Lukas 7
1 Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
After he had completed all his sayings within the hearing of the people, he entered into Capernaum.
2 Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden.
And, a certain centurion’s servant, being sick, was on the point of dying, —who was, by him, highly prized.
3 Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.
But, hearing about Jesus, he sent forth unto him elders of the Jews, requesting him that he would come and bring his servant safely through.
4 De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen.”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de.
And, they, coming near unto Jesus, began beseeching him earnestly, saying—Worthy, is he for whom thou mayest do this,
5 ”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!”
for he loveth our nation, and, the synagogue, he, built for us.
6 Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham:”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.
And, Jesus, was journeying with them. But, he, by this time, being not far from the house, the centurion sent friends, saying unto him—Lord! do not trouble thyself, for I am of no consideration, that, under my roof, thou shouldst enter.
7 Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
Wherefore, neither deemed I, myself, worthy to come unto thee, —but speak with a word, and let my servant be healed.
8 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
For, I too, am a man ranked, under authority, having, under myself, soldiers; and I say to this one—Go! and he goeth, —and to another—Come! and he cometh, —and to my servant—Do this! and he doeth it.
9 Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa:”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
And, hearing these things, Jesus marvelled at him; and, turning to the multitude following him, said—I tell you, Not even in Israel, such faith as this, have I found!
10 Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
And they who were sent, returning unto the house, found the servant, well.
11 Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter.
And it came to pass thereafter, that he journeyed unto a city called Nain, and there were journeying with him, his disciples and a great multitude.
12 De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
Now, as he drew near unto the gate of the city, then lo! there was being brought forth, one dead, the only-begotten son of his mother, —and, she, was a widow; and, a considerable multitude of the city, was with her.
13 Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa:”Gråt ikke!”
And, beholding her, the Lord, was moved with compassion over her, and said to her—Be not weeping!
14 Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset.”Unge mann”, sa Jesus,”reis deg opp!”
And, going forward, he touched the coffin, and the bearers stood still; and he said—Young man! to thee, I say, Arise!
15 Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
And the dead man sat up, and began to speak; and he gave him to his mother.
16 Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa:”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og:”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”.
And fear seized them, all, and they began to glorify God, saying—A great prophet, hath been raised up amongst us! and—God hath visited his people!
17 Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
And this report went forth throughout the whole of Judaea, and all the surrounding country.
18 Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes,
And John’s disciples carried tidings unto him concerning all these things.
19 sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre:”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
And, calling unto him certain two of his disciples, John sent unto the Lord, saying—Art, thou, the Coming One, or, a different one, are we to expect?
20 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus:”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.
And, coming near unto him, the men said—John the Immerser, hath sent us unto thee, saying, Art, thou, the Coming One, or, another, are we to expect?
In that very hour, he cured many from diseases, and plagues, and wicked spirits; and, unto many blind, gave he the favour to see.
And, answering, he said unto them—Go and bear tidings unto John, as to what ye have seen and heard: The blind, are receiving sight, the lame, walk, lepers, are cleansed, and, the deaf, hear, the dead, are raised, the destitute, are told the glad-message;
23 Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
And, happy, is he, whosoever shall not find occasion of stumbling in me!
24 Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden?
And, the messengers of John having departed, he began to say unto the multitudes, concerning John—What went ye forth into the desert to gaze at? A reed, by a wind, shaken?
25 Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene.
But what went ye forth to see? A man, in soft garments, arrayed? Lo! they who in splendid apparel and luxury are found, are, in the kingly courts.
26 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
But what went ye forth to see? A prophet? Yea! I say unto you, —and abundantly more than a prophet.
27 Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
This, is he concerning whom it is written—Lo! I am sending forth my messenger before thy face, who shall prepare thy way before thee.
28 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
I say unto you—A greater, among them that are born of women, than John, is there none; but, he that is least in the kingdom of God, is greater than he.
29 Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt.
And, all the people, when they heard, and the tax-collectors, justified God, having been immersed with the immersion of John;
30 Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
but, the Pharisees and the lawyers, had set aside, the counsel of God against themselves, not being immersed by him.
31 Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus.”Hva skal jeg sammenligne den med?
Unto what, then, shall I liken the men of this generation? And unto what are they like?
32 De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
They are like unto the children sitting, in a market-place, and calling one to another, who say—We played the flute for you, and ye danced not, We wailed, and ye wept not.
33 På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere:’Han er besatt av en ond Ånd.’
For John the Immerser hath come, neither eating bread nor drinking wine, and ye say—A demon, he hath:
34 Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere!
The Son of Man hath come, eating and drinking, and ye say—Lo! a man, gluttonous and a wine-drinker, a friend of tax-collectors and sinners.
35 Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.”
And yet wisdom hath been justified by all her children.
36 En av fariseerne, som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise,
And a certain one of the Pharisees was requesting him, that he would eat with him; and, entering into the house of the Pharisee, he reclined.
37 fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje.
And, lo! a woman, who indeed was in the city a sinner; and, when she found out that he was reclining in the house of the Pharisee, providing an alabaster-jar of perfume,
38 Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
and standing behind, near his feet, weeping, with the tears, began she to be wetting his feet, and, with the hair of her head, was wiping off [the tears], and was tenderly kissing his feet, and anointing them with the perfume.
39 Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv:”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
But the Pharisee who had invited him, seeing it, spake within himself, saying, This one, if he were the prophet, would have been taking note, who and of what sort, is the woman, who is even touching him, that she is, a sinner.
40 Jesus visste hva han tenkte og sa:”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte:”Si det, Mester.”
And, making answer, Jesus said unto him—Simon! I have, unto thee, something to say. He, then—Teacher, speak!—saith he.
41 Jesus fortalte da et bilde:”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.
Two debtors, there were, to a certain creditor, —the one, owed five hundred denaries, and, the other, fifty.
42 Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon:”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
they not having wherewith to pay, he forgave, both. Which of them, therefore, will love him, more?
43 ”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon.”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
Making answer, Simon said—I suppose, that he to whom, the more, he forgave. And, he, said unto him—Rightly, hast thou judged.
44 Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon:”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt.
And, turning towards the woman, unto Simon, he said—Seest thou this woman? I entered into thy house: water to me, on my feet, thou didst not give, —but, she, with her tears, hath wetted my feet, and, with her hair, wiped off [the tears].
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn.
A kiss, to me, thou didst not give, —but, she, from the time I came in, hath not ceased tenderly kissing my feet.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje.
With oil, my head, thou didst not anoint, —but, she, with perfume, hath anointed, my feet.
47 Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
For which cause, I say unto thee—Her many sins, have been forgiven, because she hath loved, much: but, he to whom little is forgiven, little, loveth.
48 Jesus til kvinnen:”Jeg tilgir deg syndene dine.”
And he said unto her—Thy sins have been forgiven.
49 Da sa mennene rundt bordet til hverandre:”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
And they who were reclining together, began to be saying within themselves—Who is, this, that, even forgiveth sins?
50 Jesus sa til kvinnen:”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
But he said unto the woman—Thy faith, hath saved thee, —Go thy way into peace.
