisaient paître s'enfuirent, et ils portèrent la nouvelle dans la ville et dans les campagnes, et on vint voir ce qui en était de l'événement.
15 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
Et ils viennent vers Jésus, et ils voient le démoniaque assis, vêtu, et raisonnable, lui qui avait eu la légion, et ils furent saisis de terreur.
Et les témoins leur racontèrent comment les choses s'étaient passées pour le démoniaque et les pourceaux;
17 Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
et ils se mirent à le solliciter de sortir de leur territoire.
18 Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.
Et comme il montait dans la barque, celui qui avait été démoniaque le sollicitait afin de rester avec lui;
19 Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
et il ne le lui permit pas, mais il lui dit: « Va-t-en dans ta maison auprès des tiens, et rapporte leur tout ce que le Seigneur a fait pour toi, et combien Il a eu compassion de toi. »
20 Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
Et il s'en alla, et il commença à proclamer dans la Décapole tout ce que Jésus avait fait pour lui; et tous étaient émerveillés.
21 Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,
Et quand Jésus eut de nouveau traversé sur l'autre rive dans une barque, une foule nombreuse se rassembla près de lui, et il se tenait auprès la mer.
22 kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans
Alors survient un des chefs de synagogue, nommé Jaïrus; et l'ayant vu, il tombe à ses pieds,
23 og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”
et il lui adressait beaucoup de sollicitations, en disant: « Ma fille est à l'extrémité, viens poser les mains sur elle, afin qu'elle soit guérie et qu'elle vive. »
24 Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
Et il s'en alla avec lui, et une foule nombreuse le suivait, et elle le pressait fortement.
25 I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.
Et une femme, qui depuis douze ans avait une perte de sang,
26 Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.
et qui avait beaucoup souffert entre les mains de nombreux médecins, et qui avait dépensé tout son bien et n'y avait rien gagné, mais avait été plutôt de mal en pis,
27 Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.
ayant ouï ce qu'on disait de Jésus, vint dans la foule toucher par derrière son manteau;
28 For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.
car elle disait: « Si je puis toucher ses vêtements, je serai guérie. »
29 Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
Et aussitôt l'écoulement de son sang se dessécha, et elle sentit en son corps qu'elle était guérie de son infirmité;
30 Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”
et aussitôt Jésus ayant senti en lui-même la force qui était sortie de lui, s'étant retourné au milieu de la foule, disait: « Qui est-ce qui a touché mes vêtements? »
31 Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”
Et ses disciples lui disaient: « Tu vois la foule qui te presse, et tu dis: Qui est-ce qui m'a touché? »
32 Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
Et il portait autour de lui ses regards pour voir celle qui avait fait cela.
33 Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.
Mais la femme effrayée et tremblante, sachant ce qui lui était arrivé, vint, et se jeta à ses pieds, et lui dit toute la vérité.
34 Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
Mais il lui dit: « Ma fille, ta foi t'a guérie; va-t-en en paix et sois rétablie de ton infirmité. »
35 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”
Comme il parlait encore surviennent de chez le chef de synagogue des gens qui disent: « Ta fille est morte, pourquoi importunes-tu encore le maître? »
36 Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”
Mais Jésus, sans faire attention à ce qu'on venait de dire, dit au chef de synagogue: « Ne crains point, crois seulement. »
37 Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
Et il ne permit pas que personne l'accompagnât, sinon Pierre, et Jacques, et Jean le frère de Jacques.
38 Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.
Et ils arrivent à la maison du chef de synagogue, et il voit du bruit et des gens qui pleuraient et lamentaient beaucoup;
39 Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”
et étant entré il leur dit: « Pourquoi faites-vous du bruit et pleurez-vous? L'enfant n'est pas morte, mais elle dort. »
40 Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.
Et ils se moquaient de lui. Mais les ayant chassés, il prend avec lui le père de l'enfant et sa mère et ceux qui étaient avec lui, et il entra là où était l'enfant,
41 Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!
et ayant pris la main de l'enfant, il lui dit: Talitha koum, ce qui signifie étant traduit: « Petite fille, je te le dis, lève-toi. »
42 Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.
Et aussitôt la petite fille se leva, et elle marchait; en effet elle avait douze ans. Et ils furent aussitôt saisis d'un grand étonnement;
43 Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
et il leur enjoignit fortement que personne ne le sût, et il dit qu'on lui donnât à manger.