< Markus 11 >

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og
AND when they drew nigh to Urishlem, against Bethphage and Beth-ania, at the mount of Olives, he sent two from his disciples,
2 sa:”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det.
and said to them, Go to that village which is over against you; and forthwith as you enter it, you will find a colt tied, which no man hath ridden; loose, bring him.
3 Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si:’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’”
And if any man shall say to you, Why do you this? say to him, Because for our Lord it is requested, and at once he will send him hither.
4 De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det,
And they went, and found the colt tied at the gate without in the street. And as they were loosing,
5 sa noen som sto der:”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?”
some of those who were standing said to them, What are you doing that you loosen the colt?
6 Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
But they said to them as Jeshu had instructed them; and they permitted them.
7 De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen.
And they brought the colt to Jeshu, and threw upon him their garments; and Jeshu rode upon him.
8 Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.
But many spread their vestments in the way, and others cut branches from the trees and spread them in the way;
9 Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren!
and these who went before him, and these who came after him, cried, saying, Save now!
10 Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde! Alle i himmelen hyller deg!”
and blessed be the coming kingdom of our father David: Save now, in the heights!
11 Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
And Jeshu entered Urishlem, into the temple, and surveyed every thing. And when it was the time of the evening, he went forth to Beth-ania with the twelve.
12 Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten.
And the day after, when he went from Beth-ania, he hungered.
13 Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.
And he saw a certain fig-tree from afar which had leaves on it, and he came to it, if he might find upon it somewhat; but when he came, he found on it only the leaves, for the time was not for figs (to have been ingathered).
14 Da sa Jesus til treet:”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa. (aiōn g165)
And he said to it, Henceforth and for ever man from thee fruit shall not eat. And his disciples heard. (aiōn g165)
15 Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer.
And they came to Urishlem. And Jeshu went into the temple of Aloha, and began to cast forth those who sold and bought in the temple, and he overthrew the tables of the money-changers, and the seats of them who sold doves:
16 Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.
and he would not suffer any man to carry goods through the temple.
17 Jesus underviste og sa:”Har ikke Gud sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
And he taught, and said to them, Is it not written, That my house the house of prayer shall be called of all nations? but you have made it a den of thieves.
18 Da øversteprestene og de skriftlærde fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.
And the chief priests and Sophree heard it, and inquired how they might destroy him; for they feared from him, because all the people admired his doctrine.
19 På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
AND when it was evening, they went without from the city.
20 Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av.
And in the morning, while they passed by, they saw that fig-tree that it was dry from its root.
21 Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt:”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”
And Shemun remembered and said to him, Rabi, behold, that fig-tree which thou didst curse hath dried.
22 Da sa Jesus til disiplene:”Dere må stole fullt og helt på Gud.
And Jeshu answered and said to them, Let there be in you the faith of Aloha.
23 Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet:’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik.
Amen I say to you, That whosoever shall say to this mountain, Be lifted up, and fall into the sea, and shall not be divided in his heart, but shall believe that that thing which he speaketh is, he shall have the thing that he saith.
24 Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det!
On this account I tell you, that every thing whatever you supplicate and ask, believe that you receive, and it shall be unto you.
25 Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.”
And when you stand to pray, forgive whatever you have against any man; and your Father who is in heaven will also forgive you your transgressions.
But if you do not forgive, your Father who is in heaven will also not forgive you your transgressions.
27 De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
And they came again to Urishlem: and as he walked in the temple, the chief priests and the Sophree and the elders came to him,
28 De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
and said to him, By what authority these things doest thou? and who gave thee the authority to do them?
29 ”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål:
But Jeshu said to them, I also will ask you one word, that you may tell me, and I tell you by what authority I these things do.
30 Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”
The baptism of Juchanon, from whence was it? from heaven, or from the sons of man? Tell me.
31 De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han.
And they reasoned among themselves, and said, If we say to him, that (it was) from heaven, he saith to us, And why did you not believe him?
32 Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap.
And if we should say, From the sons of man, there is fear from the people; for all have held Juchanon that he was truly a prophet.
33 Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
And they answered, saying to Jeshu, We know not. He saith to them, I also do not tell you by what authority I these things do.

< Markus 11 >