Lukas 24
1 Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
But on the first day of the week, at early dawn, they came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
2 Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
They found the stone rolled away from the tomb.
3 Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
They entered in, and did not find the body of the Lord Jesus.
4 Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
It happened, while they were greatly perplexed about this, look, two men stood by them in dazzling clothing.
5 Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
6 Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
He is not here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
7 At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
saying that the Son of Man must be delivered up into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again?"
8 Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
Then they remembered his words.
9 De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
And returning from the tomb, they told all these things to the eleven and to all the rest.
10 Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
Now they were Mary Magdalene and Joanna and Mary the mother of James and the other women with them who told these things to the apostles.
11 Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
These words seemed to them to be nonsense, and they did not believe them.
12 Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
But Peter got up and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw the strips of linen by themselves, and he departed to his home, wondering what had happened.
13 Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
And look, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was about seven miles from Jerusalem.
14 De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
They talked with each other about all of these things which had happened.
15 Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
It happened, while they talked and questioned together, that Jesus himself came near, and went with them.
16 Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
But their eyes were kept from recognizing him.
17 ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
And he said to them, "What are these words that you are exchanging with each other as you walk?" And they stood still, looking sad.
18 En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
One of them, named Cleopas, answered him, "Are you the only stranger in Jerusalem who does not know the things which have happened there in these days?"
19 ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
He said to them, "What things?" They said to him, "The things concerning Jesus, the Nazarene, a man who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;
20 Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
21 Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
But we were hoping that it was he who would redeem Israel. Yes, and besides all this, it is now the third day since these things happened.
22 Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
Also, certain women of our company amazed us, having arrived early at the tomb;
23 Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
and when they did not find his body, they came saying that they had also seen a vision of angels, who said that he was alive.
24 Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
Some of us went to the tomb, and found it just like the women had said, but they did not see him."
25 Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
Then he said to them, "O foolish ones, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken.
26 Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
Did not the Christ have to suffer these things and to enter into his glory?"
27 Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
Beginning from Moses and from all the prophets, he explained to them in all the Scriptures the things concerning himself.
28 På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
They drew near to the village, where they were going, and he acted like he would go further.
29 De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
They urged him, saying, "Stay with us, for it is almost evening, and the day is almost over." He went in to stay with them.
30 Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
It happened, that when he had sat down at the table with them, he took the bread and gave thanks. Breaking it, he gave to them.
31 Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
Their eyes were opened, and they recognized him, and he vanished out of their sight.
32 De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
And they said to one another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
33 Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
They rose up that very hour, returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and those who were with them,
34 Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
saying, "The Lord is risen indeed, and has appeared to Simon."
35 Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
36 Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
37 Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
But they were terrified and filled with fear, and supposed that they had seen a spirit.
38 ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
He said to them, "Why are you troubled? Why do doubts arise in your hearts?
39 Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
See my hands and my feet, that it is truly me. Touch me and see, for a spirit does not have flesh and bones, as you see that I have."
40 Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
When he had said this, he showed them his hands and his feet.
41 Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
While they still did not believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
42 De ga ham en bit stekt fisk.
And they gave him a piece of a broiled fish.
43 Den spiste han mens de så på.
And he took it and ate in front of them.
44 Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
And he said to them, "This is what I told you, while I was still with you, that all things which are written in the Law of Moses, the Prophets, and the Psalms, concerning me must be fulfilled."
45 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
Then he opened their minds, that they might understand the Scriptures.
He said to them, "Thus it is written, for the Christ to suffer and to rise from the dead the third day,
47 Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
and that repentance leading to forgiveness of sins should be preached in his name to all the nations, beginning at Jerusalem.
48 Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
You are witnesses of these things.
49 Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
And look, I send forth the promise of my Father on you. But wait in the city until you are clothed with power from on high."
50 Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
He led them out as far as Bethany, and he lifted up his hands, and blessed them.
51 Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
It happened, while he blessed them, that he departed from them, and was carried up into heaven.
52 Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
They worshiped him, and returned to Jerusalem with great joy,
53 De var stadig i templet og hyllet Gud.
and were continually in the temple, praising and blessing God.
