Lukas 23
1 Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.
The whole company of them rose up and brought him before Pilate.
2 Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
They began to accuse him, saying, "We found this man subverting our nation, forbidding paying taxes to Caesar, and saying that he himself is the Christ, a king."
3 Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
Pilate asked him, "Are you the King of the Jews?" He answered him, "You say so."
4 Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
Pilate said to the chief priests and the crowds, "I find no basis for a charge against this man."
5 Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
But they insisted, saying, "He stirs up the people, teaching throughout all Judea, beginning from Galilee even to this place."
6 Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”
But when Pilate heard it, he asked if the man was a Galilean.
7 Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
When he found out that he was in Herod's jurisdiction, he sent him to Herod, who was also in Jerusalem during those days.
8 Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
Now when Herod saw Jesus, he was exceedingly glad, for he had wanted to see him for a long time, because he had heard about him. He hoped to see some miracle done by him.
9 Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
He questioned him with many words, but he gave no answers.
10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.
The chief priests and the scribes stood, vehemently accusing him.
11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
Herod with his soldiers treated him with contempt and mocked him. Dressing him in luxurious clothing, they sent him back to Pilate.
12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
Herod and Pilate became friends with each other that very day, for before that they were enemies with each other.
13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.
Pilate called together the chief priests and the rulers and the people,
14 Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.
and said to them, "You brought this man to me as one that subverts the people, and see, I have examined him before you, and found no basis for a charge against this man concerning those things of which you accuse him.
15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.
Neither has Herod, for he sent him back to us, and see, nothing worthy of death has been done by him.
16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
I will therefore chastise him and release him."
(Now he had to release one prisoner to them at the feast.)
18 Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
But they all shouted out together, saying, "Away with this man. Release to us Barabbas"
19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
(one who was thrown into prison for a certain revolt in the city, and for murder.)
20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
Then Pilate spoke to them again, wanting to release Jesus,
21 Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
but they shouted, saying, "Crucify. Crucify him."
22 For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
He said to them the third time, "Why? What evil has this man done? I have found no capital crime in him. I will therefore chastise him and release him."
23 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
But they were urgent with loud voices, asking that he might be crucified. And their voices, and those of the chief priests, prevailed.
Pilate decreed that what they asked for should be done.
25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
He released him who had been thrown into prison for insurrection and murder, for whom they asked, but he delivered Jesus up to their will.
26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
When they led him away, they grabbed one Simon of Cyrene, coming from the country, and placed on him the cross, to carry it after Jesus.
27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
A large crowd of the people followed him, including women who also mourned and lamented him.
28 Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
But Jesus, turning to them, said, "Daughters of Jerusalem, do not weep for me, but weep for yourselves and for your children.
29 Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
For look, the days are coming in which they will say, 'Blessed are the barren, the wombs that never bore, and the breasts that never nursed.'
30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
Then they will begin to say to the mountains, 'Fall on us,' and to the hills, 'Cover us.'
31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
For if they do these things in the green tree, what will be done in the dry?"
32 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
There were also others, two criminals, led with him to be put to death.
When they came to the place that is called The Skull, they crucified him there with the criminals, one on the right and the other on the left.
34 Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
And Jesus said, "Father, forgive them, for they do not know what they are doing." Dividing his garments among them, they cast lots.
35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
The people stood watching. The rulers also scoffed at him, saying, "He saved others. Let him save himself, if this is the Christ of God, his Chosen One."
36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
The soldiers also mocked him, coming to him and offering him vinegar,
37 og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
and saying, "If you are the King of the Jews, save yourself."
38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.
An inscription was also written above him: "THIS IS THE KING OF THE JEWS."
39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
One of the criminals who hung there insulted him, saying, "Are you not the Christ? Save yourself and us."
40 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
But the other answered, and rebuking him said, "Do you not even fear God, seeing you are under the same condemnation?
And we indeed justly, for we receive the due reward for our deeds; but this man has done nothing wrong."
42 Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”
And he said, "Jesus, remember me when you come into your Kingdom."
43 Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
And he said to him, "Assuredly I tell you, today you will be with me in Paradise."
44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
And it was now about noon, and darkness came over the whole land until three in the afternoon,
45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
for the sun's light failed. And the veil of the temple was torn in two.
46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.
And Jesus, crying with a loud voice, said, "Father, into your hands I commit my spirit." Having said this, he breathed his last.
47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”
When the centurion saw what was done, he glorified God, saying, "Certainly this was a righteous man."
48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.
All the crowds that came together to see this, when they saw the things that were done, returned home beating their breasts.
49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
All his acquaintances, and the women who followed with him from Galilee, stood at a distance, watching these things.
50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,
And look, a man named Joseph, who was a member of the council, a good and righteous man
51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
(he had not consented to their counsel and deed), from Arimathea, a city of the Judeans, who was also waiting for the Kingdom of God:
52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.
this man went to Pilate, and asked for the body of Jesus.
53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.
He took it down, and wrapped it in a linen cloth, and placed him in a tomb that was cut in stone, where no one had ever been placed.
54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.
It was the day of the Preparation, and the Sabbath was drawing near.
55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.
The women, who had come with him out of Galilee, followed after, and saw the tomb, and how his body was placed.
56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.
They returned, and prepared spices and ointments. On the Sabbath they rested according to the commandment.
