Lukas 7
1 Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
Uganiya sa Yeso ma mari kondi nyani ahira anabu, manno maribe uhana ukafarhum.
2 Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden.
Urere uruna niza, mazi uhuma ba ma haku uwono.
3 Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.
Sama kunna abanga a Yeso, una niza ni ginome tumi ara ananu a yahudawa ahira Yeso waka gunna mē ma eh, ma buri urere umeme ma hazu uwono.
4 De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen.”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de.
Uganiya sa wa eye mamu nan Yeso, wa igizo me inka dure, unuguna, “unu gino ma bari uguna awuzi me anime.
5 ”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!”
Barki sa me unu hem in manyanga maru mani, mani ma barin duru udenge Asere.
6 Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham:”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.
Yeso manno ma dusa nigome nan we, uganiya sa ma eh mamu nan na kura me, una niza nigino ma tumi a gun in Yeso, “ugomo Asere da ma bari in wu we u eh akura am ba.
7 Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
Ine ini ya wana da ma bari in eh ahira awe ba, buka tize cas urere um ma huma.
8 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
Barki mi nun mani unu bari, izin nanu nu nyara unipin adizi am, ida ke ugu unu ge, dusa ama dusa, in kuri ingu unigino 'aye' ama eh, inkuri ingu urere um, wuna ana, ama wu”
9 Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa:”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
Uganiya sa Yeso ma kunna anime, ma kunna ma aye kan, ma gamirka ahira de sa wa tarisame, magu, “ma buka shi, vat anyimo isar'ila da ma kem uye unu inko iriba kashi unu gino ba.”
10 Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
Abini ande sa atumi we, wa ze akura wa kem urere ma huma.
11 Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter.
Ban anime Yeso ma ha anire nipin agusa nini na'in, ahana ka tuma kameme nan are anu gbardang wa dusa nan me.
12 De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
Uganiya sa wa eh mamu nan ana tukum anipin me, wa iri ure unu acira me ukizi, me mani vana me cas ahira aco me. A ino me mazo unu ruma ba, anu gbardang anyimo anipin wazi nan me.
13 Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa:”Gråt ikke!”
Unu ira ume, ugomo Asere ma kunna ugogoni um,”kati ushiba.”
14 Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset.”Unge mann”, sa Jesus,”reis deg opp!”
Sa Yeso ma dara mawaga me sa anu cira me wa tunno, magu, “ma nyani hira.”
15 Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
Ikizi me idusa ihiri itungun tize, Yeso ma ziki vana me ma nya aino me.
16 Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa:”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og:”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”.
Biyau bi dusa bi meku we, wa tunno unonzo Asere, wz gusi, “a hirz ure unudang anyimo aru” “Asere a iri anu ameme.”
17 Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
Tize tigino me ti Yeso ta dusa kode aba anyimo nipin nu yahudawa nan ti hira sa tizi mamu nan we.
18 Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes,
Ahana akatuma ka yahaya wa buki me timumu tigino vat.
19 sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre:”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
Yahaya ma titi ahana akatuma ka meme ana wa re, ma tumu we ahira ugomo Asere, wagume, “hama ni unu aye me nani uye mani sa ti di be u aye umeme?”
20 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus:”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.
Sa wa eh mamu nan Yeso, anu wa gu, “yahaya unu zorso anabu, ma tuman duru ti iki we,” “ha mani desa u aze, anani ti nyargi uye?”
Uganiya ugino me mahumuza ina na ti koni gbardang nan anu ijasi ana na nu ibe ibur, arubo gbardang wa kem uhira ahira.
Yeso ma kabirka magun we, uganiya sa ya dusa ika buka yahaya imum be sa ya kunna nan imum besa ya iri, arubu wa kem uhira ahira, anu dira uti buna wa hirsa, akuri a kpici anu dira uti boo, a turi wa kunna, ahirza anu wijo, buki anu dira tize turunta.
23 Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
Unu imumu iriri ini desa ma tunno unu nya iriba ahira am barki timumu tum sa in wuza.
24 Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden?
Uganiya sa ana kadure ka yahaya wa dusa, Yeso ma tubi boo anu ani ori tize anice ni yahaya me, nyani ni yaha ika ira anjame, tikpe tige sa ukpebu wazinu zuro me?
25 Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene.
Nyani ni yaha barki ika ika ira, unu turi in tiranga ti ubulubu? ira anu sa wa turi intirunga tini nonzo, wa zin in ti cukum tu kunna urunta wa ra ani kubu na gomo.
26 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
Barki nyanini ya hana inka ira unu bezi utize? ē in busa shi, ma ba teki unu bezi utize.
27 Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
Igino me ine ini a nyetike a iza hume me, “ira itumu za vana uka dura kam aje aweme, de sa madi barki we unaa aje awem.”
28 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
Inzinu boo ushi, anyimo ande sa aneh wa yozo we, azo desa ma teki yahaya unu gbardang ba. Vat in ani me, desa ma teki unu cingilin akura Asere, ma teki unu gbardang.
29 Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt.
Uganiya anu vat wa kunna ani me, vat nan nanu kabisa ugandu, wa bezi Asere una kadure mani. Wazin unu wuza anime yahay ma zorso we.
30 Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
A farisayawa nan ande sa wazin ini kara a yimo u inko utize tini ubu na ayahudawa, ande sa azo me mani ma zorso we ba, wa vete urusa wa Asere ni inace awe me.
31 Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus.”Hva skal jeg sammenligne den med?
Yeso manno magu, idi bati anu unee uge me in nyanini? wa wuna kasi nyani ni?
32 De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
Wa zi kasi ahana sa wa zin in biranza ahira abiziza ziza, ande sa wa zin in tize ace awe wa gusa, ta wuza shi ahure, daya wuza murso ba. ta wuza tiyom izoni, da so ba.
33 På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere:’Han er besatt av en ond Ånd.’
Ane ani yahaya ma aye, da mare imumara ya Asere ba, da ma sa mei mu wungo ba, shi be ya guna, u bgergene mani ma tarsan ime.
34 Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere!
Vanu unu bu, ma aye, mare mazi na sa me, shibe, ya gashi me, igusa ira unu ita pash, unu sa u wango gbardang, uroni anu, kabisa ugandu nan anu amadini.
35 Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.”
Ingi aneni urusa wa Asere ubizi zi vat anu ameme.
36 En av fariseerne, som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise,
Ure uwui ure unu wa farisiyawa, ma iki Yeso maka re imimare nan me. Uganiya sa Yeso ma ribe akura ufariyawa me, ma cukuno ahira u iso imimare me, barki ma ri imimare.
37 fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje.
Ure uneh u madini ma eh, masuro anyimo anipin. Uganiya ma kunna Yeso ma ra akura ufarisiyawa, barki ma ri imimare, maziki ni ru ni mani mu nya urunta.
38 Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
Ma tunno upuru u Yeso mazin ina so, ma tubi urumuzo itibuna in maje, maduku hummimtibuna tumeme in tice nume, maduku gwindiri tibuna me ma hummi tini mani mu nya urunta me.
39 Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv:”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
Sa ufarisiyawa me ma titi Yeso me, ma ira anime, monnō ma basa anyimo iriba imeme unu guna, “da unu geme unu kurzo utiza mani” mada urasu uya ya umeh mani, unuge sa ma zinu darsa ume, me ina madini mani.
40 Jesus visste hva han tenkte og sa:”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte:”Si det, Mester.”
Yeso ma kabirka magu, “simon inyara ibuku we ire imum.” magu, “unu nyetike se ubuki.”
41 Jesus fortalte da et bilde:”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.
Yeso magu, “ure unu unu nyiza ureme ma tarsa are anu ware ikirfi, uye tarsa uye isule akuru ukirau, uyenma kuri ma tarsa me isule a inu ucibi.
42 Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon:”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
Ya cukuno wa zowe ini kirfi sa wa deke wa kurzo meni ba, mano ma cekiwe ni, vat uwe wa re me. Anyimo aweme wa re me, aveni anyimo awe madi teke unu hem unu ugino me?”
43 ”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon.”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
Simon ma kabirka magu, “ubasa um kasi desa aceki me ikirfi idang me,” Yeso ma utize tini ukubu me rebi.
44 Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon:”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt.
Yeso ma gamirka ahira uneh me, magun in simon, wa ira uneh ugino me. Ma ribe akura aweme, dawa nyam mei barki tibuna tum ba, uneh ma nyam, in maje ma meme ma kpico ti buna tum, ma vizi tini in tice tume me.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn.
Huda wa gwindirkom ba, me ma wuzi, dati uganiya sa ma ribe abame da ma ceki ugwindoro um ba.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje.
Hu dawa humuka nice num in mani ba, me ma humma tinbuna tum in mani mu nya urunta.
47 Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
Barki anime, me sa mazin in ma dini gbardang ma nya gbardang, ma kuru ma bezi uhem gbardang, barki anime akpico madini ma meme cingilin, ma kuri ma bezi u hem cingilin.
48 Jesus til kvinnen:”Jeg tilgir deg syndene dine.”
Abi nime magun uneh me, “a kpico madini ma weme,”
49 Da sa mennene rundt bordet til hverandre:”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
Ande sa wa ciki ahira me nan me wa tubi tize ace awe me, “aveni ma zigino sa me ma kpijo madini?
50 Jesus sa til kvinnen:”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
Yeso ma gun unu neh me, n nya iriba iwe me ubenku we, dusa ini riba irum,”
