Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Forasmuch as many have taken in hand to draw up a narrative concerning those matters which have been fulfilled among us,
even as they delivered them unto us, which from the beginning were eyewitnesses and ministers of the word,
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
it seemed good to me also, having traced the course of all things accurately from the first, to write unto thee in order, most excellent Theophilus;
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
that thou mightest know the certainty concerning the things wherein thou wast instructed.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
There was in the days of Herod, king of Judaea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abijah: and he had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elisabeth.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
And they were both righteous before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were [now] well stricken in years.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
Now it came to pass, while he executed the priest’s office before God in the order of his course,
according to the custom of the priest’s office, his lot was to enter into the temple of the Lord and burn incense.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
And the whole multitude of the people were praying without at the hour of incense.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
And there appeared unto him an angel of the Lord standing on the right side of the altar of incense.
And Zacharias was troubled when he saw [him], and fear fell upon him.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
But the angel said unto him, Fear not, Zacharias: because thy supplication is heard, and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
And thou shalt have joy and gladness; and many shall rejoice at his birth.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
For he shall be great in the sight of the Lord, and he shall drink no wine nor strong drink; and he shall be filled with the Holy Ghost, even from his mother’s womb.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
And many of the children of Israel shall he turn unto the Lord their God.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
And he shall go before his face in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to the children, and the disobedient [to walk] in the wisdom of the just; to make ready for the Lord a people prepared [for him].
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife well stricken in years.
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
And the angel answering said unto him, I am Gabriel, that stand in the presence of God; and I was sent to speak unto thee, and to bring thee these good tidings.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
And behold, thou shalt be silent and not able to speak, until the day that these things shall come to pass, because thou believedst not my words, which shall be fulfilled in their season.
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
And the people were waiting for Zacharias, and they marveled while he tarried in the temple.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
And it came to pass, when the days of his ministration were fulfilled, he departed unto his house.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
And after these days Elisabeth his wife conceived; and she hid herself five months, saying,
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
Thus hath the Lord done unto me in the days wherein he looked upon [me], to take away my reproach among men.
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
Now in the sixth month the angel Gabriel was sent from God unto a city of Galilee, named Nazareth,
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin’s name was Mary.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
And he came in unto her, and said, Hail, thou that art highly favoured, the Lord [is] with thee.
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
But she was greatly troubled at the saying, and cast in her mind what manner of salutation this might be.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
And the angel said unto her, Fear not, Mary: for thou hast found favour with God.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
And behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and shalt call his name JESUS.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
He shall be great, and shall be called the Son of the Most High: and the Lord God shall give unto him the throne of his father David:
and he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end. (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
And Mary said unto the angel, How shall this be, seeing I know not a man?
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
And the angel answered and said unto her, The Holy Ghost shall come upon thee, and the power of the Most High shall overshadow thee: wherefore also that which is to be born shall be called holy, the Son of God.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
And behold, Elisabeth thy kinswoman, she also hath conceived a son in her old age: and this is the sixth month with her that was called barren.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
For no word from God shall be void of power.
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
And Mary said, Behold, the handmaid of the Lord; be it unto me according to thy word. And the angel departed from her.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
And Mary arose in these days and went into the hill country with haste, into a city of Judah;
and entered into the house of Zacharias and saluted Elisabeth.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
And it came to pass, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Ghost;
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
and she lifted up her voice with a loud cry, and said, Blessed [art] thou among women, and blessed [is] the fruit of thy womb.
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
And whence is this to me, that the mother of my Lord should come unto me?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
And blessed [is] she that believed; for there shall be a fulfillment of the things which have been spoken to her from the Lord.
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
And my spirit hath rejoiced in God my Saviour.
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
For he hath looked upon the low estate of his handmaiden: For behold, from henceforth all generations shall call me blessed.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
For he that is mighty hath done to me great things; And holy is his name.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
And his mercy is unto generations and generations On them that fear him.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
He hath shewed strength with his arm; He hath scattered the proud in the imagination of their heart.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
He hath put down princes from [their] thrones, And hath exalted them of low degree.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
The hungry he hath filled with good things; And the rich he hath sent empty away.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
He hath holpen Israel his servant, That he might remember mercy
(As he spake unto our fathers) Toward Abraham and his seed for ever. (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
And Mary abode with her about three months, and returned unto her house.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
Now Elisabeth’s time was fulfilled that she should be delivered; and she brought forth a son.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
And her neighbours and her kinsfolk heard that the Lord had magnified his mercy towards her; and they rejoiced with her.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
And it came to pass on the eighth day, that they came to circumcise the child; and they would have called him Zacharias, after the name of his father.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
And his mother answered and said, Not so; but he shall be called John.
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
And they said unto her, There is none of thy kindred that is called by this name.
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
And they made signs to his father, what he would have him called.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
And he asked for a writing tablet, and wrote, saying, His name is John. And they marveled all.
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
And his mouth was opened immediately, and his tongue [loosed], and he spake, blessing God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
And fear came on all that dwelt round about them: and all these sayings were noised abroad throughout all the hill country of Judaea.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
And all that heard them laid them up in their heart, saying, What then shall this child be? For the hand of the Lord was with him.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
And his father Zacharias was filled with the Holy Ghost, and prophesied, saying,
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
Blessed [be] the Lord, the God of Israel; For he hath visited and wrought redemption for his people,
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
And hath raised up a horn of salvation for us In the house of his servant David
(As he spake by the mouth of his holy prophets which have been since the world began), (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
Salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us;
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
To shew mercy towards our fathers, And to remember his holy covenant;
The oath which he sware unto Abraham our father,
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
To grant unto us that we being delivered out of the hand of our enemies Should serve him without fear,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
In holiness and righteousness before him all our days.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
Yea and thou, child, shalt be called the prophet of the Most High: For thou shalt go before the face of the Lord to make ready his ways;
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
To give knowledge of salvation unto his people In the remission of their sins,
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
Because of the tender mercy of our God, Whereby the dayspring from on high shall visit us,
To shine upon them that sit in darkness and the shadow of death; To guide our feet into the way of peace.
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
And the child grew, and waxed strong in spirit, and was in the deserts till the day of his shewing unto Israel.
