< Markus 3 >

1 En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
And he entered again into a synagogue, and there-was there, a man having, his hand, withered;
2 Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
and they were narrowly watching him, whether, on the Sabbath, he would cure him, that they might accuse him.
3 Jesus sa til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram til meg.”
And he saith unto the man who hath his hand withered, Arise into the midst!
4 Så spurte han fariseerne:”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.
and saith unto them—Is it allowed, on the Sabbath, to do good, or to do evil? To, save, life, or, to slay? but they remained silent.
5 Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
And, looking round upon them with anger, being at the same time grieved on account of the hardening of their heart, he saith unto the man—Stretch forth thy hand! and he stretched it forth, and his hand, was restored.
6 Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.
And, the Pharisees, going out straightway with the Herodians, were giving counsel against him, that they should, destroy, him.
7 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
And, Jesus, with his disciples, retired unto the sea; and, a great throng from Galilee, followed, also from Judaea,
8
and from Jerusalem, and from Idumaea, and beyond the Jordan, and around Tyre and Zidon, a great throng, hearing whatsoever things he was doing, came unto him.
9 Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.
And he spake unto his disciples that a little boat might attend him, because of the multitude, —that they might not be pressing upon him.
10 Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
For he cured many, so that they were besieging him, that they might touch him—as many as had plagues;
11 Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte:”Du er Guds sønn!”
and the impure spirits, as soon as they beheld him, were falling down to him, and crying aloud, while he was speaking, Thou, art the Son of God!
12 Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
and sternly was he rebuking them, lest they should make him manifest.
13 Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,
And he goeth up into the mountain and calleth near whom, he, pleased, —and they went away unto him;
14 valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.
and he appointed a twelve, whom also he named, Apostles, —that they might be with him, and that he might be sending them forth to make proclamation,
15 Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.
and to have authority to cast out the demons;
16 De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,
and he appointed the twelve (and imposed a name on Simon—) Peter,
17 Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte”tordensønnene”,
and James the son of Zebedee, and John the brother of James (and imposed on them a name—Boanerges, that is, sons of thunder);
18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon”seloten”
and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the zealot;
19 og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
and Judas Iscariot, who also delivered him up. And he cometh into a house;
20 Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.
and the multitude come together again, so that they could not so much as eat bread.
21 Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham.”Han er gått fra vettet!” sa de.
And they who were near to him, hearing of it, went out to secure him, —for they were saying—He is beside himself!
22 Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa:”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
And, the Scribes who from Jerusalem had come down, were saying—He hath, Beelzebul; and—In the ruler of the demons, casteth he out the demons.
23 Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa:”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?
And, calling them near, in parables, began he to say unto them—How can, Satan, cast, Satan out?
24 Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.
And, if a kingdom against itself be divided, that kingdom cannot be made to stand;
25 Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.
And, if a house against itself be divided, the house shall be unable to stand;
26 Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.
And, if, Satan, hath risen up against himself, and become divided, he cannot stand, but hath an end.
27 Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
But, no one is able into the house of the mighty one to enter, and, his spoils, to carry off, unless, first the mighty one, he bind, and, then his house, will he plunder!
28 En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.
Verily, I say unto you—All things shall be forgiven unto the sons of men, —the sins and the profanities wherewithal they shall profane;
29 Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.” (aiōn g165, aiōnios g166)
But, whosoever shall revile against the Holy Spirit, hath no forgiveness, unto times age-abiding, —but is guilty of an age-abiding sin: (aiōn g165, aiōnios g166)
30 Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
because they were saying—An impure spirit, he hath!
31 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
And there come his mother and his brethren, and, standing, outside, they sent unto him, calling him.
And there was sitting around him a multitude, and they say unto him—Lo! thy mother and thy brethren, outside, are seeking thee!
33 Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
And, answering them, he saith—Who are my mother and my brethren?
34 Han så på dem som satt rundt seg og sa:”Dette er moren min og søsknene mine.
And, looking around on them who, about him, in a circle, were sitting, he saith, See! my mother and my brethren!
35 Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
Whosoever shall do the will of God, the same, is my brother and sister and mother.

< Markus 3 >