Lukas 4
1 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.
A IESUS, me dir en Ngen saraui, puredo sang Iordan, o Ngen kotin kalualang i nan sap tan.
2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.
O wia songesong pan tewil ran pangaul. A sota kotin konot ni ran oko. Ran akan lao imwisokela ap men konot.
3 Da sa djevelen til ham:”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”
Tewil ap indai ong i: Ma komui sapwilim en Kot, en masani ong takai wet, a en wiala prot.
4 Jesus svarte:”Nei! Det står i Skriften:’Menneskene lever ikke av brødalene.’”
A Iesus kotin sapeng i masani: A intingidier: Kaidin prot eta, me aramas en memaureki, pwe masan en Kot akan.
5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.
Tewil ap kaluadalang i pon nana ileile eu o kasala ong i wein sappa karos ni marep taieu.
6 Han sa:”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.
Tewil indang i: I pan ki ong komui manaman pukat karos o a lingan, pwe a muei ong ia er, a i pan ki ong, me i mauki.
7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”
Ari, ma komui pan pongi ia, karos ap pan sapwilim omui la.
8 Jesus svarte:”Det står i Skriften:’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.’”
Iesus kotin sapeng i masani: A intingidier: Koe en pongi ong Kaun om Kot; i eta, koe en papa.
9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa:”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!
I ap kalualang i Ierusalem o kauada i pon kongkong en im en kaudok o indai ong i: Ma komui sapwilim en Kot, kasedi pein komui,
10 Det står i Skriften:’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.
Pwe a intingidier: A pan kasilaki sapwilim a tounlang kai komui, pwen apapwali komui.
11 De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.’”
O wa komui nan lim ar akan, pwe aluwilu omui der dipikelekel ni takai eu.
12 Jesus svarte:”Det står også i Skriften:’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.’”
Iesus kotin sapeng masani ong i: A lolokido, koe ender kasongesong Kaun om Kot!
13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
Tewil lao kanikiela songesong karos, ap muei sang i ansau kis.
14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.
Iesus ap kotin pure dong Kaliläa ni roson en Ngen, ap indand sili nan sap karos me mi imp a.
15 Han underviste i synagogene, og alle hyllet ham.
A kotin kaukawewe nan ar sinakoke kan, o karos kapinga i.
16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen på hviledagen. Han reiste seg for å lese fra Skriften.
A kotin lel Nasaret, wasa a kotin kakairida ia, ap kotilong song nan sinakoke duen a kin wiada ni ran en sapat o kotida, pwen wadok.
17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:
Puk en saukop Iesaia ap wisike dong i a lao lim pasang puk o ap diarada wasa o me intingidier:
18 ”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte
Ngen en Kaun kotikot re i, i me a keie kin ia da, pwen padaki ong me samama kan rongamau. A kadar ia do, pwen kaloki ong me salidi kan, me ren saladokela, o me maskun akan pan kilang wasa, o me patau kan pan maioda,
19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”
O kaloki saunpar mau en Kaun o.
20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.
A kotin lim pena puk o ap kupure ong me papa men o kotidi. Mas en karos nan sinakoke kangkakil i.
21 Da forklarte han:”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”
I ari tapiada masani ong irail: Kisin likau wet pwaidar mo’mail ran wet.
22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram.”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre.”Han er jo bare sønnen til Josef.”
Ir karos ap kadede o puriamuiki masan kompok kan, me pwili sang silang i, ap indada: Kaidin i nain Iosep?
23 Da sa han:”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket:’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg:’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’”
A ap kotin masani ong irail: Nan melel, komail pan indang ia karaseras wet: Saunwini, sauasa pein uk! Pwe se rongadar duen song kapuriamui, me wiauier nan Kapernaum; ari kom pil wiada dueta wasa et nan sap omui.
24 Han fortsatte:”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.
A kotin masani: Melel I indai ong komail, sota saukop amen me konekon nan sap we.
25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.
A melel I indai ong komail, li odi toto mi nan Israel ni muein Elias, ni ansau nanlang matata par silu o saunipong wonu, ni lek lapalap kipadi sap karos;
26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon.
A sota amen, me Elias pakadar wong, pwe ren li odi men nan Sarepta nan sap Sidon.
27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.”
O me tuketuk kan me toto nan Israel ni muein saukop Elias, a sota amen re’rail, me kelailadar, pwe Naeman eta men Sirien.
28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.
Karos, me mi nan sinakoke ni ar rongadar mepukat, ap makar kida kaualap,
29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.
Re udar sikonlar i sang kanim o, o kalualang i pon kailan dol o, wasa ar kanim kakaudar ia, pwen kasedi sang ia,
30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
A i kotin weid nan pung ar, kotila sang irail.
31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen på hviledagen.
I ari kotilang Kapernaum kanim en Kaliläa, o kotin kawewe ong irail ni ran en sapat akan.
32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.
Irail ari puriamuiki a padak, pwe a masan me manaman.
33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:
A aramas amen mi nan sinakoke, me ngen en tewil saut amen ti po a, me weriwer laud,
34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
Inda: Ko sang kit, menda re omui kit Iesus en Nasaret! Kom kotido, en kawe kit ala. I asa, me komui nain Kot saraui.
35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden:”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.
Iesus ap kidaue i masani: Nenenla o ko sang re a. Tewil lao kasedi i nan pung arail, ap koiei sang re a, sota me sued kot a wiai ong i.
36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom:”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”
Irail karos ap puriamui kila, kasokasoi nan pung arail indada: Dakot masan pot et? Pwe a masan manaman o roson ong ngen saut akan, irail ap kin ko wei sang.
37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
I ari indand sili nin sap karos wasa o.
38 Så dro Jesus fra synagogen og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.
I ap kotida sang nan sinakoke, ap kotilong ong nan im en Simon. A saulap en Simon me somau karakar. Irail ari poekipoeki i re a.
39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.
I ari koti dong i masani ong somau o, ap madang ko sang, i ari madang paurida papa irail.
40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.
Katipin lao kirilar, rap wa dong i ar luet akan karos. I ari kotikidang amen amen lim a kan, kakelail ir ada.
41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de:”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
O tewil akan pil kowei sang ren me toto, me weriwer indada: Komui sapwilim en Kot. I ari kotin kidau ir ada, o sota mueid ong irail, en lokaia, pwe re asa, me i Kristus.
42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.
A lao wasa ran a kotilang wasa rir, a pokon o raparapaki i, re pokon dong i o kolekol i pwen der koti wei sang irail.
43 Men han sa:”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”
A i kotin masani ong ir: I pil pan padaki rongamau en wein Kot nan kanim tei ko, pwe i me I pakadar kidor.
44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene i Judea.
A i kotin padapadak nan sinakoke en Kaliläa kan.
