Markus 2
1 Noen dager seinere kom Jesus på nytt til Kapernaum. Nyheten om at ham var kommet, spredde seg raskt i byen.
And again He having come into Capernaum during those days; and it was heard that He was in the house.
2 Snart var huset der han bodde, så fullt av folk at de sto langt ute på gaten og tråkket på hverandre. Han talte til dem om budskapet fra Gud.
And immediately many were assembled together, so that there was no room, even at the door; and He was speaking the word to them.
3 Da kom fire menn bærende på en lam mann som lå på en liggematte.
And they come to Him, carrying a paralytic, borne by four.
4 De klarte ikke å trenge seg inn på grunn av folkemassen, og kunne derfor heller ikke komme fram til Jesus. De laget hull i taket over der han satt. Gjennom åpningen firte de ned liggematten med den lamme mannen.
And not being able to come near Him on account of the crowd, they opened the roof where He was: and having lifted it up, they let down the bed on which the paralytic was lying.
5 Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine!”
And Jesus seeing their faith says to the paralytic, Child, thy sins are forgiven thee.
6 Men noen av de skriftlærde som satt der, mumlet for seg selv:
And certain ones of the scribes were sitting there, and reasoning in their hearts,
7 ”Hvordan kan han snakke på denne blasfemiske måten og spotte Gud? Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
Why does He speak blasphemies? Who is able to forgive sins, except the one God?
8 Jesus forsto i sin Ånd hva de tenkte, og sa til dem:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte?
And Jesus immediately knowing in His spirit that they are thus reasoning among themselves, said to them, Why do you thus reason in your hearts?
9 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp, ta liggematten og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
Which is easier, to say to the paralytic, Thy sins are forgiven; or to say, Arise, and take thy bed, and walk about?
10 Så vendte han seg mot den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, så sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta liggematten og gå!’”
But in order that you may know that the Son of man has power on earth to forgive sins
(He says to the paralytic), I say unto thee, Arise, take thy bed, and go into thy house.
12 Da reiste mannen seg, rullet straks sammen liggematten og gikk ut, rett foran øynene på de sjokkerte tilskuerne som hyllet Gud og ropte:”Aldri før har vi sett noe slikt!”
And he arose immediately, and having taken the bed, went out before them all. So that all were astonished, and glorified God, saying, Never have we seen it after this sort.
13 Så fortsatte Jesus langs Genesaretsjøen. Store folkemasser kom til ham, og han underviste dem.
And He came out again by the sea; and the whole multitude came to Him, and He was teaching them.
14 Mens han dro fram, fikk han se Levi, som var sønn til Alfeus, sitte ved tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Levi reiste seg og fulgte Jesus.
And passing along, he saw Levi, the son of Alpheus sitting at the toll, and says to him, Follow me. And rising up, he followed Him.
15 Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i huset til Levi, hadde mange av Levis gamle kolleger i tolletaten blandet seg med gjestene. Også noen andre ukjente folk var på plass i selskapet. Mange av disse hadde begynt å følge Jesus.
And it came to pass, while He was sitting at the table in his house, and many publicans and sinners were sitting along with Jesus and his disciples: for they were many, and they followed Him.
16 Da de skriftlærde og fariseerne så Jesus i dette selskapet, sa de til disiplene:”Er han virkelig falt så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?”
And the scribes and Pharisees, seeing Him eating with the publicans and sinners, were saying to His disciples, Why does He eat and drink with publicans and sinners?
17 Jesus hørte det som ble hvisket, og sa:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om de som allerede gjør Guds vilje.”
Jesus hearing, says to them, They that are whole have no need of a physician, but they that are sick. I came not to call the righteous, but sinners to repentance.
18 Disiplene til døperen Johannes og fariseerne fastet regelmessig. En dag kom noen og spurte Jesus hvorfor ikke disiplene hans fastet, siden dette var vanlig både hos Johannes og fariseerne.
The disciples of John and the Pharisees were fasting. And they come and say to Him; Wherefore do the disciples of John and the Pharisees fast, and thy disciples do not fast?
19 Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan da vel ikke faste og gå sultne mens brudgommen ennå er hos dem? Nei, så lenge brudgommen er sammen med dem, kan de ikke faste.
And Jesus said to them, Whether are the sons of the bride-chamber able to fast while the bridegroom is with them? So long a time as they have with them the bridegroom they are not able to fast.
20 Men den dagen han blir tatt fra dem, da kommer de til å faste.
But the days will come, when the bridegroom must be taken from them, and then they will fast in that day.
21 Alt har sin rette tid! Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket. Da vil det nye tøyet krympe og rive i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
No one putteth a piece of new cloth on an old garment: lest the new take its fullness from the old, and the rent is made worse.
22 Heller ikke slår noen ny vin i gamle vinsekker, for når vinen gjærer, vil sekkene bli sprengt og alt blir ødelagt, både vinen og sekkene. Nei, ny vin slår de i nye skinnsekker som tåler trykket.”
No one puts new wine in old bottles: lest the new wine shall break the bottles, and the wine is poured out, and the bottles shall perish: but the new wine is put in new bottles.
23 En gang da det var hviledag, gikk Jesus og disiplene langs en kornåker. Mens de gikk, nappet disiplene en håndfull aks for å spise.
And it came to pass, that He was traveling through the corn-fields on the Sabbath-day; and His disciples began to make the journey plucking the ears.
24 Noen av fariseerne sa da til Jesus:”Hvorfor gjør de dette? Det er jo forbudt etter Moseloven å høste på hviledagen.”
And the Pharisees continued to say to Him, Behold what they are doing on the Sabbath, which is not lawful.
25 Men Jesus svarte dem:”Har dere aldri lest hva kong David og mennene hans gjorde den gangen da Abjatar var øversteprest, og de ble sultne og ikke hadde noe å spise? David gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene hadde lov til å spise. Han lot også mennene sine spise det. Dette var jo også et slags brudd mot loven.”
And He said to them, Have ye not read what David did, when he had need, and was hungry, and those with him?
How he entered into the house of God, in the days of Abiathar, the high priest, and did eat the shewbread, which is not lawful to eat except for the priest, and he gave it to those being with him?
27 Så sa Jesus til fariseerne:”Husk på at hviledagen ble skapt for menneskene sin skyld, og ikke menneskene for hviledagen sin skyld.
And He said to them, The Sabbath was made for the sake of man, and not man for the sake of the Sabbath.
28 Derfor har jeg, Menneskesønnen, rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
So the Son of man is also Lord of the Sabbath.
