Lukas 24
1 Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
Now on the first day of the week, very early in the morning, they came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
2 Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
And they found the stone rolled away from the tomb;
3 Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
and on entering they found not the body of the Lord Jesus.
4 Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
And it came to pass, as they were much perplexed about this, lo! two men stood by them in glittering apparel;
5 Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
and when they were terrified, and bowed their faces to the earth, the men said to them, Why seek ye the living among the dead?
6 Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
He is not here, but hath risen. Remember how be spoke to you while yet in Galilee,
7 At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
saying, The Son of man must be delivered up into the hands of sinners, and be crucified, and rise again on the third day.
8 Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
And they remembered his words.
9 De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
And returning from the tomb, they told all these things to the eleven, and to all the rest.
10 Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
It was Mary the Magdalene, and Joanna, and Mary the mother of James; and the other women with them told these things to the apostles.
11 Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
And these words seemed to them as an idle tale, and they did not believe them.
12 Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
13 Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
And lo! two of them were going the same day to a village called Emmaus, distant a hundred and sixty furlongs from Jerusalem.
14 De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
And they were conversing together about all those things which had taken place.
15 Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
And it came to pass, while they were conversing and reasoning, that Jesus himself drew near, and went with them.
16 Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
But their eyes were restrained from knowing him.
17 ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
And he said to them, What discourse is this which ye have one with another, as ye are walking? And they stood sad.
18 En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
And one, whose name was Cleopas, answering said to him, Art thou the only sojourner in Jerusalem that doth not know the things which have come to pass there in these days?
19 ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
And he said to them, What things? And they said to him, The things relating to Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in word and deed before God and all the people;
20 Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
21 Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
But we are hoping that it is he who is to redeem Israel; moreover, besides all this, it is the third day since these things were done.
22 Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
And furthermore certain women of our company have amazed us; for going early to the tomb,
23 Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
they did not find his body, and came, saying that they had even seen a vision of angels, who said that he was alive.
24 Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
And some of those who were with us went to the tomb, and found it to be as the women had said; but him they saw not.
25 Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
And he said to them, O dull of apprehension, and slow of heart to believe all that the Prophets have spoken!
26 Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
Was it not necessary that the Christ should suffer these things, and enter into his glory?
27 Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
And beginning with Moses and all the Prophets he explained to them in all the Scriptures the things concerning himself.
28 På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
And they drew near to the village whither they were going; and he made as though he would go further.
29 De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
But they constrained him, saying, Abide with us, for it is towards evening, and the day is now far spent. And he went in to stay with them.
30 Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
And it came to pass, as he was at table with them, that he took the bread, and blessed it, and broke and gave it to them.
31 Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
32 De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
And they said one to another, Did not our hearts burn within us while he talked with us on the way, while he opened to us the Scriptures?
33 Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
And they rose up the same hour, and returned to Jerusalem; and they found the eleven and those who were with them gathered together,
34 Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
saying, The Lord hath risen indeed, and hath appeared to Simon.
35 Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
And they told what had happened on the way, and how he became known to them in the breaking of the bread.
36 Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
And while they were thus speaking, he himself stood in the midst of them.
37 Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.
38 ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
And he said to them, Why are ye troubled? and why do doubts arise in your hearts?
39 Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
See my hands and my feet, that it is I myself. Handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me have.
40 Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
41 Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said to them, Have ye anything here to eat?
42 De ga ham en bit stekt fisk.
And they gave him a piece of a broiled fish.
43 Den spiste han mens de så på.
And he took and ate it before them.
44 Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
And he said to them, These are my words which I spoke to you, while I was yet with you, that all things must be fulfilled which are written in the Law of Moses, and the Prophets, and the Psalms, concerning me.
45 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
Then he opened their understanding, that they might understand the Scriptures.
And he said to them, Thus it is written, that the Christ should suffer, and should rise from the dead on the third day,
47 Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
and that repentance for the remission of sins should be preached in his name among all the nations, beginning at Jerusalem.
48 Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
Ye are witnesses of these things.
49 Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
And I send forth upon you that which hath been promised by my Father; but do ye tarry in the city, until ye are endued with power from on high.
50 Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
And he led them out as far as to Bethany; and he lifted up his hands and blessed them.
51 Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
And it came to pass, while he blessed them, that he parted from them.
52 Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
And they returned to Jerusalem with great joy,
53 De var stadig i templet og hyllet Gud.
and were continually in the temple, praising God.
