Markus 1
1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
Jeleji jili ndande ja Ngani Jambone ji Che Yesu Kilisito, Mwana jwa Akunnungu.
2 Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
Mpela ijitite pakulembekwa mmalembo ga che Isaya juŵaliji jwakulondola jwa Akunnungu, “Akunnungu ŵatite, ‘Nguntuma jwantenga jwangu annongolele, jwejejo ni juchankolochesye litala lyenu.’
3 En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
Mundu akunyanyisya mwipululu achitiji, ‘Mwakolochesye Ambuje litala lyao, ngolosye mwakusaka kupita.’”
4 Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
Che Yohana Ŵakubatisya ŵatamaga mwipululu ni kwalalichila ŵandu aleche sambi ni kwabatisya kuti Akunnungu ŵalechelesye sambi syao.
5 Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
Ŵandu achajinji kutyochela chilambo cha Ŵayahudi ni musi wa ku Yelusalemu wose ŵajawile kukwapikanila che Yohana, ŵajitichisye sambi syao nombejo ŵabatisye mu lusulo lwa Yolodani.
6 Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
Che Yohana ŵaliji awasile mwinjilo uwapotekwe ni manyunya ga chinyama chachikuŵilanjikwa ngamia ni nkaanda wa lipende nchiunu. Nombejo ŵalyaga itete ni uchi.
7 Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
Ni ŵalalichilaga kwa ŵandu kuti, “Panyuma pangu akwika jwali ni machili kumbunda une. None nganguŵajilwa namose kukotama ni kugopola ngoji sya italawanda yakwe.
8 Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
Uneji ngumbatisya ni meesi, nambo jwelejo chaachimbatisya kwa Mbumu jwa Akunnungu.”
9 Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
Moŵa go, Che Yesu ŵaiche kutyochela musi wa ku Nasaleti wauli mu chilambo cha ku Galilaya ni ŵabatiswe ni che Yohana mu lusulo lwa Yolodani.
10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
Che Yesu paŵakopokaga mmeesi, ŵakuweni kwinani kuugwiche ni Mbumu jwa Akunnungu ŵantuluchile achiŵaga mpela nguunda.
11 En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
Liloŵe lya Akunnungu lyapikaniche kutyochela kwinani lichitiji, “Mmwejo ni Mwanangu jungunnonyela, nonyelwe nomwe.”
12 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
Papopo Mbumu jwa Akunnungu ŵanlongwesye Che Yesu kwaula mwipululu.
Ni ŵatemi mwipululu mo moŵa alobaini achilinjikwaga ni Shetani. Kukoko ŵatamaga pamo ni inyama ya mwitinji, nambo achikatumetume ŵa kwinani ŵaliji nkwakamuchisya.
14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
Che Yohana paŵataŵikwe mu nyuumba jakutaŵilwa ŵandu, Che Yesu ŵajawile ku chilambo cha ku Galilaya kwalalichila ŵandu Ngani Jambone ja Akunnungu.
15 Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
Ŵatite, “Katema kaiche ni Umwenye wa Akunnungu uŵandichile. Nneche sambi syenu ni kujikulupilila Ngani Jambone!”
16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
Che Yesu paŵapitaga mungulugulu litanda lya Galilaya, ŵaweni ŵakukoka ŵaŵili, che Simoni pamo ni che Andulea mpwakwe ali nkukoka somba kwa lwau.
17 Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
Che Yesu ŵaasalile, “Munguye, none chinantende ŵanyamwe mme ŵakwaikanawo ŵandu kwa Ambuje.”
18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
Papopo ŵalesile nyau syao ni kwakuya.
19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
Che Yesu paŵajawile mmbujo kanandi, ŵaweni che Yakobo ni che Yohana, ŵanache ŵa che Sebedayo. Ni ŵanyawo ŵaliji mu ngalaŵa jao achisaulaga nyau syao.
20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
Papopo Che Yesu paŵaweni, ŵaaŵilasile, ni ŵanyawo ŵalesile che Sebedayo atati ŵao mu ngalaŵa pamo ni ŵakwapanganyichisya masengo, ni ŵakuiye Che Yesu.
21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
Che Yesu pamo ni ŵakulijiganya ŵao ŵaiche musi wa Kapelenaumu, ni palyaiche Lyuŵa lya Kupumulila, Che Yesu ŵajinjile mu nyuumba ja kusimanilana Ŵayahudi, ni ŵatandite kwajiganya ŵandu maloŵe gambone ga Akunnungu.
22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
Ŵandu wose ŵaŵampilikene ŵasimosile ni uwiganye wakwe, pakuŵa nganajiganya mpela ŵakwiganya Malajisyo, nambo ŵajiganyaga nti mundu jwali ni ulamusi.
23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
Papopo mundu jwakamwilwe ni lisoka juŵaliji mu nyuumba ja kusimanilana jila ŵanyanyisye,
24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
achitiji, “Ana nkusaka kututenda ichichi, mmwe Che Yesu jwa ku Nasaleti? Ana nnyiche kukutujonanga? Ngummanyilila kuti mmwejo ndi Jwanswela jwa Akunnungu!”
25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
Che Yesu ŵalikalipile lisoka lyo achitiji, “Mmyalale! Munkopoche mundu jo.”
26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
Nipele lisoka lyo lyantinganyisye mundu jula kwa machili ni kunyanyisya, ni lyakopweche.
27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
Ŵandu wose ŵasimosile nnope ni ŵaliji nkuusyana, “Ana yelei ni yatiuli? Uli, gelega gali majiganyo ga sambano? Mundu ju akwete ulamusi wa kugakoposya namose masoka, nombego gakwajitichisya!”
28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
Nipele, ngani jakwe Che Yesu jajenele kwachitema palipose, kuchilambo chose cha ku Galilaya.
29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
Che Yesu ni ŵakulijiganya ŵao pamo ni che Yakobo ni che Yohana ŵakopweche mu nyuumba ja kusimanilana jila ni kwaula ku nyuumba ja ŵanya che Simoni ni che Andulea.
30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
Akwegwao che Simoni jwankongwe, ŵagonile pachindanda ali nkulwala chiilu, ni Che Yesu naikape ŵasalilwe yankati jwakulwala jo.
31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
Nipele Che Yesu ŵanjaulile jwankongwe jo ni ŵankamwile nkono ni kunjinamukula. Ulwele ula wannesile nipele ŵatandite kwatelechela.
32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
Ligulo, lyuŵa lili litiŵile, ŵandu ŵaajauchisye Che Yesu ŵakulwala wose ni ŵaŵakamwilwe ni masoka.
33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
Ŵandu wose ŵa musi wo ŵasongangene paluŵala lwa nyuumba.
34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
Che Yesu ŵalamisye ŵandu ŵajinji ŵaŵaliji ni ilwele yakupisyangana ni kugakoposya masoka gamajinji gagaliji mwa ŵandu ŵala. Nganiŵapa masoka lipesa lyakuŵecheta chachilichose ligongo gaamanyilile ali ŵaani.
35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
Kundaŵipe kukanaŵe kucha, Che Yesu ŵakopweche mu nyuumba jo ni kwaula paasa musi, pangali ŵandu kukupopela.
36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
Che Simoni ni achinjakwe ŵala ŵajawile kukwasosa.
37 Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
Paŵammweni ŵansalile, “Ŵandu wose ali nkunsosa mmwe.”
38 Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
Che Yesu ŵaasalile, “Tukusachilwa tujaule mmisinda jine jajiŵandichile akuno, ni kweleko ngusachilwa ngalalichile Ngani Jambone, pakuŵa yelei ni inyichile.”
39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
Nipele, Che Yesu ŵajesilejesile ku Galilaya kose, achilalichilaga mmajumba gao ga kupopelela ni kugakoposya masoka.
40 En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
Lyuŵa limo mundu jwa matana ŵaiche ku Che Yesu ni kwatindiŵalila ni kwachondelela kuti, “Mwasakaga muuswejesye!”
41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
Che Yesu ŵankolele chanasa, ŵajongwele nkono wao ni ŵankwaiye ni kwasalila, “Ngusaka, Nswejele!”
42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
Papopo matana gakwe gala gannesile ni ŵaswejele.
43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
Nipele Che Yesu ŵansalile ajaule achinjamukaga kwa machili, achinsalilaga,
44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
“Nnole, munansalile mundu jwalijose chindu chi, nambo njaule nkalilosye kwa jwambopesi, nkatyosye mbopesi mpela iŵatite pakusala che Musa kwalosya ŵandu wose kuti nnamile.”
45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
Nambo mundu jula paŵakopweche, ŵatandite kwenesya ngani jo papalipose, namose Che Yesu nganakombola kwinjila sooni mmusi kwakulilosya. Nambo ŵatemi paasa musi, pangali ŵandu, atamuno yeleyo ŵandu kopochela papalipose ŵanjaulile kukokopeko.
