Markus 3
1 En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
Uđe ponovno u sinagogu. Bio je ondje čovjek usahle ruke.
2 Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
A oni vrebahu hoće li ga Isus u subotu izliječiti, da ga optuže.
3 Jesus sa til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram til meg.”
On kaže čovjeku usahle ruke: “Stani na sredinu!”
4 Så spurte han fariseerne:”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.
A njima će: “Je li subotom dopušteno činiti dobro ili činiti zlo, život spasiti ili pogubiti?” No oni su šutjeli.
5 Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
A on, ražalošćen okorjelošću srca njihova, srdito ih ošinu pogledom pa reče tom čovjeku: “Ispruži ruku!” On ispruži - i ruka mu zdrava!
6 Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.
Farizeji iziđu i dadnu se odmah s herodovcima na vijećanje protiv njega kako da ga pogube.
7 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
Isus se s učenicima povuče k moru. Za njim je išao silan svijet iz Galileje. I iz Judeje,
iz Jeruzalema, iz Idumeje, iz Transjordanije i iz okolice Tira i Sidona - silno je mnoštvo čulo što čini i nagrnulo k njemu.
9 Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.
Stoga reče učenicima neka mu se zbog mnoštva pripravi lađica da ga ne bi zgnjeli.
10 Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
Jer mnoge je ozdravio pa su se svi koji bijahu pogođeni kakvim zlom bacali na nj da bi ga se dotakli.
11 Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte:”Du er Guds sønn!”
A nečisti duhovi, čim bi ga spazili, padali bi preda nj i vikali: “Ti si Sin Božji!”
12 Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
A on im se oštro prijetio da ga ne prokazuju.
13 Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,
Uziđe na goru i pozove koje sam htjede. I dođoše k njemu.
14 valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.
I ustanovi dvanaestoricu da budu s njime i da ih šalje propovijedati
15 Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.
s vlašću da izgone đavle.
16 De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,
Ustanovi dakle dvanaestoricu: Šimuna, kojemu nadjenu ime Petar,
17 Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte”tordensønnene”,
i Jakova Zebedejeva i Ivana, brata Jakovljeva, kojima nadjenu ime Boanerges, to jest Sinovi groma,
18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon”seloten”
i Andriju i Filipa i Bartolomeja i Mateja i Tomu i Jakova Alfejeva i Tadeja i Šimuna Kananajca
19 og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
i Judu Iškariotskoga, koji ga izda.
20 Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.
I dođe Isus u kuću. Opet se skupi toliko mnoštvo da nisu mogli ni jesti.
21 Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham.”Han er gått fra vettet!” sa de.
Čuvši to, dođoše njegovi da ga obuzdaju jer se govorilo: “Izvan sebe je!”
22 Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa:”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
I pismoznanci što siđoše iz Jeruzalema govorahu: “Beelzebula ima, po poglavici đavolskom izgoni đavle.”
23 Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa:”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?
A on ih dozva pa im u prispodobama govoraše: “Kako može Sotona Sotonu izgoniti?
24 Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.
Ako se kraljevstvo u sebi razdijeli, ono ne može opstati.
25 Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.
Ili: ako se kuća u sebi razdijeli, ona ne može opstati.
26 Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.
Ako je dakle Sotona sam na sebe ustao i razdijelio se, ne može opstati, nego mu je kraj.
27 Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
Nitko, dakako, ne može u kuću jakoga ući i oplijeniti mu pokućstvo ako prije jakoga ne sveže. Tada će mu kuću oplijeniti!”
28 En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.
Doista, kažem vam, sve će se oprostiti sinovima ljudskima, koliki god bili grijesi i hule kojima pohule.
30 Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
Jer govorahu: “Duha nečistoga ima.”
31 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
I dođu majka njegova i braća njegova. Ostanu vani, a k njemu pošalju neka ga pozovu.
Oko njega je sjedjelo mnoštvo. I reknu mu: “Eno vani majke tvoje i braće tvoje, traže te!”
33 Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
On im odgovori: “Tko je majka moja i braća moja?”
34 Han så på dem som satt rundt seg og sa:”Dette er moren min og søsknene mine.
I okruži pogledom po onima što su sjedjeli oko njega u krugu i kaže: “Evo majke moje, evo braće moje!
35 Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
Tko god vrši volju Božju, on mi je brat i sestra i majka.”
