Markus 14
1 Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham.
Hagi Anumzamo'ma Israeli veama kinafinti zamare'nea kanagu antahimi'za zo'ore breti nenaza kna zahufa tare zagegna me'nege'za, ra mono kva vahe'mo'zane, kasegere ugagota hu'naza vahe'mo'zane, Jisasima havige hunte'za oku azerizama ahesaza kanku hake'za ahe fri'naku huge antahige hu'naze.
2 ”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
Na'ankure mafka vahe'mo'za ana ne'zama (pasova) nenaza knare'ma ana'ma hanunke'za, ke hakare nehu'za ha' azeri oti'za hugahaze.
3 Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus.
Hagi Jisasi'a Betani kumate ko'ma fugo namumare'nea ne'mofo Saimoni nompi, zamaza tununte manine'za trateti ne'za nenageno, mago a'mo'a zago'amo'a mareri'nea, mananentake masave zafa rafunareti tro hu'naza, alabasta tafempi erino e'ne. Ana tafe avaza'a runagino Jisasina anumpi taginte'ne.
4 Dette irriterte noen av gjestene.”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre.
Hianagi mago'amo'za anampi mani'namo'za zamasigu nehu'za, zamagra zamagra anage hu'naze, Na'a higeno ana masavena amne tagi netre?
5 ”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.
Mizante atreta 300'a silva zago nazana erita zamunte omane vahe zamuntesine. Hianagi nahigenka amnefina tagi netrane? Anage nehu'za ana ara kesu'naze.
6 Jesus sa:”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Hianagi Jisasi'a amanage huno zamasmi'ne, Atrenkeno manino, nahigeta ama ara knanemize? Agra knare so'eza hunenante.
7 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere.
Hianagi zamunte omane veara hakare kna tamagrane mani'nenageta, ina knare'ma, knare tamavu tamavama huzmantenaku'ma hanutma, amne huzamantegahaze. Hianagi Nagra hakare kna tamagranena omanigahue.
8 Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min.
Agra nazano hunantenaku hiazana hago hunante. Kerifima ufresugu masave frenanteno retro hunante.
9 Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
Nagra tamage hu'na neramasamue, inantego knare musenkeni'a, eri'za kokankoka ome huama hanarega, ama a'mo hu'nea avu'avamofo agenkea, nehanage'za antahigahaze.
10 Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus.
Hagi 12fu'a amage'ma nentaza disaipol nagapinti, Judas Iskarioti'a Jisasina komoru huno avrezamisia naneke vugota mono kva vahera ome zamasami'ne.
11 Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
Ana nanekema nentahiza muse hunte'naze. Judasina zago kamigahune hu'za huvempa kea asamizageno, Jisasima komoru huno ha' vahe zamazampi avare'zamisia, kanku agafa huno hakre'ne.
12 På den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus:”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”
Hagi (Zo'ore breti nenaza kna efore higeno) ese knazupa kinafinti Anumzamo'ma ozmahe zamagatere'nea kna antahimiza sipisipi afu anenta aheza Kresramana nevaza knazupa, Jisasima amage nentaza disaipol naga'mo'za anage hu'za antahige'naze, Inantega Kagrira kinafinti zmavre'nea knagu antahimi'za nenaza (Pasova) ne'zana retro hugantesunegu kave'nesie?
13 Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham.
Hazageno Jisasi'a tare disaipol ne'tre amage'ma nentaza nagapinti zanasmino, Jerusalemi kumapi ufresakeno'a, mago ne'mo'a tima afi kavofi tifino ne-enketa ome tutagiha huntesuta, ana ne' avaririta vugaha'e.
14 Si til eieren av huset der mannen går inn:’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’
Hagi ana ne'mo'ma ina nompino umarerisiana, ana nomofo nefana amanage huta antahige'o, Rempi hurami ne'mo'a kagrikura huno, inantega disaipol naga'nianena Anumzamo'ma ozmaheno zamagtere'nea zanku antahimiza nenaza ne'zana, kankamuna me'nea negahune hu'ne.
15 Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”
Hanankeno'a mago hunaraginte nomofo anaga kaziga, ra kakamu me'nesifi agra tanaveri hugahie. Anampina ne'zane sipa ko retro hunte'naze. Ana nompi mareritna ne'zana ome retro huranteho.
16 De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Anage hige'ne ana netre mokea rankumate vu'na'e. Anante Jisasi'ma zanasami'nea kante fore higene ke'na'e. Anumzamo'ma ozmahe zamagatere'nea knagu antahimiza nenaza ne'zana ome retro hu'na'e.
17 På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet.
Kinaga sege'za, Jisasi ene amagema nentaza 12fu'a disaipol naga'ane e'naze.
18 Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.”
Ne'zane sipare mani'neza ne'za nenageno, Jisasi'a amanage huno zamasmi'ne, Tamage hu'na neramasamue, amafima magoka nezama nenompinti, mago'moka komoru hunka ha' vahe zamazampi navrentegahane.
19 Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus:”Det er vel ikke meg?”
Hige'za zamarimpamo'a ana kegura kna nehige'za, mago mago'mo'za nagra anara hugahue hunka nehampi?
20 Han svarte:”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.
Hazageno Jisasi'a kenona zamirera amanage huno zamasami'ne, 12fu'a nagamotafinti, Nagrane magoka zoumpafinti breti areno nenesnimo'e.
21 For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften, men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”
Na'ankure Anumzamofo avontafepi krente'nea kante, Vahe'mofo Mofavremo'a vugahie. Hianagi Vahe'mofo mofavrema komoru huno ha' vahe zamazampima avrente'simo'a, knaza erigahiankina nasunku huntoe. Nererama kase onteasina knare'zantfa hisine!
22 Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa:”Ta dette, for dette er kroppen min.”
Hagi ne'zana nenageno, Jisasi'a mago breti erino Anumzamofo antahigegeno asomu hutegeno, tamanasino nezmino amanage huno zamasmi'ne, Ama'i Nagri navufe, erita neho.
23 Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen.
Hagi waini tintafe erino Anumzamofo nunamu huno antahigegeno asomu huntegeno, zamige'za maka'mo'za anampinti ne'naze.
24 Han sa:”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle.
Nenageno amanage huno zamasmi'ne, Ama'i Nagri korane, ama ana koramo Anumzane huhagerafita manisaza manizana eri kasefa hugahie. Maka'mofonku huno tagine.
25 Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
Tamage hu'na neramasmue, Waini ragamofo tima'a mago'ene one'na henka'a Anumzamofo kumapi kasefa waini negahue.
26 Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
Mono zagame hute'za, atirami'za Olive Agonarega vu'naze.
27 Der sa Jesus:”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene vil bli spredd.’
Hagi Jisasi'a amanage huno zamasmi'ne, Tamagra makamota natreta fregahaze. Na'ankure Anumzamofo avontafepina amanage huno krentegeno me'ne, Anumzamo'na sipisipi afu kva vahe'mofona, ahanena sipisipimo'za panani hu'za ufre efre hugahaze hu'ne. (Zek 13:7.)
28 Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”
Hianagi fritena otisuna, tamagrira vugota huramante'na Galili vugahue.
29 Da sa Peter:”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”
Higeno Pita'a anage huno Jisasina asami'ne, mika'mo'za katre'za vanazanagi, nagra katrena ovutfa hugahue.
30 Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”
Higeno Pitana kenona Jisasi'a amanage huno asami'ne, Tamage hu'na negasamue, meni kenagera tare zupa kokoremo'a krafa osu'nesigenka, tagufa zupa Jisasina onke'noa nere hunka vahane hugahane.
31 Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt:”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
Hianagi Pita'a agra'a kere hu hankavetino, vahane huogantegosue nehuno, amne kagranena friga hanigena frigahue huno hu'ne. Hige'za mika'mo'za ana kege'za hu'naze.
32 De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene:”Sett dere her mens jeg går bort og ber”.
Hagi Jisasi'ene amage nentaza disaipol naga'mo'za Getsamenie nehazare ehanati'naze. Anante Jisasi'a zmasamino, Amare mani'nenkena nunamuna haneno.
33 Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus ble grepet av frykt og angst.
Anante Pitanki, Jemisinki, Joninki huno zmareno nevigeno, agu'amo'a tusi'gna nehigeno, asunku hu'ne.
34 Han sa til de tre:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
Jisasi'a amanage huno zamasmi'ne, Nagu' namemo'a tusi kna navenesino nahe friza nehianki, amare mani'neta kva hiho.
35 Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig.
Nehuno osi'a vugamuteno mopafi vutrakahu maseno, Anumzamofonte nunamu ome nehuno, knare'ma hanigeno'a, ana knamo'a evu nagateresie hu'ne.
36 ”Far, Far i himmelen”, sa han,”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”
Agra huno, Aba, Nafanimoke! Maka'zana amane hugahane, ama kapua eri atro. Hianagi Nagri navesira ovarario, Kagra kavesi avaririo.
37 Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende.”Simon”, sa han til Peter,”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?
Ana huteno eno eme amagema nentaza disaipol nagama zamageana masenageno, Pitanku amanage huno antahige'ne, Saimoniga kavu mase'nano? Knare osi'agnafina kva krigahampi?
38 Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
Kvahuta mani'neta, nunamuna nehuta revatgazama esifina evuoramiho. Tamagu'amofona avenesianagi, tamavufamofona hanave'a nomane.
39 Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene.
Ete mago'ane vuno, anahu kna nunamu ome hu'ne.
40 Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Agrama mago'ene ete eno eme zmageana, mase'nagenokino zamuma hari huzamo'a kna huzmante'ne. Na'ane huta ke'arera hugahune hu'za kegura hake'naze.
41 Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han:”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
Anante Jisasi'a mago'ene tagufa zupa zamagrite eno, amanage hu'ne, Tamavu nemaseta manigasa nehazo? Ha vagare! Nagrira knani'a ama eanki keho. Vahe'mofo Mofavrea kumi vahe'mokizmi zamazampi komoru hu'za avrente'gahaze.
42 Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
Otinketa tagra vamaneno! Keho Nagri'ma komoru huno ha' vahe zamazampima navrentesia nera, ama erava'o nehie.
43 Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere.
Hagi anankea huvaga ore'negeno, amage'ma nentaza 12fu'a disaipol nagapinti mago'zmimo, Judas Iskarioti anante ehanatine. Agri'enena sondia vahe'mo'za kaziknontamine, kumpa knozmine eri'neza, pristi kva vahe'mo'zane, kasegere ugagota hu'naza vahe'mo'zane, ugota kva vahe'mo'za huzmantage'za e'naze.
44 Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”
Hagi Judasi'a ha' vahe zamazampi komoru huno avrezmi ne'mo'a anage huno zamasami'ne, Amanahu avame'za hugahuanki keho, ome agi'ma antakoma hanuana, e'i ana neki ome azerita kegava huta avreta viho.
45 Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus.”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss.
Hagi Judasi'ma anantema ne-eno'a, Jisasinte hantka huno vuno, Rempi Hurami Nemoke, nehuno agira antako hu'ne.
46 Da grep folkene Jesus og holdt ham fast.
Anante mafka vahe'mo'za zamaza ante'za, azeri'naze.
47 Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.
Hianagi oti'nazafinti mago'mo kazinknoma'a erisaga huno, ugagota pristi ne'mofo kazokzo eriza ne'mofo agesa rukfri atre'ne.
48 Jesus spurte dem:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Jisasi'a amanage huno zamasami'ne, Nahigeta Nagri nazeriku bainati kazintamine kumpa knontaminena eneritma kumzafa vahe zamazeri ku nehazankna hutma neaze?
49 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, skulle bli virkelighet.”
Maka knane knane, ra mono nompi tamagrane maninena rempi huneramugeta, naze'ori'naze. Hianagi amama fore'ma nehizana, korapa avontafepi kre'nea kemofo avufga'a fore nehie.
50 I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus.
Anage nehige'za amage'ma nentaza naga'mo'za, atre'za koro fre'naze.
51 En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham,
Mago nehaza nera amage anteno vu'nea ne'mo'a, mago'a kukena osu'neanki za'za kukenage'za hu'nea ne' azeri'naze.
52 men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
Hianagi ana za'za kukena'a ruzafi atreno, avufa avapa koro fre'ne.
53 De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde samlet.
Hagi anante Jisasina avare'za ugagota pristi kva nete vazageno, ranra pristi kva vahe'mo'zane ranra kva vahe'mo'zane, kasegere ugota hu'naza vahe'mo'za atru hu'naze.
54 Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.
Pita'a, Jisasina amefi afete avaririno, ugagota pristi ne'mofo kumapi ufre'ne. Teve hegare'nare avufa ome tonehino ra mono noma kegava nehaza ati vahe'ene umani'ne.
55 Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen.
Ugagota pristi vahe'mo'zane, maka kanisolo vahe'mo'za Jisasina havige hunte'za ahesnaza ke agafa'agu hakre'naze. Hianagi magore hu'za ke'za eri fore osu'naze.
56 Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre.
Rama'a vahe'mo'za havige hunte'nazankino, ana kezmimo'a magoke kantera ovu'ne.
57 Til sist kom noen fram med denne falske påstanden:
Mago'amo'za oti'za amanage hu'za havige hunte'za,
58 ”Vi har hørt ham si:’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’”
Tagra nentahunkeno ama ne'mo'a anage hu'ne, Ra mono nona vahe'mo'za zamazanuti ki'naza nona tapage hunetrena, tagufa knamofo agu'afi vahe'mo azanuti onki'nea mono no ru kigahue hu'ne.
59 Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.
Hianagi kezamimo'a fatgo osu'ne.
60 Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus:”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?”
Anante ugagota pristi kva ne'mo zamuga otino, anage huno Jisasina antahige'ne, na'ane hunka kezimirera huzmante'gahane? Na'anku Kagrira keaga hunegantaze?
61 Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord. Da stilte øverstepresten enda et spørsmål:”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”
Hianagi ke nona'a osu akoheno mani'negeno, mago'ene ugota pristi ne'mo'a antahigeno, Kagra Kraisigo, Mrerisa Anumzamofo mofavremokafi?
62 ”Ja, det er jeg”, svarte Jesus,”og dere skal få se meg, Menneskesønnen, sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
Jisasi'a huno, E'i Nagre kagra negesankeno, Vahe'mofo Mofavremo Anumzamofona azantmaga kaziga manino hampompi tusi'a hanave'ane egahie. (Eks-Utr 3:14, Sam-Zga 110:1)
63 Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.
Anankema nentahino, ugota pristi ne'mo agra'a kukena eri tagato nehuno anage hu'ne. Na'anku mago'enena keagama hufore hunte vahekura hakegahune.
Hagi tamagra nentahizageno Ramofona huhaviza hunte'ne! Tamagra na'ane hutma hugahaze? Makamo'za huza Anumzamofo huhaviza hunteankino frisie hu'za hunte'naze.
65 Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene.”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
Anante mago'amo'za zamavetu ahenente'za avu kisu hune'za, zamaza knonu nehe'za, Kagra kasnampa ke hunka, iza negahefi hufore huo. Mago'a ra mono noma kegava nehaza ati vahe'mo'zanena avugosa ruhapati'za ahe'naze.
66 I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa:”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?”
Hagi Pita'a ufenkamuteno kva nemofo kumapi mani'negeno, anante ugagota pristi nemofo eri'za mofane zagafinti mago'mo e'no,
Pita'ma teve tonehino mani'negeno eme negeno, kagranena Nazareti kumateti' Jisasi'ene vanoma nehana ne' mani'nane hu'ne.
68 Men Peter protesterte og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.
Hianagi Pita'a vahane huno, nagra antahina kena osu'nogenka nehane! Anante kama emrerite nevigeno mago kokorege hu'ne.
69 Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt:”Han er også en av dem!”
Ete ana mofa'mo mago'ene Pita negeno anante oti'naza vahe zmasmino, e'i nera Jisasi amage anteno vano nehia nere huno hu'ne!
70 Men Peter nektet også denne gangen. Litt seinere sa de som sto der til Peter:”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.”
Hianagi ete Pita'a, mago'ene vahane hu'ne. Anante oti'naza vahe'mo'za, osiagna manige'za Pitankura anage hu'za, tamage kagra mago zmimoke. Na'ankure Galili ne' tfa mani'nane.
71 Peter bannet og lovet dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!”
Anante Pita'a Ontahinoa neku nehaze nehuno, nagra tamage ana nekuma havigema hanenkeno'a, huvempa huankino Anumzamo nazeri haviza hanie huno,
72 I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen. Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham:”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
nehigeno, ame huno mago'ane anante kokorege nehigeno, Pita'a, Jisasi'ma asmi'nea kegu agesa antahi'ne. Tare zupa kokorege osunenigenka, tagufa zupa Nagrikura onkenoe hunka vahane hugahanema huno asami'nea kegu agesa nentahino zavite'ne.
