Lukas 8
1 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler,
And it came to pass afterwards that he went through [the country] city by city, and village by village, preaching and announcing the glad tidings of the kingdom of God; and the twelve [were] with him,
2 og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder.
and certain women who had been healed of wicked spirits and infirmities, Mary who was called Magdalene, from whom seven demons had gone out,
3 Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.
and Joanna, wife of Chuza, Herod's steward, and Susanna, and many others, who ministered to him of their substance.
4 En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:
And a great crowd coming together, and those who were coming to him out of each city, he spoke by parable:
5 ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp.
The sower went out to sow his seed; and as he sowed, some fell along the way, and it was trodden under foot, and the birds of the heaven devoured it up;
6 Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden.
and other fell upon the rock, and having sprung up, it was dried up because it had not moisture;
7 Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene.
and other fell in the midst of the thorns, and the thorns having sprung up with [it] choked it;
8 Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket:”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
and other fell into the good ground, and having sprung up bore fruit a hundredfold. As he said these things he cried, He that has ears to hear, let him hear.
9 Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.
And his disciples asked him [saying], What may this parable be?
10 Han svarte:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De andre får bare høre disse bildene, for at’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke se, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå.’
And he said, To you it is given to know the mysteries of the kingdom of God, but to the rest in parables, in order that seeing they may not see, and hearing they may not understand.
11 Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap.
But the parable is this: The seed is the word of God.
12 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst.
But those by the wayside are those who hear; then comes the devil and takes away the word from their heart that they may not believe and be saved.
13 Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen.
But those upon the rock, those who when they hear receive the word with joy; and these have no root, who believe for a time, and in time of trial fall away.
14 Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.
But that that fell where the thorns were, these are they who having heard go away and are choked under cares and riches and pleasures of life, and bring no fruit to perfection.
15 Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.
But that in the good ground, these are they who in an honest and good heart, having heard the word keep it, and bring forth fruit with patience.
16 Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
And no one having lighted a lamp covers it with a vessel or puts it under a couch, but sets it on a lamp-stand, that they who enter in may see the light.
17 På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle.
For there is nothing hid which shall not become manifest, nor secret which shall not be known and come to light.
18 Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”
Take heed therefore how ye hear; for whosoever has, to him shall be given, and whosoever has not, even what he seems to have shall be taken from him.
19 Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk.
And his mother and his brethren came to him, and could not get to him because of the crowd.
20 Noen sa da til ham:”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
And it was told him [saying], Thy mother and thy brethren stand without, wishing to see thee.
21 Men han svarte:”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”
But he answering said to them, My mother and my brethren are those who hear the word of God and do [it].
22 En dag sa Jesus til disiplene:”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet. Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute.
And it came to pass on one of the days, that he entered into a ship, himself and his disciples; and he said to them, Let us pass over to the other side of the lake; and they set off from shore.
And as they sailed, he fell asleep; and a sudden squall of wind came down on the lake, and they were filled [with water], and were in danger;
24 Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope:”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!
and coming to [him] they woke him up, saying, Master, master, we perish. But he, rising up, rebuked the wind and the raging of the water; and they ceased, and there was a calm.
25 Jesus spurte disiplene:”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?” Glade og forskrekket sa de til hverandre:”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”
And he said to them, Where is your faith? And, being afraid, they were astonished, saying to one another, Who then is this, that he commands even the winds and the water, and they obey him?
26 Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet, tvers over sjøen fra Galilea, la de til land.
And they arrived in the country of the Gadarenes, which is over against Galilee.
27 En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.
And as he got out [of the ship] on the land, a certain man out of the city met him, who had demons a long time, and put on no clothes, and did not abide in a house, but in the tombs.
28 Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt:”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!”
But seeing Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus Son of the Most High God? I beseech thee torment me not.
29 For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.
For he had commanded the unclean spirit to go out from the man. For very often it had seized him; and he had been bound, kept with chains and fetters; and breaking the bonds he was driven by the demon into the deserts.
30 Jesus spurte nå:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Legion”, for han var besatt av mange onde ånder.
And Jesus asked him saying, What is thy name? And he said, Legion: for many demons had entered into him.
And they besought him that he would not command them to go away into the bottomless pit. (Abyssos g12)
32 Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det.
And there was there a herd of many swine feeding on the mountain, and they besought him that he would suffer them to enter into those; and he suffered them.
33 Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.
And the demons, going out from the man, entered into the swine, and the herd rushed down the precipice into the lake, and were choked.
34 Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen.
But they that fed [them], seeing what had happened, fled, and told [it] to the city and to the country.
35 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri.
And they went out to see what had happened, and came to Jesus, and found the man from whom the demons had gone out, sitting, clothed and sensible, at the feet of Jesus. And they were afraid.
And they also who had seen it told them how the possessed man had been healed.
37 Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen.
And all the multitude of the surrounding country of the Gadarenes asked him to depart from them, for they were possessed with great fear; and he, entering into the ship, returned.
38 Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa:
But the man out of whom the demons had gone besought him that he might be with him. But he sent him away, saying,
39 ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.” Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.
Return to thine house and relate how great things God has done for thee. And he went away through the whole city, publishing how great things Jesus had done for him.
40 Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.
And it came to pass when Jesus returned, the crowd received him gladly, for they were all expecting him.
41 En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem.
And behold, a man came, whose name was Jairus, and he was [a] ruler of the synagogue, and falling at the feet of Jesus besought him to come to his house,
42 Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø. Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter.
because he had an only daughter, about twelve years old, and she was dying. And as he went the crowds thronged him.
43 I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp.
And a woman who had a flux of blood since twelve years, who, having spent all her living on physicians, could not be cured by any one,
44 Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!
coming up behind, touched the hem of his garment, and immediately her flux of blood stopped.
45 ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter:”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.”
And Jesus said, Who has touched me? But all denying, Peter and those with him said, Master, the crowds close thee in and press upon thee, and sayest thou, Who has touched me?
46 Jesus sa til ham:”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”
And Jesus said, Some one has touched me, for I have known that power has gone out from me.
47 Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham. Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.
And the woman, seeing that she was not hid, came trembling, and falling down before him declared before all the people for what cause she had touched him, and how she was immediately healed.
48 ”Min datter”, sa han til henne,”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”
And he said to her, [Be of good courage, ] daughter; thy faith has healed thee; go in peace.
49 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.”
While he was yet speaking, comes some one from the ruler of the synagogue, saying to him, Thy daughter is dead; do not trouble the teacher.
50 Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus:”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”
But Jesus, hearing it, answered him saying, Fear not: only believe, and she shall be made well.
51 Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta.
And when he came to the house he suffered no one to go in but Peter and John and James and the father of the child and the mother.
52 Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa:”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”
And all were weeping and lamenting her. But he said, Do not weep, for she has not died, but sleeps.
53 Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død.
And they derided him, knowing that she had died.
54 Jesus tok hånden hennes og sa høyt:”Jente, stå opp!”
But he, having turned them all out and taking hold of her hand, cried saying, Child, arise.
55 Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise.
And her spirit returned, and immediately she rose up; and he commanded [something] to eat to be given to her.
56 Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.
And her parents were amazed; but he enjoined them to tell no one what had happened.
