< Lukas 1 >
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
As you know, many others have attempted to put down in writing the things that have been fulfilled that involve us.
They based their accounts on evidence from the earliest eyewitnesses and ministers of the Word,
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
and so I also decided that since I have followed these things very carefully from the beginning, it would be a good idea to write out an accurate account of all that happened.
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
I have done this dear Theophilus so you can be certain that what you were taught is completely reliable.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
During the time when Herod was king of Judea, there was a priest called Zechariah, who came from the Abijah priestly division. He was married to Elizabeth, who was also descended from Aaron the priest.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
They both did what was right before God, being careful to follow all the Lord's commandments and regulations.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
They had no children because Elizabeth wasn't able to have any, and they were both growing old.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
While Zechariah was serving as a priest before God, on behalf of his priestly division,
he was chosen by lot according to priestly custom to enter the Temple of the Lord and burn incense.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
During the time of offering incense a large crowd of people were praying outside.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
An angel of the Lord appeared to Zechariah, standing to the right of the altar of incense.
When Zechariah saw the angel, he was startled and became terrified.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
But the angel told him, “Don't be afraid, Zechariah. Your prayer has been heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you shall call him John.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
He will bring you joy and gladness, and many will celebrate his birth.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
He will be great in the sight of the Lord. He will refuse to drink wine or other alcoholic drink. He will be filled with the Holy Spirit even before he's born.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
He will turn many Israelites back to the Lord their God.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
He will go ahead of the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the fathers back to thinking about their children, and to turn those who are rebellious back to a right understanding—to prepare a people ready for the Lord.”
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
“How can I be sure about this?” Zechariah asked the angel. “I'm an old man, and my wife is getting old too.”
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
“I am Gabriel,” the angel replied. “I stand in God's presence, and I was sent to speak to you and give you this good news.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
But since you didn't believe what I told you, you'll become dumb, unable to speak, until the appointed time when my words come true.”
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
Outside the people were waiting for Zechariah, wondering why he was taking so long in the Temple.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
When eventually he came out, he wasn't able to speak to them. They realized he'd seen a vision in the Temple, for though he could make gestures, he was completely dumb.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
After he'd finished his time of service, he went back home.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
Some time later his wife Elizabeth became pregnant. She stayed at home for five months.
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
“The Lord has done this for me,” she said, “now that he's taken away my disgrace in the eyes of others.”
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
In the sixth month of her pregnancy God sent the angel Gabriel to a young girl called Mary who lived in the town of Nazareth in Galilee.
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
She was engaged to a man named Joseph.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
The angel greeted her. “You are very privileged,” he told her. “The Lord is with you.”
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
Mary was very puzzled at what he said, and wondered what this greeting meant.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
“Don't worry, Mary,” the angel went on, “for God has shown his graciousness to you.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
You will become pregnant and give birth to a son. You shall call him Jesus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
He will be very great, and he will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of David his father,
33 Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn )
and he will reign over the house of Jacob forever. His kingdom will never come to an end.” (aiōn )
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
“How is this possible?” Mary asked. “I'm still a virgin.”
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
He replied, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will cover you. The baby who is to be born is holy, and will be called the Son of God.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
And Elizabeth, your relative, even she is pregnant in her old age. The woman that people said couldn't have children is already six months pregnant.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
Nothing is impossible for God.”
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
“Here I am, ready to be the Lord's servant,” said Mary. “May it happen to me just as you said.” Then the angel left her.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
A little while later, Mary got herself ready and hurried up into the hills of Judea, to the town where
Zechariah's house was. She called out to Elizabeth as she went in.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
As soon as Elizabeth heard Mary's voice, the baby jumped for joy inside her. Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
and cried out in a loud voice, “How blessed you are among women, and how blessed will be the child born to you!
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
Why am I so honored that the mother of my Lord should visit me?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
As soon as I heard you call out in greeting, my baby jumped for joy inside me.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
How fortunate you are, because you are convinced that the Lord will do what he has promised you!”
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
Mary replied, “How I praise the Lord!
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
I am so happy with God my Savior,
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
because he decided that I, his servant, was worthy of his consideration, despite my humble background. From now on every generation will say I was blessed.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
God Almighty has done great things for me; his name is holy.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
His mercy lasts for generation after generation to those who respect him.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
With his power he has broken to pieces those who arrogantly think they're so clever.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
He tears the powerful down from their thrones, and elevates those who are humble.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
He fills the hungry with good things to eat, and he sends the rich away empty-handed.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
He has helped his servant Israel, remembering him in mercy,
55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn )
just as he promised our fathers, to Abraham and his descendants for ever.” (aiōn )
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Mary stayed with her for three months and then returned home.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
The time came for Elizabeth to have her baby and she gave birth to a son.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
Her neighbors and relatives heard how the Lord had showed her great kindness, and they celebrated together with her.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
Eight days later they came to circumcise the boy. They planned to call him Zechariah after his father.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
“No,” Elizabeth said. “He shall be called John.”
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
“But there's nobody among your relatives who has this name,” they told her.
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
Through gestures they asked Zechariah, the boy's father, what he wanted to call his son.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
Zechariah motioned for something to write on. To everyone's surprise he wrote, “His name is John.”
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
Immediately he could speak again, and he started praising God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
All those living nearby were in awe at what had happened, and the news spread throughout the hill country of Judea.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
Everyone who heard the news wondered what it meant. “What will the little boy grow up to be?” they asked, for it was clear he was very special to God.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
Zechariah, his father, filled with the Holy Spirit, spoke this prophecy:
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
“The Lord, the God of Israel, he is wonderful, for he has come to his people and set them free.
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
He has given us a great Savior from the line of his servant David,
70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn )
as he promised through his holy prophets long ago. (aiōn )
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
He promised to save us from our enemies, from those who hate us.
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
He was merciful to our fathers, remembering his holy agreement—
the promise that he made to our father Abraham.
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
He gives us freedom from fear and rescues us from our enemies,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
so we can serve him by doing what is good and right for our whole lives.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
Even though you are only a small child, you will be called the prophet of the Most High, for you will go ahead of the Lord to prepare his way,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
providing knowledge of salvation to his people through the forgiveness of their sins.
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
Through God's caring kindness to us, heaven's dawn will break upon us
to shine on those who live in darkness and under the shadow of death, and to guide us along the path of peace.”
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
The boy John grew and became spiritually strong. He lived in the desert until the time came for his public ministry to Israel.