Lukas 8
1 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler,
And it came to pass soon afterwards, that he went about through cities and villages, preaching and bringing the good tidings of the kingdom of God, and with him the twelve,
2 og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder.
and certain women which had been healed of evil spirits and infirmities, Mary that was called Magdalene, from whom seven devils had gone out,
3 Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.
and Joanna the wife of Chuza Herod’s steward, and Susanna, and many others, which ministered unto them of their substance.
4 En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:
And when a great multitude came together, and they of every city resorted unto him, he spake by a parable:
5 ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp.
The sower went forth to sow his seed: and as he sowed, some fell by the way side; and it was trodden under foot, and the birds of the heaven devoured it.
6 Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden.
And other fell on the rock; and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
7 Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene.
And other fell amidst the thorns; and the thorns grew with it, and choked it.
8 Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket:”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
And other fell into the good ground, and grew, and brought forth fruit a hundredfold. As he said these things, he cried, He that hath ears to hear, let him hear.
9 Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.
And his disciples asked him what this parable might be.
10 Han svarte:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De andre får bare høre disse bildene, for at’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke se, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå.’
And he said, Unto you it is given to know the mysteries of the kingdom of God: but to the rest in parables; that seeing they may not see, and hearing they may not understand.
11 Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap.
Now the parable is this: The seed is the word of God.
12 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst.
And those by the way side are they that have heard; then cometh the devil, and taketh away the word from their heart, that they may not believe and be saved.
13 Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen.
And those on the rock [are] they which, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
14 Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.
And that which fell among the thorns, these are they that have heard, and as they go on their way they are choked with cares and riches and pleasures of [this] life, and bring no fruit to perfection.
15 Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.
And that in the good ground, these are such as in an honest and good heart, having heard the word, hold it fast, and bring forth fruit with patience.
16 Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
And no man, when he hath lighted a lamp, covereth it with a vessel, or putteth it under a bed; but putteth it on a stand, that they which enter in may see the light.
17 På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle.
For nothing is hid, that shall not be made manifest; nor [anything] secret, that shall not be known and come to light.
18 Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”
Take heed therefore how ye hear: for whosoever hath, to him shall be given; and whosoever hath not, from him shall be taken away even that which he thinketh he hath.
19 Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk.
And there came to him his mother and brethren, and they could not come at him for the crowd.
20 Noen sa da til ham:”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
And it was told him, Thy mother and thy brethren stand without, desiring to see thee.
21 Men han svarte:”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”
But he answered and said unto them, My mother and my brethren are these which hear the word of God, and do it.
22 En dag sa Jesus til disiplene:”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet. Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute.
Now it came to pass on one of those days, that he entered into a boat, himself and his disciples; and he said unto them, Let us go over unto the other side of the lake: and they launched forth.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filling [with water], and were in jeopardy.
24 Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope:”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
25 Jesus spurte disiplene:”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?” Glade og forskrekket sa de til hverandre:”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”
And he said unto them, Where is your faith? And being afraid they marveled, saying one to another, Who then is this, that he commandeth even the winds and the water, and they obey him?
26 Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet, tvers over sjøen fra Galilea, la de til land.
And they arrived at the country of the Gerasenes, which is over against Galilee.
27 En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.
And when he was come forth upon the land, there met him a certain man out of the city, who had devils; and for a long time he had worn no clothes, and abode not in [any] house, but in the tombs.
28 Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt:”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!”
And when he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I beseech thee, torment me not.
29 For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.
For he commanded the unclean spirit to come out from the man. For oftentimes it had seized him: and he was kept under guard, and bound with chains and fetters; and breaking the bands asunder, he was driven of the devil into the deserts.
30 Jesus spurte nå:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Legion”, for han var besatt av mange onde ånder.
And Jesus asked him, What is thy name? And he said, Legion; for many devils were entered into him.
And they entreated him that he would not command them to depart into the abyss. (Abyssos g12)
32 Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det.
Now there was there a herd of many swine feeding on the mountain: and they entreated him that he would give them leave to enter into them. And he gave them leave.
33 Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.
And the devils came out from the man, and entered into the swine: and the herd rushed down the steep into the lake, and were choked.
34 Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen.
And when they that fed them saw what had come to pass, they fled, and told it in the city and in the country.
35 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri.
And they went out to see what had come to pass; and they came to Jesus, and found the man, from whom the devils were gone out, sitting, clothed and in his right mind, at the feet of Jesus: and they were afraid.
And they that saw it told them how he that was possessed with devils was made whole.
37 Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen.
And all the people of the country of the Gerasenes round about asked him to depart from them; for they were holden with great fear: and he entered into a boat, and returned.
38 Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa:
But the man from whom the devils were gone out prayed him that he might be with him: but he sent him away, saying,
39 ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.” Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.
Return to thy house, and declare how great things God hath done for thee. And he went his way, publishing throughout the whole city how great things Jesus had done for him.
40 Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.
And as Jesus returned, the multitude welcomed him; for they were all waiting for him.
41 En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem.
And behold, there came a man named Jairus, and he was a ruler of the synagogue: and he fell down at Jesus’ feet, and besought him to come into his house;
42 Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø. Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter.
for he had an only daughter, about twelve years of age, and she lay a dying. But as he went the multitudes thronged him.
43 I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp.
And a woman having an issue of blood twelve years, which had spent all her living upon physicians, and could not be healed of any,
44 Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!
came behind him, and touched the border of his garment: and immediately the issue of her blood stanched.
45 ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter:”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.”
And Jesus said, Who is it that touched me? And when all denied, Peter said, and they that were with him, Master, the multitudes press thee and crush [thee].
46 Jesus sa til ham:”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”
But Jesus said, Some one did touch me: for I perceived that power had gone forth from me.
47 Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham. Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.
And when the woman saw that she was not hid, she came trembling, and falling down before him declared in the presence of all the people for what cause she touched him, and how she was healed immediately.
48 ”Min datter”, sa han til henne,”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
49 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.”
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue’s [house], saying, Thy daughter is dead; trouble not the Master.
50 Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus:”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
51 Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta.
And when he came to the house, he suffered not any man to enter in with him, save Peter, and John, and James, and the father of the maiden and her mother.
52 Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa:”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
53 Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
54 Jesus tok hånden hennes og sa høyt:”Jente, stå opp!”
But he, taking her by the hand, called, saying, Maiden, arise.
55 Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise.
And her spirit returned, and she rose up immediately: and he commanded that [something] be given her to eat.
56 Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.
And her parents were amazed: but he charged them to tell no man what had been done.
