Markus 5
1 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.
And they came over the strait of the sea into the country of the Gerasens.
2 Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.
And as he went out of the ship, immediately there met him out of the monuments a man with an unclean spirit,
3 Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.
Who had his dwelling in the tombs, and no man now could bind him, not even with chains.
4 Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
For having been often bound with fetters and chains, he had burst the chains, and broken the fetters in pieces, and no one could tame him.
5 Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
And he was always day and night in the monuments and in the mountains, crying and cutting himself with stones.
6 Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
And seeing Jesus afar off, he ran and adored him.
7 ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
And crying with a loud voice, he said: What have I to do with thee, Jesus the Son of the most high God? I adjure thee by God that thou torment me not.
8 Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
For he said unto him: Go out of the man, thou unclean spirit.
9 Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”
And he asked him: What is thy name? And he saith to him: My name is Legion, for we are many.
10 Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
And he besought him much, that he would not drive him away out of the country.
11 Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
And there was there near the mountain a great herd of swine, feeding.
12 De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
And the spirits besought him, saying: Send us into the swine, that we may enter into them.
13 Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
And Jesus immediately gave them leave. And the unclean spirits going out, entered into the swine: and the herd with great violence was carried headlong into the sea, being about two thousand, and were stifled in the sea.
14 Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
And they that fed them fled, and told it in the city and in the fields. And they went out to see what was done:
15 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
And they came to Jesus, and they see him that was troubled with the devil, sitting, clothed, and well in his wits, and they were afraid.
And they that had seen it, told them, in what manner he had been dealt with who had the devil; and concerning the swine.
17 Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
And they began to pray him that he would depart from their coasts.
18 Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.
And when he went up into the ship, he that had been troubled with the devil, began to beseech him that he might be with him.
19 Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
And he admitted him not, but saith to him: Go into thy house to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had mercy on thee.
20 Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
And he went his way, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him: and all men wondered.
21 Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,
And when Jesus had passed again in the ship over the strait, a great multitude assembled together unto him, and he was nigh unto the sea.
22 kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans
And there cometh one of the rulers of the synagogue named Jairus: and seeing him, falleth down at his feet.
23 og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”
And he besought him much, saying: My daughter is at the point of death, come, lay thy hand upon her, that she may be safe, and may live.
24 Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
And he went with him, and a great multitude followed him, and they thronged him.
25 I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.
And a woman who was under an issue of blood twelve years,
26 Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.
And had suffered many things from many physicians; and had spent all that she had, and was nothing the better, but rather worse,
27 Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.
When she had heard of Jesus, came in the crowd behind him, and touched his garment.
28 For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.
For she said: If I shall touch but his garment, I shall be whole.
29 Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
And forthwith the fountain of her blood was dried up, and she felt in her body that she was healed of the evil.
30 Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”
And immediately Jesus knowing in himself the virtue that had proceeded from him, turning to the multitude, said: Who hath touched my garments?
31 Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”
And his disciples said to him: Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou who hath touched me?
32 Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
And he looked about to see her who had done this.
33 Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.
But the woman fearing and trembling, knowing what was done in her, came and fell down before him, and told him all the truth.
34 Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
And he said to her: Daughter, thy faith hath made thee whole: go in peace, and be thou whole of thy disease.
35 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”
While he was yet speaking, some come from the ruler of the synagogue’s house, saying: Thy daughter is dead: why dost thou trouble the master any further?
36 Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”
But Jesus having heard the word that was spoken, saith to the ruler of the synagogue: Fear not, only believe.
37 Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
And he admitted not any man to follow him, but Peter, and James, and John the brother of James.
38 Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he seeth a tumult, and people weeping and wailing much.
39 Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”
And going in, he saith to them: Why make you this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
40 Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.
And they laughed him to scorn. But he having put them all out, taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
41 Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!
And taking the damsel by the hand, he saith to her: Talitha cumi, which is, being interpreted: Damsel (I say to thee) arise.
42 Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.
And immediately the damsel rose up, and walked: and she was twelve years old: and they were astonished with a great astonishment.
43 Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
And he charged them strictly that no man should know it: and commanded that something should be given her to eat.
