Lukas 9
1 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
A Yeshu gubhaashemilenje pamo likumi limo na bhabhili bhala, gubhaapelenje mashili na ukulungwa kupunda maoka gowe na kulamya ilwele.
2 Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
Gubhaatumilenje bhajendangananje kulunguya Upalume gwa a Nnungu na kulamya bhalwelenji.
3 Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
Gubhaalugulilenje, “Mmwanja gwenunji nnajamulanje shindu shoshowe, wala imbo, wala nkobha, wala shalya, wala mmbiya, wala likoti lya tindiganya.
4 Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
Na nyumba jojowe jishimposhelwanje, ntamangane penepo mpaka lyubha lishinjabhulangane.
5 Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
Bhandu bhakamposhelanje, nshokangane shene shilambosho na punkujabhulanga mwikung'undanje litutuli lya mmakongono genunji, ibhe shilangulo kuti, bhashikananga ashaayene ntenga gwa Upalume gwa a Nnungu.”
6 Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
Bhai gubhajabhulengenenje pitalunguya Ngani ja Mmbone, shijiji na shijiji na lamya bhalwelenji kila mmbali.
7 Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
Numbe bhakulungwa a Elode bhakapilikaneje gowe gatendeshe, gubhatengwishe, pabha bhandu bhananji bhatendaga bheleketanga kuti, “A Yowana bhashiyuka.”
8 Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
Bhana kuti a Eliya bhashikoposhela, bhana kuti ankulondola bha bhukala bhashiyuka.
9 Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
Ikabheje a Elode gubhashite, “Monaga a Yowana bho naainjile, lelo jwene jungupilikana ngani jakwejo gani?” Gubhakwete lilaka lya kummona.
10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
Mitume bhala bhakabhujanganeje, gubhaatalashiyenje Yeshu yowe ibhatendilenje. A Yeshu gubhaatolilelenje, nigubhapitenabhonji kujika mpaka shilambo sha ku Bhetishaida.
11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
Ikabheje bhandunjibhala bhakamumanyanjeje kubhapite, gubhaakagulenje. A Yeshu gubhaaposhelenje, gubhajigenye ga ngani ja Upalume gwa a Nnungu, na kwaalamyanga bhandu bhapingangaga kulamywa.
12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
Lyubha lilititimila, likumi limo na bhabhili bhala gubhapite kwaalugulilanga, “Mwaalajilanje bhandunji bhajendangane mwilambo na mmigunda ja tome, bhakaloleyanje shalya na mwagona, pabha putuli pano pakonde.”
13 Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
Ikabheje a Yeshu gubhaabhalanjilenje, “Mmanganya mwaapanganje shalya.” Gubhajangulenje, “Twangali shalya, ikabhe mikate nng'ano na yamaki ibhilipe. Igala tukaume shalya sha bhandu bhowebha!”
14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
Pabha pepala, pubhalinginji bhanabhalume kuishila elupu nng'ano. Bhai, a Yeshu gubhaabhalanjilenje bhaajiganywa bhabho, “Mwaatamikanje makundi ga bhandu makumi nng'ano nng'ano.”
15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
Bhaajiganywa gwaatendilenje malinga shibhabhalanjilwenje, gubhaatamikenje bhowe.
16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
Kungai a Yeshu gubhatolile mikate nng'ano na yamaki ibhili ila, gwaalolile kunani kunnungu, gubhatendile eja kwa a Nnungu ga mikate na yamaki ila, gubhagebhenye na gubhaapelenje bhaajiganywa bhabho bhaapanganje bhandunji.
17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
Gubhalilenje bhandu bhowe, mpaka kujukuta, gubhalokotenyenje ipande ya malepei, nigumbaya ikapu likumi limo na ibhili.
18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
Lyubha limo a Yeshu bhatendaga juga Nnungu jikape, bhaajiganywa bhabho bhalinginji tome popo. Bhai a Yeshu gubhaabhushiyenje, “Igala bhandunji bhakutinji nne gani?”
19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
Nigubhaajangwilenje, “Bhananji bhakutinji, mmwe a Yowana Bhabhatisha, na bhananji, bhakutinji mmwe a Eliya, na bhananji bhakutinji, mmwe ankulondola bha bhukala bhashiyuka.”
20 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
Penepo a Yeshu gubhaabhushiyenje, “Na mmanganya nkutinji bhuli, nne gani?” A Petili gubhajangwile, “Mwe a Kilishitu bha a Nnungu.”
21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
Penepo a Yeshu gubhaalimbiyenje na kwaalajiyanga bhanammalanjilanje mundu jojowe jene nganijo.
22 Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
A Yeshu gubhashite. “Mwana juka Mundu shapate mboteko yaigwinji, na shakanwe na bhanangulungwa na bhakulungwanji bhaabhishila na bhaajiganya bha shalia, na bhulagwa, ikabheje lyubha lya tatu shayushe.”
23 Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
Kungai gubhaabhalanjilenje bhandu bhowe, “Mundu jojowe apinga ngagula nne, anapinjikwa aikane nnyene, ajigale nshalabha gwakwe, angagule.
24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
Pabha mundu apinga kuutapula nnyene gumi gwakwe, shaaguobhye, ikabheje apinga kuguobhya gumi gwakwe kwa ligongo lya ngu nne, shaagutapule.
25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
Bhuli shiimpwae nndi mundu, kupata indu yowe ya pa shilambolyo kwa obhya gumi gwakwe, eu kwiititimiya nnyene?
26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
Pabha mundu jojowe amonela oni nne ga majiganyo gangu, Mwana juka Mundu shammonele oni jwenejo, lyubha lya shajiye muukonjelo gwakwe, na gwa Atati na shilangaya sha ukonjelo gwa ashimalaika bha kunnungu.
27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
Ngunakummalanjilanga kweli, pano pepano bhapalinji bhananji bhakawanganga mpaka bhaubhonanje Upalume gwa a Nnungu.”
28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
Gakaishileje mobha nane, bhakabheleketeje genego a Yeshu gubhaatolilenje a Petili, a Yowana na a Yakobho, gubhalongenenabhonji kushitumbi kukwaajuga a Nnungu.
29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
Pubhaaliji nkwaajuga a Nnungu, nigubhapindikwishe kumeyo, nngubho yabho niwejela akuno ilimelemeta kwa kaje.
30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
Shangupe bhandunji bhabhili a Musha na a Eliya gubhabhonekenje bhalikunguluka nabhonji.
31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
Bhashinkubhonekanga bhalinginji na Ukonjelo, gubhakungulukenje ga nnganya ja bhulagwa kwabho shijipinga malila ku Yelushalemu.
32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
A Petili na ashaajabhonji bhashinkugonanga lugono lwa tapatapa, ikabheje bhakajumukanjeje, gubhashibhweninji shilangaya sha Ukonjelo Gwapuya gwa a Yeshu na bhandunji bhabhili bhali bhajimi nabhonji.
33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
Bhai a Musha na a Eliya bhalijabhulangana kwaaleka a Yeshu, a Petili gubhaalugulile a Yeshu, “Mmakulungwa, shiipwae uwe tubhe apano! Bhai tushenje mishati jitatu, gumo gwenu, gumo gwa a Musha na gumo gwa a Eliya.” Ikabheje a Petili bhakaimanyaga ibhabheleketaga.
34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
A Petili bhali nkubheleketa genego, gulikoposhele liunde nikwaunishilanga, lyene liundelyo pulyaunishilangaga nigubhajogopenje kaje.
35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
Lilobhe likupilikanikaga kukoposhela nniunde mula. “Jweneju ni Mwanangu juninng'agwile, mumpilikanishiyanje.”
36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
Likapilikanisheje lyene lilobhelyo, a Yeshu gubhabhoneshe bhali jikape. Bhaajiganywa gwaatemingene ilili. Na gene mobha gala bhangannugulilanga mundu indu yoyowe ibhaibhwenenje ila.
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
Pamalabhi gakwe, bhalielelanga kukopoka kushitumbi na bhaajiganywa bhabho bhatatu bhala, gubhaimikene na likundi likulungwa lya bhandu.
38 En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
Penepo mundu jumo nnikundi mula, gwakweshiye lilobhe alinkuti, “Mmaajiganya, shonde munjangutile mwanangu jwa jikaju!
39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
Anashikilwa lioka, nikuntenda ajobhele na kunngwiya shialala, akuno shiulo shilikunkopoka nkang'wa. Alipunda kumpoteka kwa kaje na wala akakunneka shangu.
40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
Naajujilenje bhaajiganywa bhenu bhanshoyanje, ikabheje bhangakombolanga.”
41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
A Yeshu gubhashite, “Mmanganya lubheleko lwangali ngulupai na lwa puganika! Shiniipililile kutama na mmanganya mpaka shakani?” Kungai gubhaabhalanjile bhandu bhala, “Munnjienajo mwana jwenujo apano.”
42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
Mwana jula alikwiya kwa a Yeshu, lioka akunngwiyaga shialala. Ikabheje a Yeshu gubhankalipile lioka jula anshoshe, mwana jula gwalamiywe, gubhankamwiye kwa ainagwe.
43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
Bhandu bhowe gubhakanganigwenje, kwa ukulungwa gwa mashili ga a Nnungu. Bhandunji bhala bhalinginji nkukanganigwa kwa yowe ibhaaitendile a ila, a Yeshu gubhaalugulilenje bhaajiganywa bhabho,
44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
“Mpilikanishiyanje gegano. Mwana juka Mundu apinga kamuywa mmakono ga bhandu.”
45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
Ikabheje bhalabhonji bhangagamanyanga malombolelo ga shene shibheleketosho. Pabha shashinkuiywa kupinga bhanashimanyanje, na bhalabhonji gubhajogopenje kwaabhuya malombolelo ga shene shibheleketosho.
46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
Gujikoposhele mitau munkumbi gwa bhaajiganywa, kuti gani jwankulungwa kupunda bhowe.
47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
A Yeshu bhashinkwiimanya ng'aniyo yaliji mmitima jabhonji, bhai gubhantolile mwana jwanshoko, gubhannjimishe tome na bhayene,
48 Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
gubhaalugulilenje, “Mundu jojowe akumposhela jwene mwana jwa nshokoju kwa lina lyangu, anamboshela nne na jojowe amboshela nne anakwaposhela bhandumile bhala. Pabha ali jwanshoko munkumbi gwenunji, jwenejo jwankulungwa.”
49 Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
A Yowana gubhabhelekete, “Mmakulungwa, tushikwaabhona bhandu bhamo bhalishoya maoka kwa lina lyenu, gutulinjile kwaibhilila, pabha nngabha alongani ajetu.”
50 Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
Ikabheje a Yeshu gubhaabhalanjilenje, “Nnang'ibhililanje pabha akakuntaukangajo nnjenunji.”
51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
Mobha ga tolwa a Yeshu kwenda kunani kunnungu gakabhandishileje, gubhatumbilile kwenda ku Yelushalemu.
52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
Bhai gubhaatumilenje mitume bhalongolelanje, na bhalabhonji gwaapitengene kushilambo shimo sha Bhashamalia nkupinga bhakaalashiyanje paishila.
53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
Ikabheje bhashilambo bha pepala gubhakanilenje kwaaposhela, pabha a Yeshu bhaliji mmwanja kwenda ku Yelushalemu.
54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
Bhai, bhaajiganywa bhabho, a Yowana na a Yakobho, bhakabhonanjeje nneila, nigubhashitenje, “Mmakulungwa, nnipinga tusheme moto kunnungu kugwatiniyanje?”
55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
Ikabheje a Yeshu gubhaatendeushilenje nikwaakalipilanga.
56 Så gikk de videre til en annen by.
A Yeshu na bhaajiganywa bhabho gubhapitengenenje shilambo shina.
57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
Bhalikwendangana mumpanda, mundu jumo gwabhabhalanjile a Yeshu, “Shininkagule kokowe kushinnjende.”
58 Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
A Yeshu gubhashite, “Nansheto akwete lishembo, na ijuni ikwete maui, ikabheje Mwana juka Mundu jwangali nkali pa pumulila.”
59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
Kungai gubhannugulile mundu juna, “Ngagula.” Ikabheje jwenejo gwashite, “Mmakulungwa, nneshe oti ngaashishe atati.”
60 Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
Ikabheje a Yeshu gubhammalanjile, “Gwalekanje bhawilenje bhashikane ashaayene, ugwe ujende ukalunguye Upalume gwa a Nnungu.”
61 En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
Na mundu juna gwabhabhalanjile, “Mmakulungwa shininkagule, ikabheje nneshe oti ngalajile kumui.”
62 Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
A Yeshu gubhaalugulile, “Jojowe akamwile lijela nitandubha kulima, atendebhukaga kulola nnyuma, jwenejo akapwaa mu Upalume gwa a Nnungu.”
