Lukas 4
1 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.
Yeso gbem in Bibe biririn, uze ume usuro uraba urdu. Bibe bitarsin me anijaa.
2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.
Sa atiyee akuru aniza unu ubur unu manza ume. Atiyee tigenome daki ma ree imum ba, umassirka ma kunna ikomo.
3 Da sa djevelen til ham:”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”
Unu ubur ma gun me “Ingi huu vana Asere mani gamirka apoo ageme acukuno imum yaree”.
4 Jesus svarte:”Nei! Det står i Skriften:’Menneskene lever ikke av brødalene.’”
Yeso ma kabirka me, “I Ciki unu nyetike unu mada ciki me barki imum yareeba”.
5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.
Abini me unu ubur ma ziki Yeso ma han me ahira atankaran ma bezi me tigomo tunee vat.
6 Han sa:”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.
Unu ubur ma gun me “Indi nyawe vat tigomo nan timum tigeme barki sa anyam, mi inda ke innya de sa ma wunan.
7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”
Ingi wa tunguno wa nonzom indi nya we”.
8 Jesus svarte:”Det står i Skriften:’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.’”
Yeso ma kabirka ma gun me “I ciki unu nyertike 'Udi tarsi ugomo Asere nan Asere awe memani udi nonzo me cas”.
9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa:”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!
Abinime unu ubur ma ziki Yeso ma hanme Urushalima abi tenteri bu denge Asere ma gun me “Ingi vana Asere mani, hinna adizi.
10 Det står i Skriften:’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.
Iciki unu nyertike madi buki ibe ika dura ka Asere iburu we
11 De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.’”
nan, 'Wadi kpatika we in tari kati u vabbi ubuna anipoo”.
12 Jesus svarte:”Det står også i Skriften:’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.’”
Ukabirka me, Yeso ma gun me “A gu kati umansa ugomo Asere nan Asere awe ba”.
13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
Sa unu ubur me ma mara umanza u Yeso, ma cekime uhana uru ganiya.
14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.
Yeso ma kuri Ugalili inni kara ni Bibe, abangame a Samirka vat ati kikira ta hirame.
15 Han underviste i synagogene, og alle hyllet ham.
Ma tubi ubezizi a udenge unu gura anuu wa nonzo me vat.
16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen på hviledagen. Han reiste seg for å lese fra Skriften.
Ma ē Unazarat, nipin me sa acanti min ma ribe udenge unu gura unu wui Asabar ma hiri ma tonno ubassa ihori.
17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:
Anyame anyimo u nyertike u Ishaya ma poki unyertikeme ma iri ahira me sa a guna,
18 ”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte
“Bibe ba Asere bira anice num, ma zaukan inbuki anu dira abanga aririn ma tummim inbuki aciki arere, nan inpoki arubo aje, inwu aceki ande sa apatti we,
19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”
inbuki anu niwee nin bussi na Asere”.
20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.
Ma dusa ma impi inyerte me, makurzo una katuma men, Wa nuki me aje.
21 Da forklarte han:”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”
Ma tunguno we tize, “Kani unyertike Asere wa myinca ati tui tishi”.
22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram.”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre.”Han er jo bare sønnen til Josef.”
Vat anuu sa wa rani ahira wa buu mang anice nume, wa kunna urunta utize me sa ta susso anyoo ame, wa iki me “Inzo vana Isubu ma zigeme ba?”
23 Da sa han:”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket:’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg:’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’”
Ma gun we “Kadundura inrusa idi bukini me tize anyimo atize tigeme, 'Unuu ninza utika huuman nicee nuwe. Vat imum sa la kunna wa wuzi u kafanahum, wa wuzzi ani pin nuwe cangi”.
24 Han fortsatte:”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.
Ma kuri ma gu “Kadundura ma buka shi, ada kabame unuu kurzo utize ta Asere ani pin nume ba.
25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.
Inboo shi kadurra akoro waa rani Isaraila gbardang uganiya u Iliya, uganiya sa a impi Aseseri tiwee titaru nan tipe utasi Sārk uree, uganiya me sa awuzi ikomo idandang amanyanga mevat.
26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon.
Anime daki atuma Iliya ahira a uye uwe ba, Senke ure ukoro sa ma ciki Uzarifat mamu nan nu Sidon.
27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.”
Akuturu waa kuri warani gbardang a Isaraila uganiya Elaisha unu Kurzuzo Utize ta Asere, Naaman unanu Suriya mani cas ahumanme.
28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.
Murubu manu sa warani udenge unu gura me mu curno me sa wa kunna tize me.
29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.
Wa hiri wa tuburko uwatu uni pin, wa han me ani poo me sa a nukki nipin nuwe men bati wa vinge me adizi.
30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
Ma akki atii awe ma haa arahira.
31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen på hviledagen.
Ma tuu uhana kafanahum nire nipin U Galili. Are Asabar unu bezizi anun anyimo udenge unu gura.
32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.
Wa gamari ubezizi umeme tak, barki sa tize tumeme tizin unubari.
33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:
Uganiya ure unuu anyimo udenge unu gura me in bibe bizenzen, ma wu uhunu ini myiran hidandang,
34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
“Nyanini mei mawe nan haru, Yeso unu Nazarat? Wa aye barki uhunduru? In rusa hu aveni, Ho mani wa Asere ulau”.
35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden:”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.
Yeso ma taarika ugbergene me ma gu “Wuna tik suro anyimo ame”. Sa ugbergene me ma reki unuu me adizi atii awe, ma suri daki ma kunno me iwono ba.
36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom:”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”
Vat anuu wa meki ugamara me, wa meki uboo me acece. Wa gu “Tiyaya tize tazigino me? Ma busurka bibe bizenzen me unu bari nan nikara, wa suri”.
37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
Atubi uboo abangame vat atikikira tini pin me.
38 Så dro Jesus fra synagogen og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.
Yeso ma ceki udenge unu gura me ma ribe akura Siman. A'ino unee u Siman maa Zin unukon kang, wa tiri me tari anyo ame.
39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.
Ma bussarka ukono, uceki me. Abini me ma hiri ma tubi we katuma.
40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.
Unu wunjoro, unuu wa ē Yeso inna nuu ati kon sassas. Matari we tari wa huuma.
41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de:”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
Abgergene wa suri anyimo awe gbardang, inti soo unu gusa “Huu vana Asere mani” Yeso matarika agbergene me ma karti we tize, barki wa rusa me Asere ani.
42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.
Sa ahira asana, ma nyari ahira ma kuri anikira. Nigura na nuu unu nyara ume bati wa haa ahira me sa ma rani. Wa nyari inko ume kati madusa.
43 Men han sa:”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”
Ma gun we “Ya cukunom gbas inka boo abanga urunta uti Gomo ta Asere ati pinpin Sassas, barki anime ani atumum abame.
44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene i Judea.
Ma ree aje unu boo utize ta Asere anyimo ati denge tini gura vat upash Yahudiya.
