Lukas 4
1 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.
And Jesus, full of the Holy Spirit, returned from the Jordan, and was led in the Spirit in the wilderness
2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.
during forty days, being tempted of the devil. And he did eat nothing in those days: and when they were completed, he hungered.
3 Da sa djevelen til ham:”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”
And the devil said unto him, If thou art the Son of God, command this stone that it become bread.
4 Jesus svarte:”Nei! Det står i Skriften:’Menneskene lever ikke av brødalene.’”
And Jesus answered unto him, It is written, Man shall not live by bread alone.
5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.
And he led him up, and showed him all the kingdoms of the world in a moment of time.
6 Han sa:”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.
And the devil said unto him, To thee will I give all this authority, and the glory of them: for it hath been delivered unto me; and to whomsoever I will I give it.
7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”
If thou therefore wilt worship before me, it shall all be thine.
8 Jesus svarte:”Det står i Skriften:’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.’”
And Jesus answered and said unto him, It is written, Thou shalt worship the Lord thy God, and him only shalt thou serve.
9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa:”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!
And he led him to Jerusalem, and set him on the pinnacle of the temple, and said unto him, If thou art the Son of God, cast thyself down from hence:
10 Det står i Skriften:’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.
for it is written, He shall give his angels charge concerning thee, to guard thee:
11 De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.’”
and, On their hands they shall bear thee up, Lest haply thou dash thy foot against a stone.
12 Jesus svarte:”Det står også i Skriften:’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.’”
And Jesus answering said unto him, It is said, Thou shalt not make trial of the Lord thy God.
13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
And when the devil had completed every temptation, he departed from him for a season.
14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.
And Jesus returned in the power of the Spirit into Galilee: and a fame went out concerning him through all the region round about.
15 Han underviste i synagogene, og alle hyllet ham.
And he taught in their synagogues, being glorified of all.
16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen på hviledagen. Han reiste seg for å lese fra Skriften.
And he came to Nazareth, where he had been brought up: and he entered, as his custom was, into the synagogue on the sabbath day, and stood up to read.
17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:
And there was delivered unto him the book of the prophet Isaiah. And he opened the book, and found the place where it was written,
18 ”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte
The Spirit of the Lord is upon me, Because he anointed me to preach good tidings to the poor: He hath sent me to proclaim release to the captives, And recovering of sight to the blind, To set at liberty them that are bruised,
19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”
To proclaim the acceptable year of the Lord.
20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.
And he closed the book, and gave it back to the attendant, and sat down: and the eyes of all in the synagogue were fastened on him.
21 Da forklarte han:”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”
And he began to say unto them, To-day hath this scripture been fulfilled in your ears.
22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram.”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre.”Han er jo bare sønnen til Josef.”
And all bare him witness, and wondered at the words of grace which proceeded out of his mouth: and they said, Is not this Joseph’s son?
23 Da sa han:”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket:’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg:’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’”
And he said unto them, Doubtless ye will say unto me this parable, Physician, heal thyself: whatsoever we have heard done at Capernaum, do also here in thine own country.
24 Han fortsatte:”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.
And he said, Verily I say unto you, No prophet is acceptable in his own country.
25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.
But of a truth I say unto you, There were many widows in Israel in the days of Elijah, when the heaven was shut up three years and six months, when there came a great famine over all the land;
26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon.
and unto none of them was Elijah sent, but only to Zarephath, in the land of Sidon, unto a woman that was a widow.
27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.”
And there were many lepers in Israel in the time of Elisha the prophet; and none of them was cleansed, but only Naaman the Syrian.
28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.
And they were all filled with wrath in the synagogue, as they heard these things;
29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.
and they rose up, and cast him forth out of the city, and led him unto the brow of the hill whereon their city was built, that they might throw him down headlong.
30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
But he passing through the midst of them went his way.
31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen på hviledagen.
And he came down to Capernaum, a city of Galilee. And he was teaching them on the sabbath day:
32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.
and they were astonished at his teaching; for his word was with authority.
33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:
And in the synagogue there was a man, that had a spirit of an unclean demon; and he cried out with a loud voice,
34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
Ah! what have we to do with thee, Jesus thou Nazarene? art thou come to destroy us? I know thee who thou art, the Holy One of God.
35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden:”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.
And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him. And when the demon had thrown him down in the midst, he came out of him, having done him no hurt.
36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom:”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”
And amazement came upon all, and they spake together, one with another, saying, What is this word? for with authority and power he commandeth the unclean spirits, and they come out.
37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
And there went forth a rumor concerning him into every place of the region round about.
38 Så dro Jesus fra synagogen og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.
And he rose up from the synagogue, and entered into the house of Simon. And Simon’s wife’s mother was holden with a great fever; and they besought him for her.
39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.
And he stood over her, and rebuked the fever; and it left her: and immediately she rose up and ministered unto them.
40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.
And when the sun was setting, all they that had any sick with divers diseases brought them unto him; and he laid his hands on every one of them, and healed them.
41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de:”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
And demons also came out from many, crying out, and saying, Thou art the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak, because they knew that he was the Christ.
42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.
And when it was day, he came out and went into a desert place: and the multitudes sought after him, and came unto him, and would have stayed him, that he should not go from them.
43 Men han sa:”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”
But he said unto them, I must preach the good tidings of the kingdom of God to the other cities also: for therefore was I sent.
44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene i Judea.
And he was preaching in the synagogues of Galilee.
