< Lukas 9 >

1 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
Ayant assemblé ses douze disciples, Jésus leur donna puissance et autorité sur tous les démons, et le pouvoir de guérir les maladies.
2 Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
Et il les envoya annoncer le royaume de Dieu, et guérir les malades.
3 Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
Et il leur dit: Ne portez rien pour le chemin, ni bâtons, ni sac, ni pain, ni argent, et n'ayez pas deux habits.
4 Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
Et en quelque maison que vous entriez, demeurez-y jusqu'à ce que vous partiez.
5 Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
Et quant à ceux qui ne vous recevront point, en partant de leur ville secouez la poussière de vos pieds, en témoignage contre ces gens-là.
6 Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
Étant donc partis, ils allaient de bourgade en bourgade, annonçant l'évangile et guérissant partout les malades.
7 Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
Cependant, Hérode le tétrarque entendit parler de tout ce que Jésus faisait; et il était fort perplexe, parce que les uns disaient que Jean était ressuscité des morts;
8 Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
Et d'autres, qu'Élie était apparu; et d'autres, que l'un des anciens prophètes était ressuscité.
9 Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
Et Hérode disait: J'ai fait couper la tête à Jean; mais qui est celui-ci, dont j'apprends de telles choses? Et il souhaitait de le voir.
10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
Les apôtres étant de retour, racontèrent à Jésus tout ce qu'ils avaient fait. Les ayant pris avec lui, il se retira à l'écart, dans un lieu solitaire, près d'une ville appelée Bethsaïda.
11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
Le peuple l'ayant appris, le suivit, et Jésus les ayant reçus, leur parlait du royaume de Dieu, et il guérissait ceux qui avaient besoin de guérison.
12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
Comme le jour commençait à baisser, les douze s'approchèrent et lui dirent: Renvoie cette multitude, afin qu'ils aillent dans les bourgades et dans les campagnes environnantes, pour se loger et trouver des vivres; car nous sommes ici dans un lieu désert.
13 Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
Mais il leur dit: Vous-mêmes, donnez-leur à manger. Et ils répondirent: Nous n'avons pas plus de cinq pains et de deux poissons; à moins que nous n'allions acheter des vivres pour tout ce peuple;
14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
Car ils étaient environ cinq mille hommes. Alors il dit à ses disciples: Faites-les asseoir par rangées de cinquante.
15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
Et ils firent ainsi, et les firent tous asseoir.
16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
Alors Jésus prit les cinq pains et les deux poissons, et levant les yeux au ciel, il les bénit, et les rompit, et les donna aux disciples, pour les présenter au peuple.
17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
Tous en mangèrent, et furent rassasiés, et on emporta douze paniers pleins des morceaux qui restèrent.
18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
Il arriva, comme il priait en particulier, et que les disciples étaient avec lui, qu'il leur demanda: Qui disent les foules que je suis?
19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
Eux, répondant, dirent: Les uns disent Jean-Baptiste; les autres, Élie; et les autres, que quelqu'un des anciens prophètes est ressuscité.
20 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
Et vous, leur dit-il, qui dites-vous que je suis? Et Pierre répondit: Tu es le Christ de Dieu.
21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
Mais il leur défendit sévèrement de le dire à personne,
22 Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
Ajoutant: Il faut que le Fils de l'homme souffre beaucoup, et qu'il soit rejeté par les anciens, les principaux sacrificateurs et les scribes, et qu'il soit mis à mort, et qu'il ressuscite le troisième jour.
23 Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
Or, il disait à tous: Si quelqu'un veut venir après moi, qu'il renonce à lui-même, qu'il se charge chaque jour de sa croix, et qu'il me suive.
24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
Car quiconque voudra sauver sa vie la perdra; mais quiconque perdra sa vie pour l'amour de moi, celui-là la sauvera.
25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
Et que servirait-il à un homme de gagner tout le monde, s'il se détruisait ou se perdait lui-même?
26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
Car si quelqu'un a honte de moi et de mes paroles, le Fils de l'homme aura honte de lui quand il viendra dans sa gloire, et dans celle du Père et des saints anges.
27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
Et je vous le dis en vérité: Il y a quelques-uns de ceux qui sont ici présents, qui ne mourront point, qu'ils n'aient vu le royaume de Dieu.
28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
Environ huit jours après ces discours, Jésus prit avec lui Pierre, Jean et Jacques, et monta sur une montagne pour prier.
29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
Et pendant qu'il priait, son visage parut tout autre, et ses habits devinrent blancs et resplendissants comme un éclair.
30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
Et voici deux hommes s'entretenaient avec lui;
31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
C'était Moïse et Élie, qui apparurent avec gloire, et parlaient de sa mort qu'il devait accomplir à Jérusalem.
32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
Et Pierre et ceux qui étaient avec lui étaient accablés de sommeil, et quand ils furent réveillés, ils virent sa gloire et les deux hommes qui étaient avec lui.
33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
Et comme ces hommes se séparaient de Jésus, Pierre lui dit: Maître, il est bon que nous demeurions ici; faisons-y trois tentes, une pour toi, une pour Moïse et une pour Élie; car il ne savait pas bien ce qu'il disait.
34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
Il parlait encore, lorsqu'une nuée les couvrit; et comme elle les enveloppait, les disciples furent saisis de frayeur.
35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
Et une voix sortit de la nuée, qui dit: C'est ici mon Fils bien-aimé; écoutez-le.
36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
Et comme la voix se faisait entendre, Jésus se trouva seul; et ses disciples gardèrent le silence, et ne dirent rien alors à personne de ce qu'ils avaient vu.
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
Le jour suivant, comme ils descendaient de la montagne, une grande troupe vint au-devant de Jésus.
38 En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
Et un homme de la troupe s'écria et dit: Maître, je te prie, jette les yeux sur mon fils; car c'est mon unique.
39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
Un esprit se saisit de lui, et aussitôt il jette de grands cris. Puis l'esprit l'agite violemment, le fait écumer, et à peine le quitte-t-il, après l'avoir tout brisé.
40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
Et j'ai prié tes disciples de le chasser; mais ils n'ont pu.
41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
Et Jésus répondant, dit: O race incrédule et perverse, jusqu'à quand serai-je avec vous et vous supporterai-je?
42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
Amène ici ton fils. Et comme il approchait, le démon le terrassa, et l'agita violemment; mais Jésus reprit fortement l'esprit immonde, et guérit l'enfant, et le rendit à son père.
43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
Et tous furent étonnés de la puissance magnifique de Dieu. Et comme ils étaient tous dans l'admiration de tout ce que Jésus faisait, il dit à ses disciples:
44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
Pour vous, écoutez bien ces paroles: Le Fils de l'homme doit être livré entre les mains des hommes.
45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
Mais ils n'entendaient point cette parole; elle était si obscure pour eux, qu'ils n'y comprenaient rien; et ils craignaient de l'interroger sur ce sujet.
46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
Or, une pensée s'empara d'eux, savoir: Lequel d'entre eux serait le plus grand.
47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
Mais Jésus, voyant la pensée de leur cœur, prit un enfant et le plaça auprès de lui, et il leur dit:
48 Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
Quiconque reçoit cet enfant en mon nom, me reçoit; et quiconque me reçoit, reçoit celui qui m'a envoyé. Car celui d'entre vous tous qui est le plus petit, c'est celui-là qui sera grand.
49 Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
Et Jean, prenant la parole, dit: Maître, nous avons vu quelqu'un qui chassait les démons en ton nom; et nous l'en avons empêché, parce qu'il ne te suit pas avec nous.
50 Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
Et Jésus lui dit: Ne l'en empêchez point; car celui qui n'est pas contre nous est pour nous.
51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
Comme le temps de son élévation approchait, il se mit en chemin, résolu d'aller à Jérusalem.
52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
Et il envoya des gens devant lui, qui, étant partis, entrèrent dans un bourg des Samaritains, pour lui préparer un logement.
53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
Mais ceux-ci ne le reçurent pas, parce qu'il se dirigeait vers Jérusalem.
54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
Et Jacques et Jean, ses disciples, voyant cela, lui dirent: Seigneur, veux-tu que nous disions que le feu descende du ciel et qu'il les consume, comme fit Élie?
55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
Mais Jésus, se retournant, les censura et dit: Vous ne savez de quel esprit vous êtes animés;
56 Så gikk de videre til en annen by.
Car le Fils de l'homme n'est point venu faire périr les hommes, mais les sauver. Et ils s'en allèrent dans un autre bourg.
57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
Comme ils étaient en chemin, un homme lui dit: Je te suivrai, Seigneur, partout où tu iras.
58 Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
Mais Jésus lui dit: Les renards ont des tanières, et les oiseaux du ciel des nids; mais le Fils de l'homme n'a pas où reposer sa tête.
59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
Il dit à un autre: Suis-moi. Et celui-ci répondit: Seigneur, permets que j'aille auparavant ensevelir mon père.
60 Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
Jésus lui dit: Laisse les morts ensevelir leurs morts, mais toi, va annoncer le royaume de Dieu.
61 En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
Un autre lui dit aussi: Je te suivrai, Seigneur, mais permets-moi de prendre auparavant congé de ceux qui sont dans ma maison.
62 Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
Mais Jésus lui répondit: Celui qui met la main à la charrue et regarde derrière lui, n'est point propre au royaume de Dieu.

< Lukas 9 >