< Lukas 4 >
1 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.
2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.
3 Da sa djevelen til ham:”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”
4 Jesus svarte:”Nei! Det står i Skriften:’Menneskene lever ikke av brødalene.’”
5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.
6 Han sa:”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.
7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”
8 Jesus svarte:”Det står i Skriften:’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.’”
9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa:”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!
10 Det står i Skriften:’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.
11 De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.’”
12 Jesus svarte:”Det står også i Skriften:’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.’”
13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.
15 Han underviste i synagogene, og alle hyllet ham.
16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen på hviledagen. Han reiste seg for å lese fra Skriften.
17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:
18 ”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte
19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”
20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.
21 Da forklarte han:”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”
22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram.”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre.”Han er jo bare sønnen til Josef.”
23 Da sa han:”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket:’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg:’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’”
24 Han fortsatte:”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.
25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.
26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon.
27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.”
28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.
29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.
30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen på hviledagen.
32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.
33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:
34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden:”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.
36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom:”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”
37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
38 Så dro Jesus fra synagogen og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.
39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.
40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.
41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de:”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.
43 Men han sa:”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”
44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene i Judea.
