Markus 1
1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
Sithaw Capa, kahoih Jesu Kri tamthanglok AMTONGHAIH loe hae tiah oh;
2 Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
tahmaanawk mah hae tiah tarik ih oh, Khenah, na hma ah tamthanglok sinkung kang patoeh, anih mah na hma ah na loklam to tuh tih.
3 En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
Praezaek ah hang kami mah, Nangcae mah Angraeng ih loklam to paroep oh loe, a caehhaih loklamnawk to patoengh oh, tiah thuih.
4 Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
Johan mah praezaek ah tuinuemhaih to paek moe, zaehaihnawk tahmen hanah, dawnpakhuem tuinuemhaih lok to thuih.
5 Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
Judea prae kaminawk boih hoi Jerusalem ih kaminawk loe anih khaeah caeh o moe, angmacae zaehaihnawk to taphong o pacoengah, anih mah Jordan vapui ah tuinuemhaih to paek boih.
6 Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
Johan loe kaengkuu hrang moihin to angkhuk moe, moihin kaengkaeh to kaengah angzaeng; pakhuh hoi khoitui to buh ah a caak;
7 Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
anih mah, Kai pongah kalen kue kami loe ka hnuk ah angzoh, kai loe takhum moe, anih ih khokpanai qui khram pae han mataeng doeh kam cuk ai.
8 Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
Kai mah loe tui hoiah ni tuinuemhaih kang paek o: toe anih mah loe Kacai Muithla hoiah tuinuemhaih na paek o tih, tiah a thuih.
9 Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
Jesu loe Kalili prae Nazareth vangpui hoiah angzoh moe, Jordan vapui ah Johan mah tuinuemhaih to paek.
10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
Jesu tui thung hoi angthawk tahang naah, vannawk to am-ongh moe, a nuiah anghum tathuk pahu baktih Muithla to a hnuk:
11 En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
to naah van hoiah, Nang loe ka palung duek ih Capa ah na oh, a nuiah kang hoe parai, tiah lok angzoh tathuk.
12 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
Akra ai ah Muithla mah Anih to praezaek ah caeh haih.
Anih loe ni quipalito thung praezaek ah oh moe, Setan pacuekhaih to a tongh; kasan moinawk hoi nawnto a oh; van kaminawk mah anih ih tok to sak pae o.
14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
Johan thongim krak pacoengah, Jesu Kalili prae ah angzoh moe, Sithaw mah siangpahrang ah ukhaih prae ih kahoih tamthanglok to taphong.
15 Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
Atue akoep boeh, Sithaw mah siangpahrang ah ukhaih prae loe zoi boeh: dawnpakhuem oh loe, kahoih tamthanglok to tang oh, tiah taphong.
16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
Anih Kalili tuipui taengah caeh naah, tuipui thungah palok haeng Simon hoi amnawk Andru to a hnuk, nihnik loe tanga naeh kami ah oh hoi.
17 Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
Jesu mah nihnik khaeah, Ka hnukah bang hoih, kami naehkung ah kang sak hoi han, tiah a naa.
18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
Nihnik mah angmah hnik ih palok to a caeh hoi taak moe, Anih hnukah bang hoi.
19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
To ahmuen hoi kangthla kue ah a caeh pacoengah, palong thungah angmah hnik ih palok pading, Zebedi ih caa Jakob hoi amnawk Johan to a hnuk.
20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
Nihnik to a kawk roep: nihnik loe ampa Zebedi hoi tamnanawk to caeh hoi taak moe, Anih hnukah caeh hoi.
21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
Nihcae loe Kapernuam vangpui ah caeh o; Sabbath niah loe Sineko thungah akun moe, kaminawk to patuk.
22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
Anih loe ca tarik kaminawk baktiah patuk ai, sakthaihaih tawn kami baktiah patuk pongah, anih patukhaih to nihcae mah dawrai o.
23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
Nihcae ih Sineko thungah taqawk sae tawn kami maeto oh; anih loe hang moe,
24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
nang Nazareth Jesu, kaimacae hmawk ah om o ue; kaicae hoi nang asaenghaih timaw oh? Kaicae amroksak han ih maw nang zoh? Nang loe mi maw, tito ka panoek, Ciimcai Sithaw Maeto, tiah a naa.
25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
Jesu mah, anghngai duem ah loe, anih takoh thung hoi tacawt ah, tiah zoeh.
26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
Taqawk sae mah anih to asoek naah, anih loe tha hoi hangh moe, anih takoh thung hoiah tacawt.
27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
To naah nihcae boih dawnrai o, hae loe kawbaktih hmuen maw? Kawbaktih patukhaih kangtha maw? Anih mah sakthaihaih hoiah lok to thuih naah, kahoih ai taqawknawk mah mataeng doeh anih ih lok to tahngaih pae o, tiah angmacae hoi angmacae lok angdueng o.
28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
Akra ai ah anih kawng to Kalili prae boih ah amthang.
29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
Sineko hoi tacawt o pacoengah, Jakob, Johan, Simon hoi nawnto Andru im ah a caeh o.
30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
Toe Simon amsae nongpata loe ngannat moe, angsong sut, tiah nihcae mah Jesu khaeah thuih pae o.
31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
Anih loe angzoh moe, nongpata ih ban to patawnh pae pacoengah, pathawk tahang; to naah nongpata loe ngantui roep moe, nihcae khetzawnhaih tok to a sak pae.
32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
Duembang, ni akun naah loe nathaih congca tawn kaminawk hoi taqawk sae tawn kaminawk anih khaeah angzoh o haih.
33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
Vangpui kaminawk boih thok taengah amkhueng o.
34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
Anih mah nathaih congca tawn pop parai kaminawk to ngan a tuisak, pop parai kahoih ai taqawknawk to a haek; nihcae mah anih loe mi maw tito panoek o pongah, taqawknawk to lok apae sak ai.
35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
Anih loe akhawnbang khawnthaw, khodai ai naah angthawk moe, kamding rue ahmuen ah caeh pacoengah, to ah lawk a thuih.
36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
Simon hoi nawnto kaom kaminawk mah anih to pakrong o.
37 Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
Anih to hnuk o naah, kaminawk boih mah nang ang pakrong o, tiah a thuih pae o.
38 Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
Anih mah nihcae khaeah, A taengah kaom vangpui ah caeh o si, to ah tamthanglok ka thuih han, tiah a naa.
39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
Anih loe Kalili prae thung ih Sineko boih ah tamthanglok to thuih moe, taqawknawk to a haek.
40 En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
Ngansae man kami maeto anih khaeah angzoh moe, khokkhu cangkrawn pacoengah, anih khaeah, Na koeh nahaeloe, kai hae nang ciimsak thaih, tiah a naa.
41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
Jesu mah tahmen pongah, a ban payangh moe, anih to sui, anih khaeah, Ka koeh; ciim lai ah, tiah a naa.
42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
To tiah a thuih pacoeng akra ai ah, ngansae nathaih to hoih pae roep, anih loe kaciim ah oh.
43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
Anih mah kahoihah lokthuih pae moe, to kami to patoeh ving;
44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
to kami khaeah, Mi khaeah doeh thui hmah; toe caeh ah loe qaima khaeah ngan na tuihaih to patuek ah, nihcae khaeah hnukung ah oh hanah, Mosi mah paek ih kaalok baktih toengah hmuenpaekhaih to sah ah, tiah a naa.
45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
Toe anih loe tasa bangah caeh moe, to kawng to thuih thai tawk a thuih pongah, ahmuen kruekah amthang, to pongah Jesu loe vangpui thungah kamtueng ah akun thai ai boeh, toe anih loe vangpui tasa bang ih kamding rue ahmuen ah oh: ahmuen kruek ih kaminawk anih khaeah angzoh o.
