Lukas 9
1 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
And having summoned the twelve, he gave them power and authority over all demons, and to heal diseases.
2 Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal those who were incapacitated.
3 Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
And he said to them, Take nothing for the way, neither staffs, nor bag, nor bread, nor silver, nor have two coats each.
4 Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
And into whatever house ye may enter, remain there, and from there depart.
5 Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
And as many as will not receive you, when departing from that city, also shake off the dust from your feet for a testimony against them.
6 Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
And having departed, they passed through the villages, preaching the good news, and healing everywhere.
7 Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
But Herod the tetrarch heard of all that was done by him. And he was perplexed, because it was said by some that John was risen from the dead,
8 Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
and by some that Elijah appeared, and by others that a prophet, one of the ancient men arose.
9 Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
And Herod said, I beheaded John, but who is this about whom I hear such things? And he sought to see him.
10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
And when the apostles returned, they related to him as many things as they did. And having taken them along, he withdrew in private into a desolate place of a city called Bethsaida.
11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
But the multitudes having known, they followed him. And having received them, he spoke to them about the kingdom of God, and he cured those who had need of healing.
12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
And the day began to decline, and the twelve having come near, they said to him, Send the multitude away, so that, after going into the villages and fields around, they may rest and find provision, because we are here in a desolate place.
13 Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
But he said to them, Give ye them to eat. And they said, There are for us not more than five loaves and two fishes, unless, after going, we might buy food for all this people.
14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
For there were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down in groups of fifty each.
15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
And they did so, and made them all sit down.
16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
And after taking the five loaves and the two fishes, having looked up to heaven, he blessed them, and broke in pieces, and gave to the disciples to set before the multitude.
17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
And they ate, and were all filled. And there were taken up to them of the remaining fragments, twelve baskets.
18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
And it came to pass, as he was praying privately, the disciples were with him. And he questioned them, saying, Who do the multitudes say that I am?
19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
And having answered, they said, John the immerser, but others, Elijah, and others, that a certain prophet of the ancient men arose.
20 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
And he said to them, But ye, who say ye that I am? And having answered, Peter said, The Christ of God.
21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
But having chided them, he commanded to tell this to no man,
22 Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
saying, It is necessary for the Son of man to suffer many things, and be rejected by the elders and chief priests and scholars, and be killed, and the third day to rise.
23 Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
And he said to all, If any man wants to come behind me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
For whoever wants to save his life will lose it, but whoever may lose his life because of me, this man will save it.
25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
For what is a man benefited, having gained the whole world, but having lost or having forfeited himself?
26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
For whoever may be ashamed of me and of my words, the Son of man will be ashamed of this man when he comes in his glory, and of the Father, and of the holy agents.
27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
But I tell you truly, there are some of those who stand here, who will, no, not taste of death, till they see the kingdom of God.
28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
And it came to pass about eight days after these sayings, that after taking Peter and John and James, he went up onto the mountain to pray.
29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
And as he was praying, the appearance of his face became different, and his clothing glistening white.
30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
And behold, two men talked with him, who were Moses and Elijah,
31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
who, having appeared in glory, spoke of his departure, which he was going to fulfill at Jerusalem.
32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
But Peter and those with him were weighed down with sleep, and having become awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
And it came to pass, as they were departing from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here, and we could make three tabernacles, one for thee, and one for Moses, and one for Elijah, not knowing what he was saying.
34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
And while he was speaking these things, a cloud came and overshadowed them. And they were afraid as they entered into the cloud.
35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
And a voice came out of the cloud, saying, This is my beloved Son. Hear ye him.
36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
And at the occurrence of the voice, Jesus was found alone. And they kept silent, and informed no man in those days any of the things that they have seen.
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
And it came to pass, on the next day, when they came down from the mountain, a large crowd met him.
38 En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
And behold, a man from the crowd cried out, saying, Teacher, I beseech thee to look upon my son, because he is the only begotten to me.
39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
And lo, a spirit seizes him, and he suddenly cries out, and it convulses him with foaming. And it departs from him difficultly, injuring him.
40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
And I begged thy disciples that they might cast it out, and they could not.
41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
And having answered, Jesus said, O faithless and perverted generation, how long will I be with you and endure you? Bring thy son here.
42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
And as he was still coming, the demon tore him, and he convulsed. But Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the boy, and gave him back to his father.
43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
And they were all amazed at the majesty of God. But while all were wondering at all the things which Jesus did, he said to his disciples,
44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
Place ye these sayings into your ears, for the Son of man is going to be delivered up into the hands of men.
45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
But they did not understand this saying, and it was concealed from them, so that they did not perceive it. And they were afraid to ask him about this saying.
46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
But a thought entered among them, which of them may be greater.
47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
But having perceived the thought of their heart, having taken a child, Jesus stood it beside him,
48 Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
and he said to them, Whoever may receive this child in my name receives me, and whoever may receive me receives him who sent me, for he who exists smaller among you all, this man will be great.
49 Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
And having answered, John said, Master, we saw a certain man casting out demons in thy name, and we forbade him, because he does not follow with us.
50 Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
But Jesus said to him, Do not forbid, for he who is not against us is for us.
51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
And it came to pass, while fulfilling the days for his ascension, that he also set his face to go to Jerusalem.
52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
And he sent agents before his face, and they went. And having gone, they entered into a village of Samaritans, so as to make ready for him.
53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
And they did not receive him, because his face was going to Jerusalem.
54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
And his disciples James and John having seen, they said, Lord, do thou want that we should call fire to come down from the sky, and consume them, as also Elijah did?
55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
But having turned around, he rebuked them, and said, Ye do not know what kind of spirit ye are.
56 Så gikk de videre til en annen by.
For the Son of man came not to destroy the lives of men, but to save. And they went to another village.
57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
And it came to pass while they went on the way, a certain man said to him, I will follow thee wherever thou may go, Lord.
58 Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
And Jesus said to him, The foxes have holes, and the birds of the sky, nests, but the Son of man has not where he might lay his head.
59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
And he said to another, Follow me. But he said, Lord, allow me first, after departing, to bury my father.
60 Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
But Jesus said to him, Leave the dead to bury their own dead, but thou, after departing, proclaim the kingdom of God.
61 En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
And also another said, I will follow thee, Lord, but first allow me to bid farewell to those in my house.
62 Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
But Jesus said to him, No man, having put his hand to a plow, and looking to things behind, is fit for the kingdom of God.
