Lukas 9
1 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
Kinanji’e hirimboñe eo i folo ro’ amby rey, le tinolo’e haozarañe naho lily handroake ze atao kokolampa naho hañaha ze hasilofañe;
2 Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
le nirahe’e hitaroñe i Fifehean’ Añaharey vaho hampijangañe o marareo.
3 Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
Hoe re am’ iareo: Ko minday inoñ’ inoñe ami’ty lia’areo, ndra kobaiñe ndra kotrañe ndra vaty ndra drala vaho ko minday saron-droe.
4 Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
Mañialoa amy ze anjomba iziliha’ areo le hirik’ao ka ro hienga.
5 Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
Naho tsy mampiantraño anahareo ty ao, le ie miakatse i rovay, ahintsankintsaño ty lembok’ am-pandia’areo hanjehazehàñe iareo.
6 Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
Aa le niavotse iereo nanitsike rova, nitsey i talili-soay vaho nampijangañe tok’aia tok’aia.
7 Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
Ie jinanji’ i Heroda mpizaka o nanoe’e iabio, le nitsimboetse, fa inao nitroatse t’i Jaona,
8 Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
hoe ka ty ila’e te, i Elia ty niboake; ty ila’e ka nanao ty hoe: raik’ amo mpitoky haehaeo ro niheren-ko veloñe.
9 Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
Fa hoe ka t’i Heroda: Nampikitsìheko ty loha’ i Jaona, aa ia arè i andrendrehañ’ ahy te manao i raha rezay? le nipay ty hahaoniñe aze.
10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
Ie nimpoly i Firàheñe rey le nitalilia’ iareo ze hene nanoeñe, vaho natola’e mb’am-patrambei’ i rova atao Betsaida ao.
11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
Aa ie nifohi’ i lahialeñey le norihe’iereo, fe rinambe’e soa naho nitaroñe i Fifehean’ Añaharey vaho hene jinanga’e ze nitaha.
12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
Ie niròñe i àndroy, niheo mb’ ama’e i folo ro’amby rey, nanao ty hoe: Ampiavoto o lahialeñeo homb’ amo rovao naho mb’ am-pariparitse atoy hañialo naho hivaty; fa loho an-kazihazin-tane atoy tika.
13 Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
Hoe ty natoi’e: Anjotsò hikama’e. Natoi’ iereo ty hoe: Tsy ama’e zahay naho tsy mofo lime vaho fiañe roe, naho tsy hiavotse hey hivily mahakama ho a ondaty iabio.
14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
Va’e lime arivo ty lahilahy teo. Aa hoe re amo mpiama’eo: Ampiambesaro kilimampolo.
15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
Nanoe’ iareo, vaho songa nampiambesareñe.
16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
Rinambe’ Iesoà i mofo lime rey naho i fiañe roe rey le niandra mb’ andikerañe ey naho nañandriañe, le finola’e vaho natolo’e amo mpiama’eo hazotso amy lahialeñey.
17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
Nikama iereo le sindre nianjañe vaho natontoñe an-karoñe folo ro’amby ze sisa nifitafita.
18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
Teo t’ie nilolok’ am-bangiñe ao rekets’ o mpiama’eo le nañontanea’e ty hoe: Atao’ ondatio ho ia v’o ahoo?
19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
Tinoi’ iereo ty hoe: I Jaona Mpandipotse, fa ty ila’e ka manao ty hoe, i Elia, vaho ty ila’e te niheren-ko veloñe ty mpitoky haehae.
20 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
Hoe re: Aa inahareo? Atao’ areo ho ia iraho? Tinoi’ i Petera ty hoe: I Norizan’ Añaharey.
21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
Hinatahata’e t’ie tsy hivolañe am’ ondaty,
22 Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
le hoe re: Tsy mahay tsy hanilofeñe raha maro i Ana’ ondatiy, le harinjèñe’ o roandriañeo naho o mpisorom-beio naho o mpanoki-dilio vaho ho vonoeñe, fe hampitroareñe ami’ty andro fahatelo.
23 Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
Aa le hoe re tam’ iereo iaby: Naho eo ty te hanonjohy ahy, soa re te hihirimbeloñe naho hitarazo ty hatae ajale’e lomoñandro vaho hañorik’ ahy,
24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
fa ndra iaia ro te handrombak’ ay ro hahamotso aze, le ndra iaia ty mamoe arofo ty amako, ho rombaheñe.
25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
Ino ty tombo’e ho a t’indaty te fonga azo’e ty voatse toy, fe, ke t’ie motso, he haitoañe.
26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
Aa ndra iaia ty ho meñatse ahy ndra amo entakoo, ty ho meñare’ i Ana’ ondatiy t’ie mitotsak’ ami’ty enge’e naho ty an-dRae’e vaho ty amo Anjely masiñeo.
27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
Eka! to t’itaroñako te, amo mijohañe etoañeo ty tsy ho lian-kavilasy ampara’ te oni’e i Fifehean’Añaharey.
28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
Ie modo ty valo andro te nitsara izay, le nampindreze’e ama’e t’i Petera naho i Jaona naho Iakobe vaho nitroa-bohitse hitalaho.
29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
Ie niloloke le niova ty vinta’e naho nihafoty nitsipelatsipelatse ty sarimbo’e.
30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
Le heheke, te nifanaontsy ama’e ty androanavy roe, i Mosè naho i Elia,
31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
niboak’ am-bolonahetse vaho nisaontsieñe i fivetrahañe ho henefa’e e Ierosaleme añey.
32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
Fe nikonkòñe te hirotse t’i Petera naho i rañe’e rey, f’ie nañente le nahaoniñe ty enge’e naho i roe-lahy niharo fijohañe ama’e rey.
33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
Ie nienga’ aze iereo le hoe t’i Petera ama’e: O Rañandria, soa ‘nio te etoan-tikañe; angao hañoreñe kijà telo: Ty ho Azo naho ty ho a i Mosè vaho ty ho a i Elia, fa tsy napota’e i linaño’e.
34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
Aa ie mbe nisaontsy, teo ty rahoñe niforoñe nandrongoñe iareo, naharevendreveñe te nisafora’ i rahoñey.
35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
Hirik’amy rahoñey amy zao ty fiarañanañañe nanao ty hoe: Anako kokoako toy. Ijanjiño!
36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
Ie nianjiñe i fiarañanañañey, le Iesoà avao ty nizoeñe eo. Aa le nidìñe iereo tsy nahabeok’ am’ondaty amy andro rezay ndra inoñe amy nioni’ iareo rezay.
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
Amy loakandroy, ie nizotso i vohitsey le nifanalaka ami’ty lahialeñe.
38 En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
Le hoe ty napazapaza’ t’indaty boak’ amy lahialeñey ao: O Rañandria, mitoreo ama’o vazohò ty anako bako-tokañe toy.
39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
Inao! ie azin-draha le mikoriak’ amy zao; avokovoko’e an-tsintosintoñe reke-bore; le fiain-drifi’e te ifaoha’e, toe joie’e.
40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
Aa le nihalalieko o mpiama’oo ty handroak’ aze fe tsy nilefe.
41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
Hoe ty natoi’ Iesoà: Ty tariratse tsy mañaoñe naho mitangingìñe toy, ombiam-bao ty mbe hitraofako naho hifeahako? Endeso mb’etoa i ana’oy.
42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
Ie niharine mb’eo i ajajay le nigore’ i kokolampay naho sinintotsinto’e. Trinevo’ Iesoà i anga-maleotsey le nihaha’e i ajalahiy vaho nahere’e aman-drae’e.
43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
Aa le hene nivereñe ty amy hara’ elahin-kaozaran’ Añaharey. Ie mbe nilatsa amy ze hene fanoe’ Iesoà, le hoe re amo mpiama’eo:
44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
Ajoño an-dravembia ao o tsara zao, te hafotetse am-pità’ ondaty i Ana’ ondatiy;
45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
Fe namoea’ iereo i saontsiy, amy te nampietahañe, tsy ho rendreke, le nihembañe tsy te hañontane aze ty amy tsaraeñey.
46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
Le nitsakoreñe am ‘iereo ao te ia ty zoke’e.
47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
Niarofoana’ Iesoà i fivetsevetsen-tro’ iareoy le nandrambe ajaja naho navotra’e añ’ila’e eo,
48 Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
le hoe re am’ iereo: Ndra iaia mandrambe ty ajaja toy ami’ty añarako ro mandrambe ahiko, vaho ndra iaia mampihova ahy ro mampihova i nañirak’ ahiy; aa le ty tsitso’areo ty ho zoke.
49 Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
Hoe ty natoi’ i Jaona, O Rañandria, nitrea’ay ty nandroake kokolampa amy tahina’oy le nendaha’ay amy te tsy mpitrao-pañorik’ ama’ay.
50 Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
Hoe t’Iesoà tama’e: Ko sebaña’o, fa ze tsy mandietse antika ro mone mañimba.
51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
Ie an-titotse ty andro hañonjonañe aze le nionjoñe mb’ Ierosaleme mb’eo
52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
naho nañitrike ty hiaolo aze, vaho nimoak’ ami’ty rova e Samaria ao iereo hañalankañe ho aze.
53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
Fe tsy nampihovaeñe, amy t’ie nitolin-daharañe mb’e Ierosaleme.
54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
Aa ie nioni’ Iakobe naho i Jaona, mpiama’e rey, le hoe iareo: O Rañandria, satri’o hao te handilia’ay afo boak’ andindìñe añe hidoiñe ey hampangotomomoke iareo?
55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
Tinoli’e iereo le nitrevoha’e
56 Så gikk de videre til en annen by.
vaho nionjomb’ an-tanañe ila’e mb’eo.
57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
Ie nañavelo amy lalañey, le nanoañe ty hoe: O Talè horiheko ndra aia aia ty homba’o.
58 Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
Hoe t’Iesoà tama’e: Manan-davake o farasio naho amam-pipetaha’e o voron-dikerañeo; fe tsy amy Ana’ ondatiy ty fanjoàn’ añambone’e.
59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
Hoe ka re ami’ty raike: Mañoriha ahy; fe hoe re: O Talè, angao hey handentek’ an-draeko.
60 Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
Hoe t’Iesoà tama’e: Adono o vilasio handeveñe ty vilasi’ iareo, fa ihe ka, akia, taroño i Fifehean’ Añaharey.
61 En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
Hoe ka ty raike: O Talè, hañorik’ Azo iraho, fe adono hey hitalily an-trañoko ao.
62 Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
Aa hoe t’Iesoà tama’e: Tsy eo ty mitan-dasary t’ie mitolike, ro mañeva i Fifehean’Añaharey.
