Markus 10
1 Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.
And, from thence, arising, he cometh into the bounds of Judaea and beyond the Jordan, —and there come together again, multitudes unto him, and, as he had been wont, again, was he teaching them.
2 Noen fariseere kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte:”Mener du at en mann har rett til å skille seg fra kona si?”
And Pharisees coming near were questioning him—whether it is allowed a husband to divorce a wife, testing him.
3 Jesus svarte:”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
But, he, answering, said unto them—What unto you did, Moses, command?
4 De svarte:”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.”
And, they, said—Moses permitted, to write, a roll of dismissal, and to divorce.
5 ”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus.”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter.
But, Jesus, said unto them—In view of your hardness of heart, wrote he for you this commandment;
6 Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.
But, from the beginning of creation, male and female, made he [them];
7 Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si.
For this cause, shall a man leave behind his father and mother,
8 De to skal være ett. De er altså ikke lenger to, livet deres er ett.
and, the two, shall become, one flesh; so that, no longer, are they two, but, one flesh.
9 Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
What then, God, hath yoked together, let, a man, not put asunder.
10 Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
And, [coming] into the house again, the disciples, concerning this, were questioning him;
11 Han sa:”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.
and he saith unto them—Whosoever shall divorce his wife, and marry another, committeth adultery against her;
12 Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
And, if, she, divorcing her husband, marry another, she committeth adultery.
13 Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
And they were bringing unto him children, that he might, touch, them, —the disciples, however, were rebuking them.
14 Jesus så det som skjedde og ble sint:”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene.”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.
But Jesus, seeing it, was greatly displeased, and said unto them—Suffer the children to come unto me, —do not hinder them; for, of such, is the kingdom of God.
15 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
Verily, I say unto you—Whosoever shall not welcome the kingdom of God, as a child, in nowise shall enter thereinto.
16 Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
And, folding them in his arms, he was blessing them, having laid his hands upon them.
17 Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa:”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
And, as he was going forth into a road, one, running, and kneeling before him, was questioning him—Good Teacher! what shall I do that, life age—abiding, I may inherit? (aiōnios g166)
18 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
And, Jesus, said unto him—Why callest thou me, good? None, is good, save one—God.
19 Hans bud kan du allerede:’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.’”
The commandments, thou knowest, —Do not commit murder, Do not commit adultery, Do not steal; Do not bear false witness, Do not defraud, Honour thy father and mother.
20 ”Mester”, svarte mannen,”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
And, he, said unto him—Teacher! all these things, have I kept, from my youth.
21 Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa:”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”
And, Jesus, looking at him, loved him, and said unto him—One thing, unto thee, is wanting; —Withdraw! whatsoever thou hast, sell, and give unto [the] destitute, —and thou shalt have treasure in heaven; and come! be following me.
22 Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
And, he, becoming gloomy because of the word, departed sorrowing, for he was holding, many possessions.
23 Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!”
And, looking around, Jesus saith unto his disciples—With what difficulty, shall, they who have money, enter, into the kingdom of God!
24 Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte:”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk.
And, the disciples, were in amazement, because of the words. But, Jesus, again answering, saith unto them—Children! how difficult, it is, to enter, into the kingdom of God!
25 Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
It is, easier, for a camel, through the eye of a needle, to pass, than for, a rich man, into the kingdom of God, to enter.
26 Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
And, they, were being exceedingly struck with astonishment, saying unto him—Who, then, can, be saved?
27 Jesus så på dem og sa:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”
Looking at them, Jesus saith—With men, impossible, but not, with God; for, all things, are possible, with God
28 Da sa Peter til ham:”Vi har forlatt alt for å følge deg.”
Peter began to be saying unto him—Lo! we, have left all, and followed thee!
29 ”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet,
Jesus said—Verily, I say unto you—There is, no one, who hath left house, or brethren, or sisters, or mother, or father, or children, or lands, for the sake of me, and [for the sake of] the glad-message,
31 Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”
But, many, shall be—first-last, and [the] Last-first.
32 De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst. Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham.
Now they were in the way, going up unto Jerusalem, and Jesus was going on before them, —and they were in amazement; and, they who followed, were in fear. And, taking unto himself, again, the twelve, he began to be saying unto them, as to the things about to befall him—
33 ”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han.”Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene.
Lo! we are going up unto Jerusalem; and, the Son of Man, will be delivered up, unto the Chief-priests and the Scribes, —and they will condemn him to death, and deliver him up unto the nations;
34 Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
And they will mock him, and spit upon him, and scourge him, and, slay; —and, after three days, will he, arise.
35 Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa:”Mester, vi vil be deg om en ting.”
And there come near unto him, James and John, the [two] sons of Zebedee, —saying unto him—Teacher! we desire, that, whatsoever we shall ask thee, thou wilt do for us.
36 ”Hva da?” spurte han.
But, he, said unto them—What desire ye, I should do for you?
37 De sa:”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”
And, they, said unto him—Grant us, that, one on thy right hand, and one on thy left, we may sit, in thy glory.
38 Men Jesus sa til dem:”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
But, Jesus, said unto them—Ye know not what ye are asking: Are ye able to drink the cup that, I, am to drink? or to be immersed, with the immersion wherewith, I, am to be immersed?
39 ”Ja”, svarte de.”Det kan vi!” Da sa Jesus:”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg,
And, they, said unto him—We are able. And, Jesus, said unto them—The cup which, I, am to drink, ye shall drink, and, with the immersion wherewith, I, am to be immersed, shall ye be immersed;
40 men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
But, to sit on my right hand and on my left, is not mine to give, except unto them for whom it hath been prepared.
41 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt.
And the ten, hearing, began to be sorely displeased, concerning James and John.
42 Men Jesus samlet alle og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem.
And Jesus, calling them near, saith unto them—Ye know that, they who think to rule the nations, lord it over them, and, their great ones, wield authority over them;
43 Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener.
But, not so, it is, among you. But, whosoever desireth to become, great, among you, shall be, your minister,
44 Den som vil være den første, han må være slave for alle.
And, whosoever desireth, among you, to be, first, shall be, servant of all;
45 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”
For, even the Son of Man, came not to be ministered unto, but minister, —and to give his life, a ransom instead of many.
46 På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.
And they come into Jericho. And, as he was journeying forth from Jericho, and his disciples, and a considerable multitude, the son of Timaeus, blind Bar-Timaeus, a beggar, was sitting beside the road.
47 Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
And, hearing that it was, Jesus the Nazarene, he began to be crying aloud, and saying—O Son of David! Jesus! have mercy on me.
48 Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
And many were rebuking him, that he might hold his peace; but, he, so much the more, was crying aloud, O Son of David, have mercy on me.
49 Da Jesus hørte dette, stanset han og sa:”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa:”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.”
And, coming to a stand, Jesus said—Call him! And they call the blind man, saying unto him—Take courage! rise! he calleth thee!
50 Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.
And, he, throwing off his mantle—springing to his feet, came unto Jesus.
51 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus.”Mester”, sa Bartimeus,”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”
And, answering him, Jesus said—What desirest thou, I should do for thee? And, the blind man, said unto him—Rabboni! that may recover sight.
52 Da sa Jesus til ham:”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.
And, Jesus, said unto him—Go thy way! thy faith, hath saved thee. And, straightway, he recovered sight, and was following him in the road.
