Markus 16
1 På lørdagskvelden, etter at hviledagen var over, kjøpte Maria Magdalena, Salome og Maria som var Jakob sin mor, aromatiske oljer for å gå og salve kroppen til Jesus.
And, the Sabbath having passed, Mary the Magdalene, and Mary the mother of James, and Salome, bought spices, that, coming, they might anoint him.
2 Tidlig søndags morgen, like før solen sto opp, gikk de ut til graven.
And, very early, on the first of the week, they are coming towards the tomb—when, the sun, arose.
3 Underveis spurte de seg:”Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?”
And they were saying one to another—Who, shall roll away for us the stone, out of the door of the tomb?
4 Men da de kom fram, så de at steinen, som var svært tung, allerede var rullet bort.
And, looking up, they observe that the stone hath been rolled up, —for it was exceeding great.
5 De gikk inn i den åpne graven, og på høyre siden satt en ung mann kledd i en lang hvit drakt. Kvinnene ble svært forskrekket.
And, entering into the tomb, they saw a young man, sitting on the right, clothed with a white robe, —and they were greatly alarmed.
6 Den unge mannen sa:”Vær ikke redde. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble henrettet på et kors. Han har stått opp og er blitt levende igjen. Han er ikke her. Se, dette er stedet der kroppen hans ble lagt.
But, he, saith unto them—Be not alarmed! Jesus, ye are seeking, the Nazarene, the crucified: He hath arisen! he is not here, —See! the place where they laid him!
7 Gå nå og si til disiplene, og spesielt til Peter, at Jesus skal gå i forveien for dem til Galilea. Der skal de få se ham, akkurat som han sa før han døde.”
But go your way, tell his disciples, and Peter—He is going before you into Galilee: there, shall ye yourselves see him, —according as he said unto you.
8 Kvinnene sprang skjelvende bort fra graven. De var så sjokkerte at de ikke våget å fortelle til noen om det de hadde vært vitne til. Etter dette fortalte de helt kort om alt det de hadde fått befaling om til Peter og de andre som var med ham. Senere sendte Jesus disiplene ut fra øst til vest med budskapet. Dette er det Hellige og udødelige budskapet om frelse og evig liv. Ja, dette er sant!
And, going out, they fled from the tomb, for, trembling and transport, were holding them; and, unto no one, said they, anything, for they were afraid.
9 (note: The most reliable and earliest manuscripts do not include Mark 16:9-20.) Det var tidlig søndag morgen, dagen etter hviledagen, da Jesus sto opp fra de døde. Den første personen han viste seg for, var Maria Magdalena. Hun var den kvinnen som han hadde satt fri fra sju onde ånder.
(note: The most reliable and earliest manuscripts do not include Mark 16:9-20.) And, arising early, on the first of the week, he was manifested, first, unto Mary the Magdalene, from whom he had cast, seven demons.
10 Maria gikk og fortalte det til dem som hadde fulgt Jesus og som nå sørget og gråt.
She, going her way, bare tidings unto them who had come to be with him, as they were mourning and weeping.
11 Da de fikk høre at han levde og hadde vist seg for henne, trodde de ikke på det.
And, they, hearing that he was living, and had been looked upon by her, disbelieved.
12 Senere viste Jesus seg for to av disiplene mens de var på veien fra Jerusalem og ut på landsbygden. Først kjente de ham ikke igjen, etter som utseendet hans var forandret.
But, after these things, unto two from among them, as they were walking, was he manifested, in a different form, as they were going unto a country place;
13 Da de litt etter forsto hvem han var, skyndte de seg av sted og fortalte det til de andre. Ingen trodde på dem!
and, they, departing, bare tidings unto the rest, —but, even them, they believed not.
14 Litt seinere viste han seg for sine elleve disipler mens de spiste sammen. Han spurte hvorfor de hadde så vanskelig for å tro, og hvorfor de så hardnakket nektet å stole på dem som hadde sett ham etter at han hadde stått opp fra de døde?
But, afterwards, unto the eleven themselves, as they reclined, was he manifested, and he upbraided their disbelief and hardness of heart, —because, them who had looked upon him when arisen [from among the dead] they believed not;
15 Han sa:”Gå ut i hele verden og spre budskapet om meg til alle menneskene.
and he said unto them—Go ye into all the world, and proclaim the glad-message, to the whole creation:
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som nekter å tro, skal bli dømt.
He that hath believed, and been immersed, shall be saved; but, he that hath disbelieved, shall be condemned:
17 Og jeg skal gi kraft til dem som tror, slik at de kan gjøre mirakler og tegn. De skal drive ut onde ånder i navnet mitt, og de skal få evne til å snakke nye språk.
Signs, moreover, shall follow, them who have believed, —these: —In my name, shall they cast, demons, out, with tongues, shall they speak, —[and, in their hands, ] they shall take up, serpents;
18 De skal uten risiko kunne hanskes med slanger, de skal ikke bli skadet selv om de drikker noe giftig og de skal legge hendene på de syke og gjøre dem friske.”
And, if, any deadly thing, they have drunk, in nowise, shall it, hurt, them: Upon sick persons, shall they lay, hands, and, well, shall they remain.
19 Da Herren Jesus hadde sagt dette, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd for å regjere.
The Lord [Jesus], therefore, on the one hand, after talking with them, was taken up into heaven, and sat down on the right hand of God:
20 Disiplene gikk ut over alt og forkynte for menneskene, og Herren var med og bekreftet budskapet gjennom de miraklene som fulgte med virksomheten.
They, on the other hand, going forth, proclaimed on every side, the Lord, co-working, and confirming, the word, through, the closely following signs. OTHERWISE. All the things given in charge unto the companions of Peter, they concisely reported. But, after these things, Jesus also, himself, from east even unto west, sent forth, through them, the sacred and incorruptible proclamation of the age-abiding salvation.
