< Markus 14 >
1 Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham.
2 ”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
3 Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus.
4 Dette irriterte noen av gjestene.”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre.
5 ”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.
6 Jesus sa:”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere.
8 Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min.
9 Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
10 Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus.
11 Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
12 På den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus:”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”
13 Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham.
14 Si til eieren av huset der mannen går inn:’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’
15 Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”
16 De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
17 På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet.
18 Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.”
19 Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus:”Det er vel ikke meg?”
20 Han svarte:”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.
21 For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften, men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”
22 Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa:”Ta dette, for dette er kroppen min.”
23 Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen.
24 Han sa:”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle.
25 Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
26 Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
27 Der sa Jesus:”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene vil bli spredd.’
28 Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”
29 Da sa Peter:”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”
30 Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”
31 Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt:”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
32 De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene:”Sett dere her mens jeg går bort og ber”.
33 Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus ble grepet av frykt og angst.
34 Han sa til de tre:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
35 Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig.
36 ”Far, Far i himmelen”, sa han,”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”
37 Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende.”Simon”, sa han til Peter,”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?
38 Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
39 Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene.
40 Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han:”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
42 Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
43 Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere.
44 Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”
45 Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus.”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss.
46 Da grep folkene Jesus og holdt ham fast.
47 Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.
48 Jesus spurte dem:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
49 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, skulle bli virkelighet.”
50 I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus.
51 En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham,
52 men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
53 De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde samlet.
54 Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.
55 Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen.
56 Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre.
57 Til sist kom noen fram med denne falske påstanden:
58 ”Vi har hørt ham si:’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’”
59 Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.
60 Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus:”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?”
61 Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord. Da stilte øverstepresten enda et spørsmål:”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”
62 ”Ja, det er jeg”, svarte Jesus,”og dere skal få se meg, Menneskesønnen, sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
63 Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.
64
65 Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene.”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
66 I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa:”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?”
67
68 Men Peter protesterte og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.
69 Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt:”Han er også en av dem!”
70 Men Peter nektet også denne gangen. Litt seinere sa de som sto der til Peter:”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.”
71 Peter bannet og lovet dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!”
72 I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen. Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham:”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
