Markus 5
1 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.
And they came over to the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.
2 Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.
And when he had come out of the boat, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,
3 Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.
Who had [his] dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
4 Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
For he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any [man] tame him.
5 Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
And always, night and day, he was on the mountains, and in the tombs, crying, and cutting himself with stones.
6 Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshiped him,
7 ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, [thou] Son of the Most High God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
8 Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
(For he said to him, Come out of the man, [thou] unclean spirit.)
9 Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”
And he asked him, What [is] thy name? And he answered, saying, My name [is] Legion: for we are many.
10 Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
11 Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
Now there was there nigh to the mountains a great herd of swine feeding.
12 De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
And all the demons besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.
13 Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
And forthwith Jesus gave them leave. And the unclean spirits went out, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the sea (they were about two thousand) and were choked in the sea.
14 Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
And they that fed the swine fled, and told [it] in the city, and in the country. And they went out to see what it was that was done.
15 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
And they come to Jesus, and see him that was possessed with the demon, and had the legion, sitting, and clothed, and in his right mind: and they were afraid.
And they that saw [it] told them how it befell him that was possessed with the demon, and [also] concerning the swine.
17 Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
And they began to pray him to depart out of their borders.
18 Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.
And when he had come into the boat, he that had been possessed with the demon prayed him that he might be with him.
19 Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
Yet Jesus suffered him not, but saith to him, Go home to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had compassion on thee.
20 Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him. And all [men] wondered.
21 Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,
And when Jesus had passed over again in a boat to the other side, much people gathered to him: and he was nigh to the sea.
22 kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans
And behold, there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and when he saw him, he fell at his feet,
23 og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”
And besought him greatly, saying, My little daughter lieth at the point of death: [I pray thee], come and lay thy hands on her, that she may be healed; and she will live.
24 Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
And [Jesus] went with him; and many people followed him, and thronged him.
25 I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.
And a certain woman who had an issue of blood twelve years,
26 Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.
And had suffered many things from many physicians, and had spent all that she had, and was not relieved, but rather grew worse,
27 Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.
When she had heard of Jesus, came in the crowd behind, and touched his garment.
28 For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.
For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.
29 Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
And immediately the fountain of her blood was dried up; and she felt in [her] body that she was healed of that infirmity.
30 Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”
And Jesus, immediately knowing in himself that virtue had gone out of him, turned him about in the throng, and said, Who touched my clothes?
31 Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”
And his disciples said to him, Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou, Who touched me?
32 Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
And he looked around, to see her that had done this thing.
33 Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.
But the woman fearing and trembling, knowing what was done in her, came and fell down before him, and told him all the truth.
34 Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
And he said to her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace, and be healed of thy infirmity.
35 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”
While he was yet speaking, there came from the ruler of the synagogue's [house certain] who said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
36 Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith to the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe,
37 Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
And he suffered no man to follow him, save Peter, and James, and John the brother of James.
38 Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
39 Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”
And when he had come in, he saith to them, Why make ye this tumult, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
40 Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.
And they derided him: but when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
41 Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!
And he took the damsel by the hand, and said to her, Talitha cumi: which is, being interpreted, Damsel (I say to thee) arise.
42 Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.
And forthwith the damsel arose, and walked; for she was [of the age] of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
43 Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
And he charged them strictly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
