< Lukas 9 >

1 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
తతః పరం స ద్వాదశశిష్యానాహూయ భూతాన్ త్యాజయితుం రోగాన్ ప్రతికర్త్తుఞ్చ తేభ్యః శక్తిమాధిపత్యఞ్చ దదౌ|
2 Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
అపరఞ్చ ఈశ్వరీయరాజ్యస్య సుసంవాదం ప్రకాశయితుమ్ రోగిణామారోగ్యం కర్త్తుఞ్చ ప్రేరణకాలే తాన్ జగాద|
3 Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
యాత్రార్థం యష్టి ర్వస్త్రపుటకం భక్ష్యం ముద్రా ద్వితీయవస్త్రమ్, ఏషాం కిమపి మా గృహ్లీత|
4 Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
యూయఞ్చ యన్నివేశనం ప్రవిశథ నగరత్యాగపర్య్యనతం తన్నివేశనే తిష్ఠత|
5 Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
తత్ర యది కస్యచిత్ పురస్య లోకా యుష్మాకమాతిథ్యం న కుర్వ్వన్తి తర్హి తస్మాన్నగరాద్ గమనకాలే తేషాం విరుద్ధం సాక్ష్యార్థం యుష్మాకం పదధూలీః సమ్పాతయత|
6 Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
అథ తే ప్రస్థాయ సర్వ్వత్ర సుసంవాదం ప్రచారయితుం పీడితాన్ స్వస్థాన్ కర్త్తుఞ్చ గ్రామేషు భ్రమితుం ప్రారేభిరే|
7 Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
ఏతర్హి హేరోద్ రాజా యీశోః సర్వ్వకర్మ్మణాం వార్త్తాం శ్రుత్వా భృశముద్వివిజే
8 Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
యతః కేచిదూచుర్యోహన్ శ్మశానాదుదతిష్ఠత్| కేచిదూచుః, ఏలియో దర్శనం దత్తవాన్; ఏవమన్యలోకా ఊచుః పూర్వ్వీయః కశ్చిద్ భవిష్యద్వాదీ సముత్థితః|
9 Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
కిన్తు హేరోదువాచ యోహనః శిరోఽహమఛినదమ్ ఇదానీం యస్యేదృక్కర్మ్మణాం వార్త్తాం ప్రాప్నోమి స కః? అథ స తం ద్రష్టుమ్ ఐచ్ఛత్|
10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
అనన్తరం ప్రేరితాః ప్రత్యాగత్య యాని యాని కర్మ్మాణి చక్రుస్తాని యీశవే కథయామాసుః తతః స తాన్ బైత్సైదానామకనగరస్య విజనం స్థానం నీత్వా గుప్తం జగామ|
11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
పశ్చాల్ లోకాస్తద్ విదిత్వా తస్య పశ్చాద్ యయుః; తతః స తాన్ నయన్ ఈశ్వరీయరాజ్యస్య ప్రసఙ్గముక్తవాన్, యేషాం చికిత్సయా ప్రయోజనమ్ ఆసీత్ తాన్ స్వస్థాన్ చకార చ|
12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
అపరఞ్చ దివావసన్నే సతి ద్వాదశశిష్యా యీశోరన్తికమ్ ఏత్య కథయామాసుః, వయమత్ర ప్రాన్తరస్థానే తిష్ఠామః, తతో నగరాణి గ్రామాణి గత్వా వాసస్థానాని ప్రాప్య భక్ష్యద్రవ్యాణి క్రేతుం జననివహం భవాన్ విసృజతు|
13 Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
తదా స ఉవాచ, యూయమేవ తాన్ భేజయధ్వం; తతస్తే ప్రోచురస్మాకం నికటే కేవలం పఞ్చ పూపా ద్వౌ మత్స్యౌ చ విద్యన్తే, అతఏవ స్థానాన్తరమ్ ఇత్వా నిమిత్తమేతేషాం భక్ష్యద్రవ్యేషు న క్రీతేషు న భవతి|
14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
తత్ర ప్రాయేణ పఞ్చసహస్రాణి పురుషా ఆసన్|
15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
తదా స శిష్యాన్ జగాద పఞ్చాశత్ పఞ్చాశజ్జనైః పంక్తీకృత్య తానుపవేశయత, తస్మాత్ తే తదనుసారేణ సర్వ్వలోకానుపవేశయాపాసుః|
16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
తతః స తాన్ పఞ్చ పూపాన్ మీనద్వయఞ్చ గృహీత్వా స్వర్గం విలోక్యేశ్వరగుణాన్ కీర్త్తయాఞ్చక్రే భఙ్క్తా చ లోకేభ్యః పరివేషణార్థం శిష్యేషు సమర్పయామ్బభూవ|
17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
తతః సర్వ్వే భుక్త్వా తృప్తిం గతా అవశిష్టానాఞ్చ ద్వాదశ డల్లకాన్ సంజగృహుః|
18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
అథైకదా నిర్జనే శిష్యైః సహ ప్రార్థనాకాలే తాన్ పప్రచ్ఛ, లోకా మాం కం వదన్తి?
19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
తతస్తే ప్రాచుః, త్వాం యోహన్మజ్జకం వదన్తి; కేచిత్ త్వామ్ ఏలియం వదన్తి, పూర్వ్వకాలికః కశ్చిద్ భవిష్యద్వాదీ శ్మశానాద్ ఉదతిష్ఠద్ ఇత్యపి కేచిద్ వదన్తి|
20 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
తదా స ఉవాచ, యూయం మాం కం వదథ? తతః పితర ఉక్తవాన్ త్వమ్ ఈశ్వరాభిషిక్తః పురుషః|
21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
తదా స తాన్ దృఢమాదిదేశ, కథామేతాం కస్మైచిదపి మా కథయత|
22 Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
స పునరువాచ, మనుష్యపుత్రేణ వహుయాతనా భోక్తవ్యాః ప్రాచీనలోకైః ప్రధానయాజకైరధ్యాపకైశ్చ సోవజ్ఞాయ హన్తవ్యః కిన్తు తృతీయదివసే శ్మశానాత్ తేనోత్థాతవ్యమ్|
23 Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
అపరం స సర్వ్వానువాచ, కశ్చిద్ యది మమ పశ్చాద్ గన్తుం వాఞ్ఛతి తర్హి స స్వం దామ్యతు, దినే దినే క్రుశం గృహీత్వా చ మమ పశ్చాదాగచ్ఛతు|
24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
యతో యః కశ్చిత్ స్వప్రాణాన్ రిరక్షిషతి స తాన్ హారయిష్యతి, యః కశ్చిన్ మదర్థం ప్రాణాన్ హారయిష్యతి స తాన్ రక్షిష్యతి|
25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
కశ్చిద్ యది సర్వ్వం జగత్ ప్రాప్నోతి కిన్తు స్వప్రాణాన్ హారయతి స్వయం వినశ్యతి చ తర్హి తస్య కో లాభః?
26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
పున ర్యః కశ్చిన్ మాం మమ వాక్యం వా లజ్జాస్పదం జానాతి మనుష్యపుత్రో యదా స్వస్య పితుశ్చ పవిత్రాణాం దూతానాఞ్చ తేజోభిః పరివేష్టిత ఆగమిష్యతి తదా సోపి తం లజ్జాస్పదం జ్ఞాస్యతి|
27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
కిన్తు యుష్మానహం యథార్థం వదామి, ఈశ్వరీయరాజత్వం న దృష్టవా మృత్యుం నాస్వాదిష్యన్తే, ఏతాదృశాః కియన్తో లోకా అత్ర స్థనేఽపి దణ్డాయమానాః సన్తి|
28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
ఏతదాఖ్యానకథనాత్ పరం ప్రాయేణాష్టసు దినేషు గతేషు స పితరం యోహనం యాకూబఞ్చ గృహీత్వా ప్రార్థయితుం పర్వ్వతమేకం సమారురోహ|
29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
అథ తస్య ప్రార్థనకాలే తస్య ముఖాకృతిరన్యరూపా జాతా, తదీయం వస్త్రముజ్జ్వలశుక్లం జాతం|
30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
అపరఞ్చ మూసా ఏలియశ్చోభౌ తేజస్వినౌ దృష్టౌ
31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
తౌ తేన యిరూశాలమ్పురే యో మృత్యుః సాధిష్యతే తదీయాం కథాం తేన సార్ద్ధం కథయితుమ్ ఆరేభాతే|
32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
తదా పితరాదయః స్వస్య సఙ్గినో నిద్రయాకృష్టా ఆసన్ కిన్తు జాగరిత్వా తస్య తేజస్తేన సార్ద్ధమ్ ఉత్తిష్ఠన్తౌ జనౌ చ దదృశుః|
33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
అథ తయోరుభయో ర్గమనకాలే పితరో యీశుం బభాషే, హే గురోఽస్మాకం స్థానేఽస్మిన్ స్థితిః శుభా, తత ఏకా త్వదర్థా, ఏకా మూసార్థా, ఏకా ఏలియార్థా, ఇతి తిస్రః కుట్యోస్మాభి ర్నిర్మ్మీయన్తాం, ఇమాం కథాం స న వివిచ్య కథయామాస|
34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
అపరఞ్చ తద్వాక్యవదనకాలే పయోద ఏక ఆగత్య తేషాముపరి ఛాయాం చకార, తతస్తన్మధ్యే తయోః ప్రవేశాత్ తే శశఙ్కిరే|
35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
తదా తస్మాత్ పయోదాద్ ఇయమాకాశీయా వాణీ నిర్జగామ, మమాయం ప్రియః పుత్ర ఏతస్య కథాయాం మనో నిధత్త|
36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
ఇతి శబ్దే జాతే తే యీశుమేకాకినం దదృశుః కిన్తు తే తదానీం తస్య దర్శనస్య వాచమేకామపి నోక్త్వా మనఃసు స్థాపయామాసుః|
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
పరేఽహని తేషు తస్మాచ్ఛైలాద్ అవరూఢేషు తం సాక్షాత్ కర్త్తుం బహవో లోకా ఆజగ్ముః|
38 En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
తేషాం మధ్యాద్ ఏకో జన ఉచ్చైరువాచ, హే గురో అహం వినయం కరోమి మమ పుత్రం ప్రతి కృపాదృష్టిం కరోతు, మమ స ఏవైకః పుత్రః|
39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
భూతేన ధృతః సన్ సం ప్రసభం చీచ్ఛబ్దం కరోతి తన్ముఖాత్ ఫేణా నిర్గచ్ఛన్తి చ, భూత ఇత్థం విదార్య్య క్లిష్ట్వా ప్రాయశస్తం న త్యజతి|
40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
తస్మాత్ తం భూతం త్యాజయితుం తవ శిష్యసమీపే న్యవేదయం కిన్తు తే న శేకుః|
41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
తదా యీశురవాదీత్, రే ఆవిశ్వాసిన్ విపథగామిన్ వంశ కతికాలాన్ యుష్మాభిః సహ స్థాస్యామ్యహం యుష్మాకమ్ ఆచరణాని చ సహిష్యే? తవ పుత్రమిహానయ|
42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
తతస్తస్మిన్నాగతమాత్రే భూతస్తం భూమౌ పాతయిత్వా విదదార; తదా యీశుస్తమమేధ్యం భూతం తర్జయిత్వా బాలకం స్వస్థం కృత్వా తస్య పితరి సమర్పయామాస|
43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
ఈశ్వరస్య మహాశక్తిమ్ ఇమాం విలోక్య సర్వ్వే చమచ్చక్రుః; ఇత్థం యీశోః సర్వ్వాభిః క్రియాభిః సర్వ్వైర్లోకైరాశ్చర్య్యే మన్యమానే సతి స శిష్యాన్ బభాషే,
44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
కథేయం యుష్మాకం కర్ణేషు ప్రవిశతు, మనుష్యపుత్రో మనుష్యాణాం కరేషు సమర్పయిష్యతే|
45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
కిన్తు తే తాం కథాం న బుబుధిరే, స్పష్టత్వాభావాత్ తస్యా అభిప్రాయస్తేషాం బోధగమ్యో న బభూవ; తస్యా ఆశయః క ఇత్యపి తే భయాత్ ప్రష్టుం న శేకుః|
46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
తదనన్తరం తేషాం మధ్యే కః శ్రేష్ఠః కథామేతాం గృహీత్వా తే మిథో వివాదం చక్రుః|
47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
తతో యీశుస్తేషాం మనోభిప్రాయం విదిత్వా బాలకమేకం గృహీత్వా స్వస్య నికటే స్థాపయిత్వా తాన్ జగాద,
48 Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
యో జనో మమ నామ్నాస్య బాలాస్యాతిథ్యం విదధాతి స మమాతిథ్యం విదధాతి, యశ్చ మమాతిథ్యం విదధాతి స మమ ప్రేరకస్యాతిథ్యం విదధాతి, యుష్మాకం మధ్యేయః స్వం సర్వ్వస్మాత్ క్షుద్రం జానీతే స ఏవ శ్రేష్ఠో భవిష్యతి|
49 Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
అపరఞ్చ యోహన్ వ్యాజహార హే ప్రభే తవ నామ్నా భూతాన్ త్యాజయన్తం మానుషమ్ ఏకం దృష్టవన్తో వయం, కిన్త్వస్మాకమ్ అపశ్చాద్ గామిత్వాత్ తం న్యషేధామ్| తదానీం యీశురువాచ,
50 Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
తం మా నిషేధత, యతో యో జనోస్మాకం న విపక్షః స ఏవాస్మాకం సపక్షో భవతి|
51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
అనన్తరం తస్యారోహణసమయ ఉపస్థితే స స్థిరచేతా యిరూశాలమం ప్రతి యాత్రాం కర్త్తుం నిశ్చిత్యాగ్రే దూతాన్ ప్రేషయామాస|
52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
తస్మాత్ తే గత్వా తస్య ప్రయోజనీయద్రవ్యాణి సంగ్రహీతుం శోమిరోణీయానాం గ్రామం ప్రవివిశుః|
53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
కిన్తు స యిరూశాలమం నగరం యాతి తతో హేతో ర్లోకాస్తస్యాతిథ్యం న చక్రుః|
54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
అతఏవ యాకూబ్యోహనౌ తస్య శిష్యౌ తద్ దృష్ట్వా జగదతుః, హే ప్రభో ఏలియో యథా చకార తథా వయమపి కిం గగణాద్ ఆగన్తుమ్ ఏతాన్ భస్మీకర్త్తుఞ్చ వహ్నిమాజ్ఞాపయామః? భవాన్ కిమిచ్ఛతి?
55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
కిన్తు స ముఖం పరావర్త్య తాన్ తర్జయిత్వా గదితవాన్ యుష్మాకం మనోభావః కః, ఇతి యూయం న జానీథ|
56 Så gikk de videre til en annen by.
మనుజసుతో మనుజానాం ప్రాణాన్ నాశయితుం నాగచ్ఛత్, కిన్తు రక్షితుమ్ ఆగచ్ఛత్| పశ్చాద్ ఇతరగ్రామం తే యయుః|
57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
తదనన్తరం పథి గమనకాలే జన ఏకస్తం బభాషే, హే ప్రభో భవాన్ యత్ర యాతి భవతా సహాహమపి తత్ర యాస్యామి|
58 Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
తదానీం యీశుస్తమువాచ, గోమాయూనాం గర్త్తా ఆసతే, విహాయసీయవిహగానాం నీడాని చ సన్తి, కిన్తు మానవతనయస్య శిరః స్థాపయితుం స్థానం నాస్తి|
59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
తతః పరం స ఇతరజనం జగాద, త్వం మమ పశ్చాద్ ఏహి; తతః స ఉవాచ, హే ప్రభో పూర్వ్వం పితరం శ్మశానే స్థాపయితుం మామాదిశతు|
60 Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
తదా యీశురువాచ, మృతా మృతాన్ శ్మశానే స్థాపయన్తు కిన్తు త్వం గత్వేశ్వరీయరాజ్యస్య కథాం ప్రచారయ|
61 En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
తతోన్యః కథయామాస, హే ప్రభో మయాపి భవతః పశ్చాద్ గంస్యతే, కిన్తు పూర్వ్వం మమ నివేశనస్య పరిజనానామ్ అనుమతిం గ్రహీతుమ్ అహమాదిశ్యై భవతా|
62 Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
తదానీం యీశుస్తం ప్రోక్తవాన్, యో జనో లాఙ్గలే కరమర్పయిత్వా పశ్చాత్ పశ్యతి స ఈశ్వరీయరాజ్యం నార్హతి|

< Lukas 9 >