Markus 11
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og
Now when they were approaching Jerusalem, near Bethphage and Bethany, at the Mount of Olives,
2 sa:”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det.
Jesus sent two of his disciples and told them. "Go to that village in front of you, and immediately on entering it you will find a colt tied, upon which no man has ever sat; untie him and bring him here.
3 Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si:’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’”
And if any man asks you, ‘Why are you doing that?" answer, ‘The Lord has need of him, and he will immediately send him back.’"
4 De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det,
So they went and found a colt tied outside a door, in the open street, and untied it.
5 sa noen som sto der:”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?”
And some of the bystanders began to say to them, "What are you trying to do, untying that colt?"
6 Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
So they answered them just as Jesus had told them, and they let them take it.
7 De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen.
Then they brought the colt to Jesus, and when they had thrown cloaks upon it, Jesus seated himself on it.
8 Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.
Then many spread their cloaks on the road, and others, soft leafy branches, which they had cut from the fields;
9 Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren!
and those who went before him and those who came after kept shouting. "Hosanna! Blessed be He who comes in the name of the Lord!
10 Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde! Alle i himmelen hyller deg!”
Blessed be the coming kingdom of our father David! Hosanna, in the highest!"
11 Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
Then he entered Jerusalem and went into the Temple, and after he had looked around at everything, as the hour was now late, he went out to Bethany with the Twelve.
12 Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten.
The next day after leaving Bethany he was hungry,
13 Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.
and seeing a fig tree in the distance full of leaves, he came to see if he could find anything on it, and found on it nothing but leaves (for it was not the time of figs).
14 Da sa Jesus til treet:”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa. (aiōn g165)
So, addressing the tree, he said, "Let no man ever more eat fruit from you." And the disciples heard it. (aiōn g165)
15 Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer.
Presently they reached Jerusalem, and, after entering the Temple courts, Jesus began to drive out those who were buying and selling there, and to upset the tables of the money-changers, and the stalls of those who sold doves,
16 Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.
and he would not allow any one to carry a vessel through the Temple courts, Then he began to teach.
17 Jesus underviste og sa:”Har ikke Gud sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
"Is it not written," he said, "My house shall be called a house of prayer for all the nations? But you have made it a den of robbers."
18 Da øversteprestene og de skriftlærde fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.
The chief priests and the Scribes heard this, and they began to seek means of destroying him; for they were afraid of him because all the crowd were greatly struck with his teaching.
19 På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
Now every evening he used to go outside the city;
20 Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av.
and as they (he and his disciples) were passing along in the morning, they saw the fig tree already withered from the root.
21 Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt:”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”
Then Peter remembered, and exclaimed, "Look, Rabbi, the fig tree which you cursed is withered up."
22 Da sa Jesus til disiplene:”Dere må stole fullt og helt på Gud.
"Take hold on God’s faithfulness," said Jesus to them in reply.
23 Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet:’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik.
"In solemn truth I tell you that if any one shall say to this mountain, ‘Up and hurl yourself into the sea!’ and shall not doubt in his heart, but on the contrary shall believe that what he says will happen, it will be granted him.
24 Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det!
That is why I am telling you that whatever you ask for in prayer, believe that you have received it, and it shall be yours.
25 Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.”
And whenever you stand up to pray, forgive, if you have anything against any one, that so your Father also who is in heaven may forgive you your trespasses."
27 De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
Once more they came into Jerusalem; and as he was walking in the Temple courts, there came to him the high priests and Scribes and elders and asked him.
28 De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
"By what authority do you do these things? or who gave you this authority to do these things?"
29 ”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål:
"And I will put one question to you," replied Jesus. "Answer this, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”
The baptism of John, was it from heaven, or from men? Answer me!"
31 De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han.
Then they began arguing with one another. "If we say, ‘From heaven,’ he will ask, ‘Why then did you not believe him?"
32 Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap.
On the other hand, if we say, ‘From men’!"They were afraid, however, of the people, for every one held that Johnhad been really a prophet.
33 Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
So their answer to Jesus was, "We do not know." "Neither will I tell you," said Jesus, "by what authority I do these things."
