Markus 11
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og
Yesu na vawuliwa vaki pavavi papipi na Yelusalemu muji wa Betifage na Betania, papipi na Chitumbi cha Mizeituni. Penapo avatumili vawuliwa vaki vavili,
2 sa:”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det.
akavajovela, “Muhamba kuchijiji chechivii palongolo yinu. Pemuyingila penapo yati mkumkolela mwanapunda akungiwi, na akona angahengewa na mundu. Mumuwopola mkamleta.
3 Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si:’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’”
Ngati mundu akuvakota, ‘Ndava kyani muwopola lipunda?’ Mumjovela, ‘Bambu akumgana na yati akumuwuyisa mwanakandahi.’”
4 De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det,
Hinu, vakahamba, vakamkolela mwanapunda akungiwi kuvala ya mlyangu wa nyumba yeyavi pamuhana ya njila. Pevamuwopolayi,
5 sa noen som sto der:”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?”
vandu vangi vevayimili penapo vakavakota, “Ndava kyani muwopola mwanapunda?”
6 Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
Vawuliwa vakavayangula ngati Yesu cheavalagizi na vene vakavaleka vahamba nayu.
7 De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen.
Vamletili Yesu mwanapunda. Pavamalili kuyambatisa nyula yavi panani ya mwanapunda yula. Yesu akatama panani yaki.
8 Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.
Vandu vamahele vakadandasa nyula zavi munjila kwa kumtopesa, na vangi vakadandasa matutu gadebe gadebe gavadumwili mumigunda.
9 Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren!
Vandu voha vevalongolili na vala vevalandayi, vakakwesa lwami lwavi vakajova, “Alumbiwa! Amotisiwa mweibwela kwa liina la Bambu!
10 Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde! Alle i himmelen hyller deg!”
Umotisiwa unkosi weubwela wa dadi witu Daudi. Chapanga alumbiwa mweavi kunani!”
11 Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
Yesu ayingili pamuji wa Yelusalemu akahamba mbaka mu Nyumba ya Chapanga, akalola vindu vyoha kwa ubwina. Nambu yamali kuvya chitita akahamba ku Betania pamonga na vawuliwa vaki kumi na vavili vala.
12 Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten.
Chilau yaki, pavahumili ku Betania, Yesu njala yamvinili.
13 Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.
Hinu auweni mkongo wa mtini chakutali wewavi na mahamba gamahele. Hinu akauhambila aganayi alolayi ngati upambiki matunda. Nambu peahikili, nakugakolela matunda ndi mahamba gene, muni yavi lepi lusenje lwa kupambika matunda.
14 Da sa Jesus til treet:”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa. (aiōn g165)
Penapo akaujovela mkongo wula, “Kutumbula lelu na magono goha mundu yeyoha akotoka kulya matunda gaku!” Na vawuliwa vaki vagayuwini malovi genago. (aiōn g165)
15 Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer.
Hinu vahikili ku Yelusalemu, Yesu ayingili mu Nyumba ya Chapanga na kutumbula kuvavinga vandu vevagulisai na kugula vindu mwenumo. Azing'anambwisi meza za vala vevagulisana mashonga, na vigoda vya vandu vevagulisa ngunda.
16 Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.
Amyidakili lepi mundu yeyoha kuvedukila mu Nyumba ya Chapanga kuni agegili chindu.
17 Jesus underviste og sa:”Har ikke Gud sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
Kangi akavawula, “Yiyandikwi, ‘Nyumba yangu yati yivya msambi wa vandu vevakumsadika Kilisitu ndava ya vandu milima yoha!’ Nambu nyenye mukuikita libokosela la vanyagaji!”
18 Da øversteprestene og de skriftlærde fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.
Vakulu va kuteta na Vawula va Malagizu pevayuwini malovi gala, vakatumbula kulonda njila ya kumkoma. Nambu vayogwipi ndava msambi wa vandu wakangiswi mawuliwu gaki.
19 På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
Kimihi payahikili, Yesu na vawuliwa vaki vakawuka pamuji wula.
20 Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av.
Lukela pavapitayi, vauweni mkongo wa mkuyu wula uyumili hotohoto, kuhuma mumikiga mbaka kunani.
21 Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt:”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”
Petili alikumbwiki lijambu lila, akamjovela Yesu, “Muwula, lolayi! Mkongo wa mtini wewaupelili likoto ula uyumili!”
22 Da sa Jesus til disiplene:”Dere må stole fullt og helt på Gud.
Yesu akavajovela, “Mumsadika Chapanga.
23 Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet:’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik.
Nikuvajovela chakaka, mundu akachijovela chitumbi, ‘Tupukayi ukajitaga munyanja,’ Changali kuvya na wogoyi mumtima waki, nambu ngati isadika mambu goha gihengeka yati ihengewa lijambu lenilo.
24 Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det!
Ndava yeniyo nikuvajovela, pemukumuyupa Chapanga na kuyupa chindu, musadika kuvya mpokili, na nyenye yati mwipewa.
25 Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.”
Pamwiyima kumuyupa Chapanga, mumlekekesa mundu yeyoha mweavakitili gahakau, ndi Dadi winu wa kunani avalekekesa nyenye mabudilu ginu.
Nambu ngati mukuvalekekesa lepi vangi, mewawa na Dadi winu mweavili kunani kwaki akuvalekekesa lepi nyenye mabudilu ginu.”
27 De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
Hinu, vahikili kavili ku Yelusalemu. Yesu paagendayi pa Nyumba ya Chapanga, vakulu va kuteta na Vawula va Malagizu na vagogo vamuhambalili,
28 De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
vakamkota, “Ukita mambu genaga kwa uhotola wa yani? Yani mweakupelili uhotola wa kukita mambu genago?”
29 ”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål:
Nambu Yesu akavajovela, “Yati nikuvakota lijambu limonga. Mukaniyangula, na nene mewa yati nikuvajovela nikita mambu aga kwa uhotola wa Yani.
30 Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”
Wu, Yohani apatili uhotola wa kubatiza kuhuma kwa Chapanga amala kwa vandu? Munijovela.”
31 De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han.
Vakatumbula kukotana, “Tikayangula, ‘Gahumili kwa Chapanga,’ Yati akutikota, ndava kyani mwasadiki lepi?
32 Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap.
Na tikayangula, ‘Gahumili kwa vandu,’ Yati yivya wuli?” Vayogwipi vandu, ndava vandu voha wamyidakili kuvya chakaka Yohani avi mlota wa Chapanga.
33 Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Hinu vakamyangula Yesu, “Tete timanyili lepi.” Na Yesu akavajovela, “Na nene mewa nikuvajovela lepi nikita mambu aga kwa uhotola wa yani.”
