Lukas 24
1 Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
Sayo sa buntag sa unang adlaw sa semana, sila miabot sa lubnganan, dala ang mga pahumot nga ilang giandam.
2 Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
Nakita nila ang bato nga naligid palayo gikan sa lubnganan.
3 Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
Misulod sila, apan wala nila nakita ang lawas ni Ginoong Jesus.
4 Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
Nahitabo kini, samtang nahibulong sila mahitungod niini, sa kalit lang, duha ka mga lalaki ang mitindog nga nagsuot ug makasisilaw nga bisti.
5 Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
Samtang ang mga babaye napuno sa kahadlok ug miduko sa ilang mga dagway sa yuta, sila miingon sa mga babaye, “Nganong nangita kamo sa buhi taliwala sa patay?
6 Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
Wala siya dinhi, apan nabanhaw! Hinumdumi kung giunsa niya pagsulti kaninyo kaniadtong anaa pa siya sa Galilea,
7 At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
miingon nga ang Anak sa Tawo kinahanglan itugyan ngadto sa mga kamot sa makasasala nga mga tawo ug ilansang sa krus, ug sa ikatulo ka adlaw, mabanhaw pag-usab.”
8 Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
Ang mga babaye nakahinumdum sa iyang mga pulong,
9 De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
ug nibalik gikan sa lubnganan ug nagsulti niining tanan nga mga butang sa napulo ug usa ug sa tanan.
10 Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
Karon si Maria Magdalena, Joana, Maria ang inahan si Santiago, ug ang uban nga mga babaye nga kauban nila misugilon niining mga butang sa mga apostoles.
11 Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
Apan kini nga mensahe sama sa walay pulos nga istorya alang sa mga apostoles, ug sila wala motuo sa mga babaye.
12 Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
Apan si Pedro mibarog, ug midagan padulong sa lubnganan, ug nagyukbo ug nitan-aw sa sulod, nakita niya ang panapton nga lino nga mao nalang ang nahibilin. Dayon si Pedro mipauli sa iyang balay, nahibulong kung unsa ang nahitabo.
13 Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
Tan-awa, duha kanila mopaingon anang adlawa sa baryo nga ginganlan ug Emaus, nga 60 ka estadyum gikan sa Jerusalem.
14 De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
Sila nag-istoryahanay mahitungod sa tanang mga butang nga nahitabo.
15 Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
Nahitabo kini, samtang sila naghisgotanay ug nagpangotan-anay, si Jesus sa iyang kaugalingon mipaduol ug mikuyog kanila.
16 Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
Apan gipugngan ang ilang mga mata sa pag-ila kaniya.
17 ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
Si Jesus miingon kanila, “Unsa inyong giistoryahang duha samtang kamo nagalakaw?” Sila mitindog nga magul-anon.
18 En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
Ang usa kanila, ginganlan ug Cleopas, mitubag kaniya, “Ikaw ra ba ang usa ka tawo sa Jerusalem nga wala nakahibalo sa mga butang nga nahitabo didto karong mga adlawa?”
19 ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
Si Jesus miingon kanila, “Unsa nga mga butang?” Sila mitubag kaniya, “Ang mga butang nga mahitungod kang Jesus nga Nasareno, nga usa ka propeta, gamhanan sa buhat ug pulong atubangan sa Dios ug sa tanan tawo.
20 Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
Ug giunsa sa mga pangulong pari ug atong mga magmamando pagtugyan kaniya aron hukman sa silot sa kamatayon ug paglansang kaniya sa krus.
21 Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
Apan kami naglaum nga siya maoy mohatag ug kagawasan sa Israel. O, ug bisan pa niining tanan, karon ang ikatulo nga adlaw sukad nga kining mga butang nahitabo.
22 Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
Apan usab, ang uban nga mga babaye nga among kauban nagpahibulong kanamo, nga miadto sa lubnganan sayo sa kabuntagon.
23 Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
Sa dihang wala nila makita ang iyang lawas, sila miabot, ug miingon nga sila nakakita ug panan-awon sa mga anghel nga nag-ingon kanila nga siya nabuhi.
24 Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
Pipila sa mga tawo kinsa miuban padulong sa lubnganan, ug nakita ang sama sa gisulti sa mga babaye. Apan wala nila siya nakita.”
25 Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
Si Jesus miingon kanila, “O buangbuang nga mga tawo ug hinay ang kasingkasing sa pagtuo sa tanan nga gipang-istorya sa mga propeta!
26 Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
Dili ba mahinungdanon ang pagsakripisyo ni Cristo niining mga butanga, ug musulod diha sa iyang himaya?”
27 Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
Sa sinugdanan gikan kang Moises ug sa tanan nga mga propeta, gipasabot ni Jesus kanila ang mga butang nga may kalabotan sa iyang kaugalingon ngadto sa tanan nga kasulatan.
28 På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
Sa dihang duol na sila sa baryo, diin sila mopadulong, si Jesus milihok ingon nga siya molakaw pagpadayon.
29 De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
Apan sila mipugos kaniya, ug miingon, “Pabilin kauban kanamo, tungod kay duol na ang gabii ug ang adlaw hapit na mahuman.” Busa si Jesus misulod ug mipabilin uban kanila.
30 Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
Kini nahitabo, sa dihang siya milingkod kauban nila aron sa pagpangaon, gikuha niya ang tinapay, gipanalanginan kini, ug gipikaspikas, ug gihatag kanila.
31 Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
Unya naablihan ang ilang mga mata, ug sila nakaila kaniya, ug siya nawala sa ilang panan-aw.
32 De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
Sila miingon sa usag-usa, “Wala ba midilaab ang sulod sa atong mga kasingkasing, sa dihang siya nakig-istorya kanato sa dalan, samtang giablihan niya kanato ang kasulatan?”
33 Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
Sila nanindog niadtong orasa, ug mibalik sa Jerusalem. Nakita nila ang napulo ug usa nga nagtigum, ug kadtong mga nikuyog kanila,
34 Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
miingon, “Ang Ginoo tinuod nga nabanhaw, ug nagpakita kang Simon.”
35 Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Busa ilang gisulti ang mga butang nga nahitabo sa ilang pagpadulong, ug kung giunsa ni Jesus pagpakita kanila pinaagi sa pagpikas sa tinapay.
36 Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
Sa dihang gihisgotan nila kining mga butang, si Jesus sa iyang kaugalingon mibarog sa ilang taliwala, ug siya miingon, “Ang kalinaw maanaa kaninyo.”
37 Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
Apan sila nangalisang ug napuno sa kahadlok, daw nakakita sila ug kalag.
38 ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
Si Jesus miingon kanila, “Nganong nasamok kamo? Nganong adunay mga pangutana nga mitungha sa inyong mga kasingkasing?
39 Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
Tan-awa ang akong mga kamot ug mga tiil, nga kini ako mismo. Hikapa ako ug tan-awa. Kay ang kalag walay unod ug mga bukog, nga sa makita ninyo anaa kanako.”
40 Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
Sa dihang gisulti niya kini, iyang gipakita kanila ang iyang mga kamot ug mga tiil.
41 Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
Sa dihang dili pa sila makatuo sa hilabihang kalipay ug pagkahibulong, si Jesus miingon kanila, “Naa ba kamoy bisag unsa nga pagkaon?”
42 De ga ham en bit stekt fisk.
Gihatagan nila siya ug sinugbang isda.
43 Den spiste han mens de så på.
Gikuha kini ni Jesus ug gikaon sa ilang atubangan.
44 Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
Siya miingon kanila, “Kaniadtong ako kauban ninyo, ako miingon kaninyo nga ang tanan nga nahisulat sa balaod ni Moises ug ang mga propeta ug ang mga Salmo kinahanglan matuman.”
45 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
Unya iyang giablihan ang ilang mga hunahuna, aron sila makasabot sa kasulatan.
Siya miingon kanila, “Kini nahisulat, nga ang Cristo kinahanglan mag-antos, ug mabanhaw pag-usab gikan sa kamatayon sa ikatulo nga adlaw.
47 Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
Ug ang paghinulsol ug pagpasaylo sa mga sala kinahanglan isangyaw pinaagi sa iyang ngalan sa tanang mga nasod, sugod sa Jerusalem.
48 Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
Kamo ang mga saksi niining mga butanga.
49 Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
Tan-awa, Akong ipadala ang saad sa akong Amahan alang kaninyo. Apan hulata didto sa siyudad, hangtod kamo masul-oban sa gahom nga gikan sa kahitas-an.”
50 Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
Unya si Jesus migiya kanila pagawas hangtod anaa na sila duol sa Bitania. Gipataas niya iyang mga kamot, ug gipanalanginan sila.
51 Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
Kini nahitabo, samtang siya mipanalangin kanila, siya mibiya kanila ug gibayaw ngadto sa kalangitan.
52 Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
Ug sila midayeg kaniya, ug mibalik sa Jerusalem sa dakong kalipay.
53 De var stadig i templet og hyllet Gud.
Sila anaa kanunay sa templo, nagapanalangin sa Dios.
